Norsk institutt for naturforskning

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

FINN FOLK FINN PUBLIKASJONER
NYHETER

Hvorfor nås ikke bestandsmålet for bjørn?

Publisert: 25. februar 2021
Tekst: Jørn J. Fremstad

De egna leveområdene for bjørn i Midt-Norge er store nok til å nå bestandsmålet på tre ungekull i året. At en stor andel av de egna områdene ligger nær Sverige, hvor det jaktes mye bjørn, gjør det vanskelig å nå målet.

Hvorfor nås ikke bestandsmålet for bjørn?
Det meste av det egna bjørnehabitatet i Region 6 ligger i de sørøstlige delene, mot grensen til Sverige, og sørvestlige deler mot Namdalen. Her er det også mye egna habitat utenfor forvaltningsområdet, inn i Sverige og vest for E6. Det kan innebære økt risiko for at binner i disse områdene blir skutt. Foto: Alexander Kopatz, NINA

Er det størrelsen og kvaliteten på forvaltningsområdet som begrenser antall årlige ungekull av bjørn? Eller skyldes det andre årsaker, slik som beskatning og forvaltning i Norge eller Sverige?

Rovviltnemnda i Region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) ga Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å finne svarene. Forskerne har brukt analyser av leveområder fra GPS-merkede voksne binner i Det skandinaviske bjørneprosjektet, simuleringer av utviklingen til bestanden av bjørn i Skandinavia og kjente avganger av binner i Region 6 og tilgrensende områder i Sverige.

Forvaltningsområdet strekker seg fra den nordøstlige delen av Snåsavatnet til grensa mot Nordland, og det avgrenses av E6 i vest og svenskegrensa i øst. Det inneholder tre ganger så mye fjell og dobbelt så mye vann sammenlignet med hjemmeområdene til binner i svenske fjellområder.

I 2019 ble det født to kull i Region 6, altså ett under målet, mens det ble påvist 12 binner. For å sikre tre årlige ungekull må bestanden opp i 19-20 binner, og minst 8 av dem må være voksne (4 år eller eldre).

45 prosent er egna for voksne binner

– 45 prosent av forvaltningsområdet kan karakteriseres som egna areal for voksne binner. Beregningene våre viser at disse arealene bør være store nok for minst 8 voksne binner, men utfordringen er snarere fordelingen av det egna bjørnehabitatet i forvaltningsområdet, sier seniorforsker Ole-Gunnar Støen i NINA.

Det meste av det egna bjørnehabitatet ligger i de sørøstlige delene, mot grensen til Sverige, og sørvestlige deler mot Namdalen. Her er det også mye egna habitat utenfor forvaltningsområdet, inn i Sverige og vest for E6. Det kan innebære økt risiko for at binner i disse områdene blir skutt.

Kan ta over ti år å nå målet

– Fellinger i Sverige av binner som også er påvist på norsk side av grensa er sannsynligvis den viktigste årsaken til at bestanden av bjørn ikke har økt i Region 6 i perioden 2012-2017. Simuleringene våre viser at det vil ta mer enn ti år før bestanden i Region 6 er oppe i det antallet binner som er nødvendig for å sikre tre årlige ungekull, hvis Sverige opprettholder dagens avskytingsnivå langs grensa, sier seniorforsker Erlend B. Nilsen i NINA, som har gjort simuleringene.

I Sverige er det felt 23 binner innenfor en buffer på 15 kilometer fra grensen til forvaltningsområdet for bjørn i Region 6, i perioden 2011-2018. 10 av dem oppholdt seg delvis i Norge. Simuleringer av fremtidig bestandsutvikling i forvaltningsområdet for bjørn i Region 6, hvor Sverige feller tilsvarende antall binner med delvis opphold i Norge, anslår en bestand på 18 binner etter ti år.

Rask økning uten felling

Forskerne har simulert utviklingen av bestanden i Region 6, med utgangspunkt i de 11 binnene som var estimert bestand i 2011. Uten fellinger ville antall binner økt gradvis i perioden, og etter åtte tids-steg endt med 29 binner i 2019.

– Sannsynligvis vil fellinger i Sverige fortsette å påvirke den fremtidige bestandsutviklingen i de østre delene av forvaltningsområdet. For å oppnå bestandsmålet på tre årlige ungekull i nær fremtid, må i så fall antall binner øke i de vestre delene, sier Støen.

Les rapporten: Brunbjørnbinners arealbehov og betydningen av svensk forvaltning for bestandsutviklingen i Region 6​

Kontakt: Ole-Gunnar Støen og Erlend B. Nilsen

Skriv ut
AKTUELLE SNARVEIER

Rovvilt

NINAs forskning på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn

NINAGEN

Et nasjonalt kompetansesenter for DNA-basert overvåking

Naturrestaurering

Er det mulig å restaurere natur? 

Karbonlagring

Karbonopptak og karbonlagring i norske økosystemer

Miljø-DNA

DNA-spor avslører hvilke arter som lever i miljøet

Miljøovervåking

NINA overvåker flere viktige dyrebestander og økosystemer

Fremmede arter

NINA overvåker og forsker på fremmede arter

Fornybar energi

Miljøløsninger for vannkraft, vindkraft og kraftnettet

Viltkamera

Hvilke arter har NINAs viltkamera fanget opp?

FORSKERNE FORTELLER

Ferskvannsbloggen

Biologer i NINA med innsjøer, elver og bekker som arbeidsplass - en spennende verden som kanskje fremstår litt ukjent for de fleste?

Plantepressa

NINA-botanikerne blogger om smått og stort fra forskningshverdagen i botanikkens verden

Salamanderbloggen

NINA-forsker Børre K. Dervo tar deg med inn i salamanderens verden og i sin forskerverden

Rovdyrbloggen

Forskere fra NINA og NMBU presenterer små og store nyheter om forskning på store og mellomstore rovdyr i Norge

Naturligvis

En podkast om natur, miljø og forskning 

Finnes det planter i Arktis? Er lundefuglen så presis som man skal ha det til? Hvorfor er fjellreven fortsatt utrydningstruet? Og hva skjer om parasitter sprer seg i norsk natur?

Det er noen av spørsmålene vi får svar på når forskerne får utfolde seg i podkasten fra Norsk institutt for naturforskning.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: