Begrepet ‘økosystembasert skogforvaltning’ kan forstås som å innrette forvaltningen etter skogøkosystemenes struktur, funksjoner og naturlige prosesser. Men hva innebærer dette egentlig? 

For å klargjøre nærmere hva ulike internasjonale konvensjoner og organisasjoner legger i økosystembasert eller bærekraftig skogforvaltning, har vi gjennomgått sju sentrale dokumenter fra bl.a. Konvensjonen om biologisk mangfold, FNs bærekraftmål for landmiljøet, EUs biodiversitetsstrategi og skogstrategi, samt Ministerkonferansen for Europas skoger (Forest Europe). I disse dokumentene har vi funnet i alt 26 utsagn som sier noe om økologiske forhold som økosystembasert eller bærekraftig skogforvaltning bør ta hensyn til. Hvis vi ser disse utsagnene i sammenheng, kan de gruppes til ti mer eller mindre distinkte temaer.

• Ivareta økosystemers struktur og naturmangfold; ved behov forbedre deres struktur og naturmangfold og reduser tapet av naturmangfold.
• Unngå å introdusere invaderende fremmede arter og kontroller eller utrydd slike arter som alt er etablert.
• Ivareta og forbedre økosystemers funksjoner og deres naturgoder.
• Ivareta og forbedre økosystemers konnektivitet og unngå fragmentering.
• Vern økosystemer i tilstrekkelig omfang og i effektive nettverk.
• Ivareta og forbedre økosystemers evne til å hente seg inn etter forstyrrelser (resiliens) og motstandsdyktighet (robusthet) mot slike forstyrrelser.
• Ta hensyn til økosystemenes naturlige variasjon i tid og rom og grensene for deres naturlige økosystemdynamikk.
• Ta hensyn til mulige effekter på økosystemer, både i skog og andre økosystemer, som ikke skal omfattes av aktuelle forvaltningstiltak.
• Legg til grunn et langtidsperspektiv på forvaltningen. 
• Ta hensyn til og tilpass forvaltningen til økosystemenes naturgitte forstyrrelser og endringer ved et føre-var-perspektiv. 

For å undersøke i hvilken grad dagens forvaltning av boreal skog i Norden tilfredsstiller kravene til økosystembasert forvaltning, kan vi dels undersøke om offentlige planer og rapporter om skogforvaltningen reflekterer en prioritering av de ulike utsagnene ovenfor. Dette kan for eksempel vises i landenes rapportering til konvensjonen om biologisk mangfold eller i deres handlingsplaner for biologisk mangfold, så vel som i strategidokumenter for skogforvaltningen.

Kanskje viktigere er det å undersøke i hvilken grad dagens økologiske tilstand i skogen viser om kravene til økosystembasert forvaltning er ivaretatt. Dette kan vi vurdere ved å dokumentere hvordan økosystemstrukturen, funksjonene og dynamikken i tid og rom i dagens skog sammenfaller med eller avviker fra tilsvarende forhold i naturskog. Som grunnlag for å vurdere dette, finnes bl.a. publisert forskning om naturskogens struktur, funksjoner og dynamikk, vurderinger av skogens økologiske tilstand, og i hvilken grad artsmangfoldet og økosystemene er truet. En foreløpig vurdering tyder på at dagens skogforvaltning avviker i betydelig grad fra økosystembasert forvaltning. Dette vil bli dokumentert i større detalj i siste del av Ecoreal-prosjektet. 

Norsk skogbruk reguleres hovedsakelig av skogbruksloven. Det er en produksjonslov med få og vage bestemmelser om miljøhensyn. Lovens bærekraftforskrift henviser til private sertifiseringsordninger som miljømyndighetene har liten innflytelse på. Både plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven har en uklar status når det gjelder skogbruk. Større skogbrukstiltak burde trolig vært gjenstand for konsekvensutredning i henhold til EU-direktiver som også gjelder i Norge. Det er behov for en grundig gjennomgang av lovverk og andre bestemmelser som regulerer norsk skogbruk, hvis vi skal ha ambisjoner om å forvalte skogen for andre formål enn tømmerproduksjon. Det er også nødvendig for å sikre transparens og medvirkningsmuligheter, herunder meningsfull klageadgang for berørte interesser.

Et kjernetema i ECOREAL er makt og maktkamper i skogsektoren, og forholdet mellom kunnskap, styring og politikk. Disse temaene må sees i sammenheng, og det har vi valgt å gjøre ved å i hovedsak følge et kunnskapssosiologisk spor. Til nå har vi særlig lagt vekt på hvordan ulik kunnskap om biologisk mangfold i skog produseres, forankres på organisatorisk og institusjonelt nivå, og brukes i beslutningsprosesser.

Vi har skrevet to vitenskapelige artikler om kartlegging av biologisk mangfold. Ulike metoder for kartlegging gir ulikt empirisk grunnlag for kunnskapen som produseres. Dermed kan valg av kartleggingsmetodikk få betydning for den praktiske forvaltningen av skogen. Artikkelen “Segmented forest realities: The ontological politics of biodiversity mapping” handler nettopp om kartlegging av miljøverdier i skogbrukssammenheng, og ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Science & Policy i september, 2022. Artikkelen viser hvordan MiS-metoden utkonkurrerte Siste sjanse-metoden (SiS) i en maktkamp om kontroll over miljøkartlegging i skogbruket. Artikkelen illustrerer hvordan metodene er og var forskjellig innrettet, både med hensyn til hva de vektla i selve kartleggingen, og hvordan resultater fikk ulike konsekvenser for beslutninger. Artikkelen viser også hvordan metodene var knyttet til ulike aktører, med ulike interesser i skogforvaltning. Mer spesifikt dokumenteres det at skogbrukssegmentet, en konstellasjon av aktører tilknyttet skogbruket, konkurrerte mot miljøsegmentet, en gruppe aktører fra miljøorganisasjoner og biologer, for å få kontroll over kartlegging av miljøverdier i skogbruket. Artikkelen argumenterer for at de to konkurrerende metodene på subtile måter produserte kunnskap som tjente interessene til aktørene som støttet dem. Artikkelen konkluderer med at MiS’ seier over SiS bidro til at det etablerte skogbruket beholdt kontrollen over forvaltningen av skogen.

Artikkelen “Warranty for a better world? The politics of environmental knowledge in bioeconomic sustainability certificates” er publisert I det vitenskapelige tidsskriftet Ambio - A Journal of Environment and Society. Denne artikkelen tar for seg kunnskapsbruken i sertifiseringsordninger for bærekraft i det som gjerne kalles bioøkonomien, som inkluderer skogbruk. Artikkelen viser at det kan være konflikt og ulike meninger om hvilken kunnskap som skal ligge til grunn for slike sertifiseringer, og dermed på hvilket grunnlag det skal avgjøres om visse produksjonspraksiser basert på naturressurser er bærekraftig eller ikke. På bakgrunn av dette argumenterer artikkelen for at sertifiseringsordninger for bærekraft knyttet til bioøkonomi ikke bør behandles som objektive og nøytrale standarder av beslutningstagere i politikk og forvaltning, forskere og andre. I stedet bør de politiske aspektene og implikasjonene som ligger innbakt i ordningene, og i kunnskapen som brukes av dem, løftes fram og diskuteres eksplisitt. Artikkelen analyserer utviklingen av PEFC-standarden i Norge som et eksempel.

Artikkelen “Evidence-based policy and ontological multiplicity: The case of Nature type mapping” er til vurdering i det vitenskapelige tidsskriftet Global Environmental Change. Artikkelen handler om naturtypekartlegging, en form for registrering av miljøverdier som skiller seg både fra MiS og SiS. Dette er en satsing som er del av miljømyndigheters arbeid med å etablere en kunnskapsbasert forvaltning av natur for å stanse tap av biologisk mangfold. Artikkelen viser at det også i offentlig miljøforvaltning har foregått en strid for å kontrollere naturkartlegging, som har mye til felles med maktkampen mellom SiS og MiS i skogbruket. To sentrale likheter består i at aktører også her har kjempet om innflytelse over kunnskapsproduksjonen, og at skillelinjen mellom kartlegging og forvaltning har vært trukket på forskjellige måter. Artikkelen argumenterer for at mens konseptet om kunnskapsbasert forvaltning antar at det finnes én type kunnskap for slike formål, viser striden om Naturtypekartlegging at det finnes flere typer kunnskap, særlig representert ved de to ulike grunnlagene for kartlegging; DN-håndbok 13 og NiN-systemet, og at disse har ulike politiske implikasjoner.

ECOREAL har i tillegg bidratt til artikkelen «A joint climate and nature cure: A transformative change perspective» som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Ambio - A Journal of Environment and Society. I denne artikkelen problematiseres effektene klimatiltak i skogsektoren og andre sektorer har på naturmangfold. Artikkelen argumenterer for en bedre integrering av politikk knyttet til klimaendringer og naturmangfold, slik at negative effekter av klimatiltak på naturmangfold kan minskes.

Ytterligere tre artikler er under utarbeidelse rundt disse temaene. Funn fra disse vil bli oppdatert fortløpende.

I ECOREAL forsker vi også på forholdet mellom økonomi og skogforvaltning. Vi har blant annet mål om å kartlegge, beskrive og fylle kunnskapshull når det gjelder verdien av skog og skogen sine økosystemtjenester i Norge, samt å undersøke myndighetsstrukturer, styringsprosesser, og økonomiske virkemidler som påvirker forvaltning skogøkosystem i Norge.  

 Artikkelen “Ecosystem services from urban forests: The case of Oslomarka, Norway»  gjennomfører en tverrfaglig og helhetlig vurdering av økosystemtjenester fra Oslomarka. Bynære skoger, som Oslomarka, bidrar med flere økosystemtjenester for byboere, som blant annet vann, muligheter for rekreasjon og turisme, klimaregulering, og habitat for biologisk mangfold. Artikkelen tar for seg historiske endringsdrivere som har formet bruk av skogen og skogøkosystemets tilstand. Økosystemtjenester fra Oslomarka blir betegnet og målt, og artikkelen vurderer også hvordan trender i disse økosystemtjenestene har utviklet seg de siste 50 årene. Artikkelen finner at institusjonelle, teknologiske og kulturelle faktorer er de viktigste endringsdriverne - som samlet har formet dagens sammensetning av økosystemtjenester. Artikkelen identifiserer også ti sentrale økosystemtjenester (og tre tilleggstjenester), og peker på at ferskvann og muligheter for rekreasjon og turisme er spesielt viktig for lokalbefolkningen i Oslo. Resultatene viser også at forsynende tjenester og habitattjenester har blitt redusert de siste femti årene, mens karbonbinding og lagring har økt. Kulturelle økosystemtjenester har også økt, samtidig som det har vært store endringer i sammensetning av de kulturelle tjenestene. Samlet sett avdekker artikkelen den vesentlige betydningen av økosystemtjenester fra Oslomarka har for lokalbefolkningens velvære. 

I artikkelen “Forest ecosystem services in Norway: Trends, condition, and drivers of change (1950–2020)»  gjøres en biofysisk vurdering av trender, tilstand og endringsdrivere for skogøkosystemtjenester i Norge fra 1950 til 2020. Artikkelen finner at bestandskogbruk (med flatehogst), storskala skogplantingingstiltak, og infrastrukturutbygging (f.eks. veier og fritidsboliger), har vært de viktigste direkte endringsdriverne som har påvirket norske skogøkosystem gjennom denne perioden. Samtidig har dyptgående endringer i norsk økonomi bidratt til å forme trender i kapasitet og bruk av skogøkosystemtjenester de siste 70 årene. Gjennom et samfunnsmessig skifte fra primær til tertiær sektor, samt mekanisering av skogbruket, har økonomiske og materielle relasjoner mellom skog og lokalsamfunn blitt svekket. Generelt har folks primære forhold til skog endret seg bort fra næringsvei og mer i retning av rekreasjon. Artikkelen peker også på at skogforvaltningen i Norge i stor grad har favorisert forsynende økosystemtjenester, på bekostning av støttende tjenester og enkelte kulturelle tjenester og regulerende tjenester. Som et resultat av dette, har norske skoger sterk kapasitet til å levere forsynende tjenester (som tømmer), mens den generelle økologiske tilstanden er relativt dårlig. Generelt utvikler artikkelen en tilnærming egnet til å identifisere og forklare trender i økosystemtjenester på nasjonalt nivå, over en lengre periode. Det blir argumentert for at vekst i skogareal og biomasse er utilstrekkelige indikatorer for bærekraftig skogforvaltning, og at fremtidig skogpolitikk vil dra nytte av mer helhetlig kunnskap om skogens økologiske tilstand, motstandskraft mot klimaendringer og sosiokulturelle bidrag til velferd og livskvalitet. 

Vi arbeider også med en artikkel der vi undersøker hvordan institusjoner og maktdynamikker i norsk skogforvaltning bidrar til å fremme eller hemme ulike verdier knyttet til skog. Først bruker vi en spørreundersøkelse, distribuert blant innbyggerne i 10 distriktskommuner, til å undersøke hvilke skogøkosystemtjenester lokalbefolkningen setter høyest. Vi undersøker også hvilke verdier (instrumentelle, iboende, eller relasjonelle) som knytter seg til disse ulike økosystemtjenestene, og hvordan preferanser varierer med blant annet kjønn og skogeierskap. Videre gjør vi en analyse av hvilke verdier som blir fremmet eller hemmet i "verdiartikulerende institusjoner" som påvirker beslutninger knyttet til enten i) skogbrukspraksis eller ii) utbygging i skogområder. Verdiartikulerende institusjoner er i denne sammenheng regler som definerer hvilke verdier som får komme til uttrykk, og hvordan. Eksempler på slike institusjoner er nytte-kostanalyser, konsekvensutredninger, skogbruksplaner, og krav til medvirkning i kommunale planprosesser. Her retter vi fokus mot hvilke muligheter slike institusjoner gir med tanke på innbyggerdeltakelse og representasjon av et mangfold av aktører og verdier.  

Som del av ECOREAL sitt arbeid med økonomi og skogforvaltning blir det også arbeidet med to masteroppgaver i 2022-2023 (ved internasjonale miljø- og utviklingsstudier, NMBU). Den ene masteroppgaven undersøker norsk skogforvaltning, med et særlig fokus på ulike resursregimer (gjennom case-studier). Den andre masteroppgaven handler om ordningen med "frivillig vern" av skog i Norge.

Masteroppgave i helsefremmende arbeid ved Universitet i Sørøst-Norge skrevet med tilknytning til ECOREAL

I dette prosjektet undersøkes livskvalitet knyttet til skogsnatur og flatehogst. Problemstilling: Hvordan beskriver innbyggere hva flatehogst betyr for deres livskvalitet og helse? Forskningsspørsmål: 1. Hva betyr skog for livskvalitet? 2. Hvilke perspektiver av betydning for helse vektlegger innbyggerne når de snakker om erfaringer med flatehogst? 

Resultatene baserer seg på et utvalg med et bevisst forhold til naturverdier i skog. Deltakerne hadde opplevd flatehogst av skog de hadde et forhold til. Med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming ble seks individuelle intervjuer gjennomført, og intervjumaterialet analysert med kvalitativ innholdsanalyse. 

Teori om empowerment, og koblingen natur og well-being, ligger til grunn for perspektiver på nærmiljø og helse. Følelser rundt tap av natur undersøkes i lys av begrepene solastalgia og stedsidentitet. Well-being og økologisk sorg drøftes også i lys av filosofisk litteratur og naturbeskrivende skjønnlitteratur. 

I denne undersøkelsen fremmet skogen rekreasjonsprosesser som bidro til opprettholdelse av jobb- og hverdagsliv. Gammelskogens kvaliteter var høyere verdsatt enn plantet monokultur. Nyanser kom også frem, der innslag av kulturskog var akseptabelt. Skogsrom, som skjulte menneskeskapte installasjoner, var verdifulle. Sorgreaksjoner etter flatehogst påvirket well-being betydelig, delvis med opphav i det personlige tapet, delvis på vegne av naturen og bekymring for livsgrunnlaget. Enkelte fordeler ved flatehogst ble omtalt, eksempelvis utsikt. En oppfatning av at følelser rundt naturtap ble underkommunisert kom frem. Deltakerne hadde handlekraft på vegne av naturen og egenhelsen. Manglende medvirkningsmuligheter vanskeliggjorde innflytelse på hogst i eget nærmiljø. Det var aksept for ressursuttak fra skogen. Et partnerskap, der innbyggernes kunnskap om skogsnaturens betydning for livskvalitet anerkjennes og inkluderes, kan utvikle helsefremmende politikk som stimulerer skogforvaltningssystemer som opprettholder helseverdier og økosystemer.

Et møte vi kalte Dialogforum avholdt i mai 2022 med bred deltakelse fra skogbruk, forskning og organisasjoner. Her rettet vi søkelyset mot barrierer og muligheter for alternative driftsformer i skogbruket, altså andre måter å drive skogen på enn bestandsskogbruk med flatehogst og plantning av monokulturer. 

Vi innledet samlingen med presentasjoner av resultater fra ECOREAL innen temaene økosystemforvaltning, lovverk og økonomi. Presentasjonene ble fulgt av gruppearbeid i dialogforumets andre del, før tre eksterne deltakere med ulik bakgrunn fikk avslutte med egne presentasjoner. Dialogforumet og diskusjonene der er oppsummert i en egen NINA-rapport: «Oppsummering fra dialogforum om mulighetsrommet for ulike driftsformer i skogbruket. 30. mai 2022. NINA Rapport 2181».

Her gir vi en kort oversikt over resultater fra gruppearbeidet, der hensikten var å diskutere behov, forutsetninger, barrierer og muligheter for alternative driftsformer. Dette innebar både å se på dagens situasjon i skogbruket, samt å stake ut mulige veier for skogpolitikken og den praktiske skogsdriften for fremtiden. 

Hvor omfattende er behovet for alternativer til bestandsskogbruket?

Behovet for alternative driftsformer må sees relatert til ulike samfunnsmessige mål, blant annet driftslønnsomhet, ivaretakelse av naturmangfold, økt bruk av tre som materiale, og/ eller økt opptak og lagring av karbon i skog. Det var delte oppfatninger om hvorvidt og hvordan alternative driftsformer kan dekke de ulike behovene, og deltagerne gav uttrykk for ulike synspunkt på kunnskap om økologi, økonomi og verdier. Det var likevel bred enighet om at behovet for å ivareta naturmangfold var et særlig viktig argument for å vurdere alternative driftsformer, samtidig som flere også argumenterte for at overgang til lukka hogster kan styrke økonomisk bærekraft på sikt. Videre pekte mange på at behovet for endring i skogen er større enn spørsmålet om driftsformer, samtidig som det også ble argumentert for at etterspørselen etter alternative driftsformer er større enn «tilbudet».

Hvor egner ulike driftsformer seg best?

Det var svært varierende synspunkt på hvor ulike driftsformer egner seg best. Argumentene varierte fra i) at lukka hogster er uegna på de fleste areal i norske skoger, til ii) at plukkhogst/ lukka hogst er egna på lav og middels bonitet, og iii) at store deler av Norge er egna for et mangfold av driftsformer. Det ble også påpekt at bestandsskogbruket er godt egna som skogbruksmodell en del steder (der hvor dette ble vurdert som mer «økologisk riktig»).

Hva er de viktigste barrierene mot alternative driftsformer?

Gruppearbeidet pekte på flere viktige barrierer mot alternative driftsformer, blant annet at: i) et ensidig fokus på volum og råstoff hindrer differensiering i pris for tømmerkvalitet, ii) det er mangel på kunnskap om flere aspekter knyttet til omlegging, langsiktige resultater og lønnsomhet, iii) man over tid har tapt viktig kunnskap, kompetanse og praktiske fasiliteter for alternative driftsformer, iv) dagens regelverk er lite treffsikkert, og v) kulturen innenfor skogbruket gjør det utfordrende å få gjennomslag for nye driftsformer.

Hva trengs for å overvinne disse barrierene?

Det trengs tiltak for å øke lønnsomheten knyttet til alternative driftsformer, blant annet gjennom i) økt fokus på tetthet i virke, ii) betaling basert på tørrvekt av tømmer, iii) mer bruk av tømmermerking, og iv) utvikling av markedsrelaterte løsninger som differensierer på kvalitet og miljøhensyn (med inspirasjon fra tilsvarende markedsløsninger innenfor matproduksjon). Det var bred enighet om at nasjonale myndigheter bør ta en mer offensiv rolle i å legge til rette for alternative driftsformer, gjennom dreining av statlige virkemidler, oppdatering av lovverk, og ved å styrke kunnskap, kompetanse og kommunikasjon på området.

Arbeidspakke 1 har som hovedmål å undersøke i hvilken grad de ulike sidene ved økosystembasert forvaltning fanges opp i dagens nordiske forvaltning av skogøkosystemene. Den første delen av arbeidet omfatter å analysere hva økosystembasert forvaltning innebærer i økologisk forstand, dvs. hvordan begreper brukt om økosystembasert forvaltning kan forstås som konkrete egenskaper ved økosystemenes ulike strukturer og funksjoner (for eksempel karbonlagring) i form av indikatorer for skogens økologiske tilstand. Deretter vil vi vurdere i hvilken grad og hvordan dagens forvaltning av skog forholder seg til disse økologiske egenskapene, og hvilke typer av slike egenskaper som i liten grad blir ivaretatt gjennom forvaltningen av skogen. Deretter vil vi se om kunnskap og data om de ulike egenskapene ved skogens økologiske tilstand er tilgjengelig i hensiktsmessig form, eller om slik kunnskap mangler eller ikke er gjort tilgjengelig. Endelig vil vi vurdere om tilgjengelig kunnskap om de ulike egenskapene ved skogens økologiske tilstand faktisk blir tatt i bruk i forvaltningen av skog i ulike sektorer.