Transforest - restaurering av edelløvskog

Prosjektet Transforest fokuserer på den viktige edelløvskogen. Den er svært artsrik og huser mange sjeldne og rødlistede arter – men arealet med edelløvskog er kraftig redusert, og det er et stort behov for restaurering. 

I Norge og mange andre land er en del av jordbrukslandskapet i ferd med å gro igjen med skog. Selv om skogen var den opprinnelige vegetasjonen i det meste av Europa, inkludert Norge, er det ikke gitt at disse «gjengroingsskogene» av seg selv returnerer til en tilstand som både er gunstig for det biologiske mangfoldet og som settes pris på av mennesker. Klimaendringer og innførte sykdommer på flere treslag påvirker også hvordan skogen blir seende ut, og det er behov for å teste ulike alternativer for skogskjøtsel med tanke på å fremme både virkesproduksjon og andre verdier.

Finner godene av restaurering    

I dag er det mye snakk om ulike naturgoder (såkalte økosystemtjenester), og TransForest vil undersøke om naturgoder i form av biologisk mangfold, pollinering, rekreasjon og virkesproduksjon kan kombineres gjennom restaurering av halvåpen skog med edelløvtrær. Vi fokuserer på blandingsskog der gran og bjørk tas ut og edelløvtrærne spares.  

Edelløvskog tåler klimaendringene og sikrer mangfold

De varmekjære edelløvtrærne har flere fordeler i framtidens skoger sammenlignet med gran. De trives bedre i et varmere klima og er mer stormsterke. I tillegg kan storm og tørkeperioder med påfølgende barkebilleangrep skape problemer for grana. Men det viktigste argumentet for å framelske edelløvskog handler om det biologiske mangfoldet. Edelløvskog er en svært artsrik skogtype som huser mange sjeldne og rødlistede arter – men arealet med edelløvskog er kraftig redusert, og det er et stort behov for restaurering.  

Tester restaureringsmetoder

Vi vil teste om vår restaureringsmetode kan fungere, samtidig som det første uttaket av virke kan gi en viss inntekt til grunneieren. For videre skjøtsel er imidlertid det økonomiske utbyttet trolig begrenset, og vi studerer om og eventuelt hvilke tilskuddsordninger som må på plass for å få grunneiere interessert i denne formen for kombinert bruk og restaurering.  

Forskerne jobber i tre arbeidspakker

1: BIOMANGFOLD

Her undersøker vi det biologiske mangfoldet i «gjengroingsskogene» og hvordan biomangfoldet påvirkes av et selektivt uttak av gran og bjørk.

For å undersøke det biologiske mangfoldet i «gjengroingsskogene», registrerte vi i 2016 forekomsten av planter, sopp på død ved og lav, samt plantesykdommene eikemeldugg og askeskuddsyke, på hver lokalitet. I tillegg satte vi ut insektfeller på 8 utvalgte lokaliteter.  

Totalt har vi funnet:  

• Planter: 172 arter, hvorav to er rødlistede  
• Sopp på død ved: 255 arter, hvorav to rødlistede, tre nye for Norge og to nye for Sverige  
• Lav på asketrær: 61 arter, hvorav én ny for Norge  
• Blomsterfluer: 48 arter  
• Biller: 261 arter  
• Sommerfugler: 233 arter 

Funnene av planter, sopp og lav ble oppsummert i nyhetsbrevet, og artsregistreringene er tilgjengelige på internett via Artskart.

2:ØKONOMI, CO2-BUDSJETT OG SOSIALE EFFEKTER

I arbeidspakke to studerer vi økonomi, CO2-budsjett og sosiale effekter. Vi har blant annet beregnet det økonomiske resultatet av tynningen både i Norge og Sverige. Beregningene er basert på data innsamlet fra grunneierne og de som har utført tynningene. Vi har også gjennomført intervjuer med grunneiere. De var opptatt av og uttrykte ønske om å ta vare på biologisk mangfold i den aktuelle edelløvskogen. De var positive til forbedret estetikk og tilgjengelighet som følge av tynningen. Dette inkluderte ønske om å gjøre edelløvskogene-områdene tilgjengelig for andre, og å kunne opplyse dem om kvalitetene i området, for eksempel naturmangfoldet.

Vi kommer også til å jobbe med klimaregnskap og ulike scenarier for forvaltning av områdene.

3: POLICY OG VIRKEMIDLER

Forskerne undersøker politikkutforming og virkemidler.  Vi gjør blant annet analyser av politiske dokumenter og tilhørende prosesser. Vi har blant annet gjennomført intervjuer med representanter for jordbruk, skogbruk, miljøvern (nasjonalt nivå) og kommunal planlegging. Et funn er at temaet edelløvskog og deres biologiske mangfold i liten grad synes å være inkludert i stortingsmeldinger om vern, biologisk mangfold, i høringer og debatten ellers.