Overlevelse i havet

Overlevelse i havet

NINA overvåker sjøoverlevelse hos laks i fem elver gjennom PIT-merking av smolt og registrering av tilbakevandrende voksenlaks med antennesystemer.

PIT-telemetri er elektronisk sporing av individuelt merket fisk. Merket laks kan registreres av PIT-antenner montert nær utløpet av elva under ned – og oppvandring. Dette innebærer at presmolt eller smolt først må fanges og merkes med indre PIT-merker med en gitt id.

Hvilken fangstmetode vi velger avhenger av vassdragets terrengforhold, størrelse og tilstand, men vi kombinerer ofte elektrofiske og nedvandringsfeller (eksempelvis smoltskruer og fiskeruser). Fangst av pre-smolt med elektrofiske og utvandrende smolt med feller kan ved god fangsteffektivitet gi verdifull informasjon om antallet utvandrende smolt for et gitt år.

Sylte

Sylte - Moaelva - Møre og Romsdal

De siste 10 årene er det bare fisket flere laks i Surna og Driva i Møre og Romsdal enn i dette vassdraget. 

Sylte-/Moaelva er et relativt lite vassdrag 3 km sørvest for Elnesvåegen i Møre og Romsdal. Det består av to greiner, Moalelva og Rødalselva, som løper sammen 1,4 km fra sjøen. Moaelva er viktigst for laksefisket.Vassdraget er en utpreget flomelv med stor variasjon i vannføring. Raske vannstandsendringer er vanlig. Mye nedbør, særlig kombinert med snøsmelting, kan gi store flommer, mens lengre tørkeperioder på sommeren kan føre til svært liten vannføring.

  • Gytebestandsmål: 406 kg hunnlaks i Syltelva (beregnet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)
  • I snitt er det estimert 1090 laks tilbake i vassdraget per år for perioden 2008 - 2012
  • Snittvekten på laks fanget i sportsfisket: 1,7 kg
  • Høyeste innrapporterte fangst av laks: 2453 kg (1684 stk.) i 1989 (men 1979 regnes lokalt som et bedre år med fangst på minimum 1735 stk. laks)
  • Laveste registrerte laksefangst: 136 kg laks i 1997 (102 stk)
  • Største fisk fisket i nyere tid:12,5 kilo (112 cm) i 1983

De siste 10 årene (2008-2017) har gitt relativt gode sportsfiskefangster (605 laks pr. år), samtidig som gytebestanden har vært gode. I denne perioden er det bare fisket flere laks i Surna og Driva i Møre og Romsdal.

  • Gyteperiode laks: I hovedsak 15.oktober - 15. november
  • Gyteperiode sjøørret: Fra slutten av september

I hvor stor grad laksen tar i bruk hele vassdraget under gyting ser ut til å variere med antall laks, vannføring og forekomsten av oter. I perioder med lite vannføring trekker laksen nedover vassdraget til større og tryggere standplasser. 

Vigda

Vigda - Trøndelag

Vigda er et vassdrag hvor bestandene av laks og sjøørret er godt undersøkt.

Vigda er et lite vassdrag som munner ut i Buvika i Skaun kommune. Laks og sjøørret kan gå opp til Rakbjørgfossen ca. 9,3 km fra sjøen. Vigda er regulert, og det er en PIT- målestasjon ved utløpet av Ånøya. Bestandene av laks og sjøørret i vassdraget er godt undersøkt.

  • Gytebestandsmål: 309 kg hunnfisk (satt av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)
  • Gjennomsnittlig antall laks estimert for perioden 2008-2012: 440 individer
  • Gjennomsnittsvekt i perioden 2008-2012: 1,5 kg.

For perioden 2015-2017 har antall laks tilbake til elva variert mellom ca 500 i 2016 til over 1000 i både 2015 og 2017 (estimert basert på gytefisktellinger).

Kongsfjordelva

Kongsfjordelva - Finnmark

Kongsfjordvassdraget er et mellomstort vassdrag med en lakseførende elvestrekning på omtrent 20 km.

Vassdraget har ingen innsjøer i hovedelva, men den har et par større kulper hvor hundrevis av laks kan samle seg før gyting. Elva er regulert, og de omlag 4 øverste kilometerne av den anadrome strekningen brukes ikke lengre av laks på grunn av for liten vannføring til at gytefisk kan vandre opp.

  • Gytebestandsmål: 1102 kg hunnlaks (beregnet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)
  • Gjennomsnittlig antall laks tilbake i elva estimert for perioden 2008-2012: 1600 individer
  • Snittvekt 2008-2012: 2,8 kg

Gaula i Sunnfjord

Gaula i Sunnfjord - Sogn og Fjordane

Nedre deler av Gaula er ei god lakseelv, og den har en lakseførende strekning på 14,5 km.
Gaula er et middels stort vassdrag som har sitt utløp innerst i Dalsfjorden i Sogn og Fjordane. Nedre deler av Gaula er ei god lakseelv, der den lakseførende strekningen er 14,5 km og rekker til Fossfossen litt øst for Sande. Det er etablert flere laksetrapper for å få laksen opp i elva.

  • Gytebestandsmål: 1443 kg hunnlaks i Syltelva (beregnet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)
  • I snitt er det estimert 1500 laks tilbake i vassdraget per år for perioden 2008 - 2012

Imsa

Imsa - Rogaland

Imsa er ei lita elv. Det er flere store innsjøer i Imsvassdraget, men laksefisk kan bare vandre 1 km oppover til ei sperre i utløpet av den nederste innsjøen, Liavatnet. Imsa utgjør en del av NINA Forskningsstasjon, Ims, som er NINAs forskningsstasjon for forskning på laksefisk. Dagens hovedmål med stasjonen er å skaffe kunnskap om forhold knyttet til forvaltning av de ville laksestammene. Forskningsstasjonen ble etablert i 1978, og det ble etablert ei permanent fiskefelle som fanger all opp- og nedvandrende fisk 150 m ovenfor utløpet av elva allerede i mai 1975. Forskningsstasjonens settefiskanlegg henter vann fra Liavatnet, og det er årsaken til at anadrome laksefisk hindres med ei sperre fra å gå opp i vatnet. Alt fiske i elva og i munningsområdet er forbudt.

All fisk som passerer fella i Imsa veies og måles. Utvandrende fisk merkes og merkenummer avleses på merket fisk som passerer fella. I perioden 2010-2014 ble det i gjennomsnitt registrert 1513 naturlig produsert laksesmolt i nedgangsfella. I settefiskanlegget produseres det et betydelig antall laksesmolt av flere forskjellige stammer, inkludert Imsa-stamme, og grupper av disse merkes og settes ut nedenfor fella i Imsa i forskningsøyemed. Gjenfangster registreres i fella, men bare naturlig produsert fisk slippes vanligvis videre oppover i Imsa.

Kontakt

Publikasjoner

Lakseregisteret

Miljødirektoratet bruker Lakseregisteret som kunnskapsbase i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. 

Her finner du informasjon om 1300 elver og tilhørende sjøregioner.

Søk i lakseregisteret

Les mer

NINA overvåker sjøoverlevelse hos laks i fem elver gjennom PIT-merking av smolt og registrering av tilbakevandrende voksenlaks med antennesystemer.

I disse fem vassdragene er det installert PIT-antennesystemer for å overvåke laksens overlevelse i havet.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: