Sammen med Forsvarbygg har NINA gjennomført tidenes største norske restaureringsprosjekt. Og ved inngangen til FN’s tiår for naturrestaurering er resultatet fra Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell et viktig eksempel på at summen av samarbeid, vitenskapelig kunnskap og praktiske erfaringer nøkkelen til vellykket, storskala restaurering.
Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell startet i 1999, da Stortinget vedtok å legge ned skytefeltet og ga Forsvarsbygg i oppdrag å gjennomføre Norgeshistoriens største restaureringsprosjekt. Stortinget ønsket; en betydelig naturverngevinst, framtidig vern, tilbakeføring til sivil bruk, tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand og bygge kunnskap med overføringsverdi.
NINA ble tidlig med som faglig rådgiver i prosjektet på tema naturrestaurering og gjenvekst etter naturinngrep. Forskerne har også jobbet med planleggingen og gjennomføringen av restaureringstiltakene. NINA har evaluert og dokumentert resultatene i flere vitenskapelige publikasjoner, og resultatene viser blant annet hvor mye CO2 vi faktisk kan spare på å restaurere ulike typer natur!
FAKTAARK: 25 000 vier plantet i Hjerkinn skytefelt
FAKTAARK: Vegetasjonen etablerer seg godt på restaurerte arealer i Hjerkinn skytefelt
– Resultatene som er oppnådd skyldes både aktive restaureringstiltak og naturens egen evne til gjenvekst, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Da prosjektet startet var ikke naturrestaurering på dagsorden, men forskerne har brukt de enorme mulighetene som lå i Hjerkinn-prosjektet til å utvikle ny kunnskap og nye metoder for naturrestaurering. I tillegg har hele 10 mastergradsoppgaver blitt gjennomført med veiledning fra NINA-forskere.
Så når prosjektet avsluttes i 2020 akkurat i det vi går inn i FNs tiår for naturrestaurering, står vi faktisk med en kunnskapspark som er betydelig styrket i Norge.
Les også: Slik jobbet de for å måle resultater i Norges største restaureringsprosjekt.
Hjerkinn PRO er god startkapital for det løftet som skal skje for naturrestaurering i Norge og internasjonalt i årene som kommer.
Og det er spesielt to forhold gjør erfaringene fra Hjerkinn PRO spesielt verdifulle:
1. den lange varigheten av prosjektet har gjort det mulig å lære av gode og dårlige erfaringer
2. det har hele vegen vært fokus på å bygge systematisk kunnskap i skjæringsfeltet mellom vitenskap og praktisk erfaring
Forsvarsbygg har ansvaret for restaureringen på Hjerkinn og har samarbeidet tett med NINA gjennom hele prosjektet, og det tette samspillet mellom byggherre, forskning og entreprenører har blitt lagt merke til i mange sektorer og i internasjonale fagmiljøer. NINA og Forsvarsbygg har ved flere anledninger presentert Hjerkinn-prosjektet på internasjonale restaureringskonferanser, sist på verdenskonferansen i Cape Town.
– Status 17 år etter at forsøket startet viser at vegetasjonen etablerer seg godt og at bruk av frø eller gjødsel er overflødig, sier Hagen.
Behovet for å planlegge godt, viktigheten av å bruke både erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, behov for tydelige mål og å evaluere resultatene er noe som er felles for alle restaureringsprosjekt, og i 2017 kom en delegasjon fra Kina for å lære av prosjektet da de skulle opprette nasjonalparken «Giant Panda National Park».
Les mer om NINAs arbeid innen restaureringsøkologi
Kontaktperson i NINA: Dagmar Hagen
Transplanting turfs to facilitate recovery in a low-alpine environment — What matters? Mehlhoop, A.C., Evju, M. & Hagen, D.2018. Applied Vegetation Science 1-11
To seed or not to seed in alpine restoration: introduced grass species outcompete rather than facilitate native species. Hagen, D., Hansen, T.-I., Graae, B.J. & Rydgren, K. 2014. Ecol. Eng.
Using short-term monitoring data to achieve goals in a large-scale restoration. Hagen, D. & Evju, M. 2013.Ecology & Society 18(3): 29.
Planter «Grønt kurs» i anleggsbransjen
Fra veg til villmark: små tuer kan gjøre stor forskjell
Plukke blomster med gravemaskin
Om å kle fjellet – og litt om grønne menn
Samarbeid bringer naturen tilbake
Hvordan kan erfaringer fra Hjerkinn hjelpe kjempepandaen?
Åpning av utvidet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
Sårbarhetsvurdering i norske verneområder
Hva: FN har bestemt at 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer. Naturrestaurering er tiltak for å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret.
Hvorfor: Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. Naturmangfold og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.
Hvordan: FN har en strategi for tiåret som beskriver hva som trengs for å skape en global restaureringskultur. Hovedbudskapet er forståelse, politisk vilje og kunnskap om løsninger. Ett viktig poeng er at man både må bevare og restaurere natur. Norge skal også følge opp den globale strategien, og Naturrestaureringskonferansen er et viktig bidrag for å dele og fremheve bredden av kunnskap vi har i Norge.
FNs bærekraftmål nr 15 handler om å beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, og å sikre artsmangfoldet. For å nå dette målet må Norge øke innsatsen for å restaurere skadede økosystemer og forhindre ødeleggelse av natur. Det trengs en dugnad på tvers av sektorer, fagfelt og tradisjoner. Naturrestaurering handler om politikk, forvaltning, forskning og praktiske løsninger. Kunnskap- og erfaringsformidling på tvers er avgjørende for at vi når Norges miljømål om god økologisk tilstand i økosystemene.