Arbeidet er organisert i tre arbeidspakker:
Arbeidspakke 1: Samfunnsstruktur og samspill mellom arter i skog-tundra-økotonen
Vi studerer tre sentrale komponenter i overgangssonen mellom skog og fjell − den såkalte skog-tundra-økotonen: med fokus på dvergbusker, pollinatorer og smågnagere. Blåbær er en viktig ressurs for mange arter i skog og fjell; blomstene for pollinatorer, bærene for en rekke dyr, både fugl og små og store pattedyr, bladene som beite for smågnagere og insekter, som igjen er viktige byttedyr for fugl. Også for oss mennesker er blåbær en viktig ressurs.
Blomstring hos blåbær avhenger av klimatiske forhold, og blåbærblomstene er en viktig ressurs for humler og andre insekter. Samtidig tror vi at insektene er sentrale for en effektiv pollinering og at fravær av pollinering kan redusere den framtidige bærproduksjonen av ville bær. I år med smågnagertopper blir vegetasjonen kraftig påvirket, og blåbærplanter blir beitet og kuttet, en påvirkning som er så stor at den synes fra verdensrommet. Samtidig kan slike smågnagertopper føre til stor næringstilførsel lokalt, som igjen kan gi blåbærplantene mulighet til å produsere større bær. Målsetningen med denne arbeidspakken er å studere hvordan slike samspill mellom arter – trofiske interaksjoner – varierer med klimaet, i tid og i rom. Vi følger disse artsgruppene langs høydegradienter (økotoner) fra skog, skoggrense, opp til mellomalpine områder. Disse gradientene ble etablert gjennom SIS-programmet ECODRIVER i 2007, siden fulgt gjennom SIS KLIMA i perioden 2011−2015. Her kartlegger vi også lokalklimatiske forhold gjennom temperaturloggere for å få faktisk kunnskap om forholdene under snøen og vinterens varighet, faktorer som er styrende for forekomsten av de ulike artene.
Vi vil undersøke betydningen av pollinatorer for blåbærproduksjon i skog-tundra-økotonen gjennom å sette opp bur som ekskluderer eller reduserer mengden av pollinatorer. Foto: Marianne Evju/NINA.
Arbeidspakke 2: Økologisk modellering av klimaendringer i skog-tundra-økotonen
Når vi bedre forstår hvordan arter på ulike trofiske nivåer påvirker og påvirkes av hverandre, kan vi i større grad forutsi hvilke økologiske endringer vi vil se i fjellet som følge av en endret klima. I denne arbeidspakken vil vi sammenligne klimadata fra ulike og delvis nye kilder – interpolerte data, satellittdata og loggerdata fra bakken – for å sikre at dataene er av høy nok kvalitet når vi skal modellere økologiske effekter av klimaendringer. Data samlet inn i arbeidspakke 1 utgjør en viktig basis i denne arbeidspakken. Vi vil bidra til økt forståelse av hvordan effekter av klimaendringer modifiseres av samspillet mellom arter og hvordan forventede klimaendringer vil påvirke viktige naturgoder i fjellet, eksemplifisert med blåbær. Nordiske fjellområder forventes utfra kjente klimamodeller å være spesielt utsatt for forandringer i framtiden, og vi vil bruke disse klimamodellene for å lage prognoser om framtidens fjelløkosystem og de naturgoder de produserer til glede for oss mennesker.
Når klimaet endres, vil busker og trær krype høyere til fjells. Foto: Siri Lie Olsen/NINA.
Arbeidspakke 3: «Klima-skepsis»: Ulike meninger om menneskeskapte klimaendringer
En politikk for klimatilpasninger og tiltak er avhengig av en viss folkelig støtte dersom den skal lykkes. Studiet av sosiale og kulturelle barrierer mot tiltak for klimatilpasning er et sentralt forskningsspørsmål i samfunnsvitenskapelig forskning om klimaendringer. Politikken og kunnskapen som legges til grunn, må oppnå tillit og legitimitet, men møter høylytt motstand i mange land. Internasjonalt er «climate change denial» derfor et kjernetema i forskningen. I denne arbeidspakken vil vi supplere et stort datasett slik at vi kan øke kunnskapen vår om slike barrierer og hvorfor ganske mange avviser kunnskapen om at menneskeskapte klimaendringer finner sted.
Vi vet at endringer i fjellandskapet må forventes ettersom klimaet endres. Fjellandskapet er viktig for mange mennesker i Norge, både hytteeiere, turgåere, skigåere og jegere. Og fjellet er en landskapstype som står overfor ganske dramatiske endringer. Mange må derfor forvente på nært hold å oppleve økt gjengroing, endrede snøforhold, mer regn om sommeren, flommer og et endret dyreliv. Kunnskap om hvordan brukere av fjellet oppfatter slike endringer er viktig når man skal utvikle strategier for klimatilpasning som oppnår støtte blant folk som blir berørt.
I 2012 var en stor andel nordmenn uenige med FNs klimapanel når vi ba dem si hvilket av følgende utsagt de var mest enige i: 1 «Klimaendringene er en realitet, og de er hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet», 2 «Klimaendringer er en realitet, men er hovedsakelig forårsaket av naturlige svingninger», 3 «Klimaendringer er ikke en realitet» og «Vet ikke/har ingen mening». Tallene er % av et utvalg på 4052 personer. Vi spør hvordan det kan ha seg, og om situasjonen er den samme i 2016.