Verdisetting av urban natur

Trær på Karl Johans gate i Oslo. Foto: David Barton.

Trær er en grunnleggende del av bymiljøet og måten vi forvalter dem på vil påvirke økonomisk, sosial og kulturell utvikling av byer i fremtiden. Derfor er nøyaktig kartlegging og verdisetting av urban vegetasjon viktig.

Tilgjengelige modeller for monetær verdsetting av bytrær vurderer regulerende økosystemtjenester fra bytrær (f.eks. luftrensing og vannhåndtering) eller kulturelle økosystemtjenester basert på ekspertvurderinger (f.eks. synlighet, arkitektoniske effekter). Effekten av trær på «godt byliv» (eng. «liveability») basert på fysisk målbare indikatorer er lite vurdert i litteraturen. Prosjektet vil bidra til å fylle dette informasjongapet.

Ett av de viktige aspektene som påvirker den generelle kvaliteten av byliv er gangbarhet (eng «walkability»). Gangbarhet er definert av Southworth (2005) som «hvordan bygde omgivelser bidrar til komfort og sikkerhet for fotgjengere, knytter personer til ulike destinasjoner innen rimelig tid og innsats, og tilbyr visuelt interessante reiser gjennom byen».

Det er mange aspekter av bydesign som er relatert til bedre gangbarhet. Disse inkluderer for eksempel mosaikken av arealbruk, tilgjengelig offentlig transport, sikkerhet, arkitektonisk design, hvor godt gatene er forbundet med hverandre («gateforbindelse»), bygningstetthet og form på byrom. Bidraget fra bytrær til gateforbindelse eller tilgjengelighet av offentlig transport er sannsynligvis ubetydelig. Men sammen med bygninger og gater spiller bytrær en stor rolle i utformingen av byrom, også kalt «uteoppholdsrom».

Det er en generell enighet om egenskaper av byrom som har en positiv innvirkning på gangbarhet – for eksempel menneskelig skala, klar og lesbar definisjon av byrom eller følelsen av innkapsling og beskyttelse. Men oversettelsen av disse kvalitative begrepene til kvantitative indikatorer, samt kartlegging av byromskvaliteter på byskala, er områder hvor det er stor plass for mer forskning.

Prosjektet tar sikte på å fylle disse to informasjonsgapene – det vil si å modellere hvor mye og hvordan bytrær bidrar til oppfatningen av gangbarhet – ved å skape en metode for en kvantitativ beskrivelse av egenskaper og subjektiv verdsetting av kvaliteter av byrom. GIS-modellering vil bli brukt til å modellere formbaserte egenskaper av byrom (eng. «spatial metrics»). Klassifisering av byrom vil bli knyttet til opplevelse av gangbarhet basert på eksisterende forskning og en preferanseundersøkelse. Metoden tar sikte på å vurdere bidraget fra individuelle bytrær til gangbarhet ved å observere endring av de formbaserte egenskapene av byrom og opplevd gangbarhet, med og uten bytrær i byrom som ellers er like.

Synlighet av byrom som et eksempel på formbaserte egenskaper av byrom - med bytrær (venstre) og uten bytrær (midten). Forskjellen i kartene (høyre) illustrerer hvor bytrær har størst innflytelse på synlighet.

Et av prosjektets mål er å samarbeide med lokale myndigheter i Oslo om anvendelse på lokale problemer. Forskningen kan for eksempel hjelpe med implementering av Oslo kommunes prosjekter (som Bilfritt Byliv der endring i gatedesign skal bidra til bilfritt sentrum fra 2019) og støtte beslutningsprosesser i design av byrom for å maksimere gangbarhet. Videre vil det være mulig å sammenligne attraktivitet av byrom på tvers av byen, og vurdere hvilke spesifikke egenskaper av byrom som er underliggende årsaker som forklarer denne variasjonen. Prosjektet tar sikte på å bidra til dokumentasjon av betydningen av trær i urban design og naturens rolle i å skape et godt byliv for innbyggerne i Oslo.

Prosjektinformasjon

Prosjektleder: David Barton

PhD-stipendiat: Zofie Cimburova