Foto: Ingeborg Palm Helland /NINA.

Vannforskriften

Basisovervåkingen dokumenterer tilstand og endringer i norske vann og vassdrag iht. kravene i vannforskriften.

Basisovervåkingen i ferskvann omfatter flere landsdekkende overvåkingsprogram som dokumenterer tilstand og eventuelle langsiktige endringer i fysiske, kjemiske og biologiske forhold i norske vann og vassdrag iht. kravene i vannforskriften. 

Basisovervåking av små og mellomstore innsjøer (ØKOFERSK) startet opp i 2009. De fleste innsjøene er planlagt undersøkt et fåtall ganger, mens noen vil følges over tid for å dokumentere langtidsvariasjoner og trender. Et viktig mål for basisovervåkingen er å vise den naturlige tilstanden i relativt uberørte vannforekomster. Hovedtyngden av innsjøene som er overvåket så langt er lite påvirket av menneskelig virksomhet (potensielle referansesjøer). I tillegg undersøkes noen innsjøer påvirket av forsuring. Vanlige innsjøtyper i Norge er prioritert. 

Basisovervåkingen av Norges største innsjøer (ØKOSTOR) startet opp i 2015 og omfatter totalt 26 innsjøer. De fleste store innsjøer er utsatt for ulike typer miljøpåvirkninger (forsuring, eutrofiering, vassdragsreguleringer mm), men tidligere undersøkelser har ofte vært mangelfulle og ikke egnet til å dokumentere økologisk tilstand. I 2015-2020 har NINA prøvd ut ulike metoder for undersøkelse av fiskebestandene i de store innsjøene. 

Overvåking av referansesjøer og de store innsjøene omfatter alle vannkjemiske hovedkomponenter, planteplankton, vannvegetasjon, småkreps, bunndyr og fisk, mens overvåking av forsurete innsjøer er begrenset til de organismegrupper og parametere som er mest følsomme for denne påvirkningen. Det benyttes standardiserte overvåkingsmetoder. Metodikk for klassifisering av økologisk tilstand er fremdeles under utprøving og justeres etter hvert som vi får mer kunnskap om naturlige forhold.