Historien til Gausadeltaet er begredelig og ganske så typisk, men kan naturrestaurering gjøre framtiden lys?
Gausa møter Gudbrandsdalslågen. Under uværet «Hans» flommet vannet inn på elvesletta på Jorekstad og det ble tydelig at dagens vegsystem er en utfordring for både samfunnssikkerhet og ved en eventuell fullskala restaurering. Foto: Kjetil Rolseth
De nedre delene av elva Gausa, før den møter Gudbrandsdalslågen ved Fåberg på Lillehammer, var tidligere et levende og variert deltaområde med flere elveløp, grusbanker, elveslette og skog som jevnlig flommet over. Og fisket var bra! Elva renner der fortsatt, men det er i dag lite som minner om et deltaområde.
Historikken til det lille Gausadeltaet viser slående likheter med skjebnen til mange av verdens største deltaer som er flere tusen ganger større.
– Selv om Gausadeltaet har vært brukt til matproduksjon i hundrevis av år er det inngrep i nyere tid som har ødelagt Gausadeltaet, forteller seniorforsker Jon Museth.
Museth har ledet arbeidet med en ny rapport som beskriver inngrepshistorikken til Gausadeltaet, og foreslår mål og prinsipper for hvordan deltaet kan restaureres. Rapporten er utarbeidet i prosjektet SABICAS, med støtte fra Statsforvalteren i Innlandet og Miljødirektoratet.
Rike elvesletter og deltaområder
Elvesletter og deltaområder er noen av de mest fruktbare naturtypene i verden. Det er fordi elver hele tiden fører med seg næringsstoffer som samler seg i disse områdene. Dette har gjort dem til svært viktige områder for matproduksjon i uminnelige tider, spesielt før vi begynte å bruke kunstgjødsel. Områdene varierer mye i tid og rom, og det er en viktig grunn til at det lever mange ulike arter på elvesletter og i deltaområder. Til tross for at disse økosystemene er viktige for både mennesker og natur, er de blant de mest truede økosystemene i verden.
Fra dynamisk og variert til rett kanal
I rapporten peker forskerne på flere inngrep som har hatt stor påvirkning på området. På slutten av 1950-tallet ble elva rettet ut (kanalisert) for å gjøre det lettere å frakte tømmer. Mellom 1970 og 1990 ble det tatt ut store mengder masse der elvene Gausa og Lågen møtes. I tillegg ble det på begynnelsen av 1990-tallet bygd en vei som førte til at det viktige sideløpet Vesle-Gausa ble stengt. Disse tre inngrepene blir sett på som de mest alvorlige.
Resultatet er at et tidligere dynamisk delta- og elvesletteområde har blitt gjort om til en homogen elvestrekning som ligner en kanal. Elvebunnen har blitt dypere fordi vannet renner raskere og elvebunnen har blitt destabilisert. Dette har gjort at forbindelsen mellom hovedelva, tidligere sideløp og flommarkskogen i stor grad har gått tapt.
– Dette er, i tillegg til etablering av demninger oppstrøms deltaområder som hindrer massetransporten, akkurat de samme prosessene som truer verdens store deltaområder, sier Museth.
Nedre del av Gausadeltaet fotografert i 1954 (øverst) og 1959 (nederst). I 1959 har kanaliseringen med bulldosere blitt gjennomført for å lette tømmerfløtingen. Foto: Sven Gjessing (Kilde Norsk skogmuseum/ Anno museum/ Digitalt museum).
Flyfoto som viser de nedre delene av Gausa fra 1947 (øverst) før kanaliseringen og dagens situasjon (nederst). Kilde: Rektifiserte flybilder fra prosjektene Nittedal-Vinstra 1947 og Lillehammer sentrum 2023 nedlastet fra www.norgeibilder.no 13.01.20
Kan restaurering av Gausa kompensere for E6-utbyggingen?
Parallelt med arbeidet i dette prosjektet besluttet Regjeringen i forbindelse vedtaket om å tillate bygging av ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat at vern og fullskala restaurering av Gausadeltaet som et økologisk kompensasjonstiltak skulle utredes.
– Det har pågått en egen prosess ledet av Nye Veier AS med denne utredningen, men jeg håper allikevel at vår rapport om restaurering av Gausadeltaet blir nyttig for forvaltningen i det videre arbeidet, sier Jon Museth
Økologisk kompensasjon er et relativt nytt virkemiddel i Norge. Det går ut på å prøve å veie opp for naturinngrep ett sted ved å verne eller gjøre andre tiltak i andre områder. Om dette faktisk fungerer, kommer an på situasjonen, og det er ikke en god løsning i alle tilfeller.
– Selv om jeg er kritisk til vedtaket om å bygge firefelts motorveg gjennom Lågendeltaet, er det flere forhold som tilsier at en fullskala restaurering av Gausadeltaet faktisk kan bidra som et reelt kompensasjonstiltak. Dette skyldes at det i stor grad er løsmasser fra Gausa som har skapt det vi i dag kaller Lågendeltaet, og det vi omtaler som Gausa- og Lågendeltaet representerer en naturlig og sammenhengende enhet. Samtidig vil det ved restaurering av Gausadeltaet være mulig å gjenskape viktige områder som vil kunne gå tapt eller forringes ved bygging av E6, forteller Museth.
En fullskala restaurering av Gausdeltaet må ha som mål å gjenskape prosesser som skaper et dynamisk og variert elvesystem. Samtidig påpeker forskerne at det er viktig å kommunisere og forankre at det i et slikt prosjekt ikke skal skapes en helt ny og statisk situasjon, men at vi må akseptere at et restaurert Gausadelta vil være i endring innenfor de rammene som settes for å ivareta andre samfunnshensyn.
– Det er viktig å presisere at det ikke vil være mulig med en fullskala restaurering av Gausadeltaet dersom vassdragsnaturen konsekvent må vike i møte med alle andre samfunnsinteresser. Og et delta er jo per definisjon i stadig endring, sier Museth.
Må gi elva plass og legge til rette for oversvømmelse
Forskerne konkluderer med at en fullskala restaurering blant annet må innebære at vi
- gir elva mer plass ved å fjerne vollene etter kanaliseringen
- aksepterer og legger til rette for regelmessig oversvømmelse av elvenære områder
- under større flommer aksepterer oversvømmelse av større deler av elvesletta og deltaområdet.
Ved å gi elva mer plass og samtidig bevare og styrke kantvegetasjon langs blant annet dyrket mark vil faren for alvorlig skade ved oversvømmelse være liten fordi vannet renner saktere. Samtidig vil oversvømmelse av egnede og robuste arealer bidra til å redusere faren for alvorlige skader på arealer og infrastruktur som ligger nedstrøms.
I teorien lett – i praksis vanskelig
– I teorien er det enkelt å restaurere et deltaområde som Gausadeltaet, det handler om å gi elva plass. Men i praksis er det jo nettopp det som er svært krevende, siden mye av de elvenære områdene er brukt til andre samfunnsformål. I Gausas tilfelle er det særlig vegsystemet i de nedre delene som skaper hodebry og her må det nok tenkes stort for å få en tilfredsstillende løsning, avslutter Museth.
SABICAS-prosjektet
I prosjektet SABICAS jobber forskningspartnerne NIVA, NIBIO, NGI og NINA med naturbaserte løsninger langs elver for å øke klimatilpasning og bevaring av biologisk mangfold i nedbørfelt under press. Nedbørfeltet til hele Gausa er ett av studieområdene. Rapporten ble utarbeidet med bakgrunn i behovet for naturrestaurering generelt, og at deltaområder i 2023 ble inkludert i den nasjonale oppfølgingsplanen for trua natur hvor.
Les rapporten: Fullskala restaurering av Gausadeltaet – hva innebærer det?
Kontakt: Jon Museth
Videre lesning om om inngrepshistorikken til Gausadeltaet