Ekspertrådet for økologisk tilstand overrakte i dag anfalingene sine til klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Signe Nybø, forskningssjef i NINA, har ledet arbeidet.
Her kan du lese hele rapporten Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand - forslag fra et ekspertråd
Klima- og miljødepartementet (KLD) ba Ekspertrådet foreslå «naturvitenskapelige indikatorer og kriterier for økologisk tilstand i norske økosystemer som minimum klargjør hva som er «god økologisk tilstand»». I mandatet ble det presisert at rådets «arbeid skal baseres på eksisterende og tilgjengelig naturvitenskapelig kunnskap om tilstand og utvikling for norske økosystemer, og bygge videre på og supplere eksisterende relevante klassifiseringssystemer.» Ekspertrådet ble bedt om å foreslå et fagsystem som omhandler marine og terrestriske økosystemer som ikke omfattes av vannforskriften. For marine områder skulle arbeidet foretas som en del av arbeidet med forvaltningsplanene. Overvåkingsgruppen for de marine forvaltningsplanene fikk i oppdrag å opprette en undergruppe bestående av medlemmer fra de vitenskapelige faginstitusjonene.
Dette er Ekspertrådet
Signe Nybø (leder), Per Arneberg, Erik Framstad, Rolf Ims, Anders Lyngstad, Ann Kristin Schartau, Hanne Sickel, Anne Sverdrup-Thygeson, Vigdis Vandvik. Per Arneberg, leder i overvåkingsgruppen og medlem av Ekspertrådet, har ledet undergruppe hav.
Leder av Ekspertrådet Signe Nybø Foto: Arnstein Staverløkk/NINA
Rådets anbefalinger (sammendrag)
Norsk handlingsplan for naturmangfold har som et hovedmål at økosystemene skal ha god tilstand for å kunne bevare biologisk mangfold og levere økosystemtjenester. Velfungerende økosystemer gir grunnlag for en bærekraftig utvikling. Med bakgrunn i dette utnevnte Klima- og miljødepartementet (KLD) et Ekspertråd med mandat å utarbeide forslag til et helhetlig fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Fagsystemet skal basere seg på «naturvitenskapelige indikatorer» og «på eksisterende og tilgjengelig naturvitenskapelig kunnskap om tilstand og utvikling for norske økosystemer, og bygge videre på og supplere eksisterende relevante klassifiseringssystemer». Fagsystemet skal omfatte marine og terrestriske økosystemer som ikke omfattes av vannforskriften, inkludert Svalbard. Vannforskriften gjelder ikke på Svalbard, og ettersom forslaget til fagsystem ikke inkluderer kystvann og ferskvann, må disse ivaretas på andre måter. Denne rapporten presenterer Ekspertrådets forslag til helhetlig fagsystem for vurdering av god økologisk tilstand.
Rapporten går gjennom eksisterende systemer som sammenstiller kunnskap om biologisk mangfold i Norge, samt eksisterende klassifiseringssystemer som vurderer økosystemenes tilstand. Gjennomgangen viste at vannforskriften hadde mange relevante elementer som et helhetlig fagsystem kan bygge på. Naturindeks og de marine forvaltningsplanene er de eksisterende kunnskapssystemene som per dags dato kan levere noen indikatorer med tilhørende datagrunnlag til et nytt fagsystem. Rødlistene for arter og naturtyper, samt svartelista, systematiserer også viktig informasjon som kan benyttes. Alle disse bygger på resultater fra overvåkingsprogrammer og annen tilgjengelig kunnskap. Natur i Norge (NiN) deler inn natur i ulike naturtyper og inneholder omfattende beskrivelser av naturvariasjon som er nyttig for det videre arbeidet. Datagrunnlaget som nå samles inn gjennom NiN-kartlegging er viktig for stedfesting av naturtyper i Norge. Kartleggingen fokuserer på små arealenheter (natursystemer) og utelater vesentlige komponenter i økosystemet (f.eks. fauna). Dette gjør at kartleggingen er utilstrekkelig for å vurdere tilstand i hovedøkosystemene.
I det foreslåtte fagsystemet er fastsetting av referansetilstanden (intakt natur) en videreutvikling av definisjonene brukt i vannforskriften og naturindeks. God økologisk tilstand er definert som ikke vesentlig avvik fra intakt natur, som igjen defineres som natur som ikke er vesentlig påvirket av post-industrielle og gjennomgripende menneskelige påvirkninger. Intakt natur defineres i forhold til et klima og en artssammensetning i ‘nær fortid’, det vil si normalperioden 1960−1990, og ekstensive tradisjonelle driftsformer (beite, slått, brann, jakt) defineres som en integrert del av semi-naturlige naturtyper. Ekspertrådet har identifisert sju egenskaper som karakteriserer økosystemer i god økologisk tilstand. Egenskapene er knyttet til primærproduksjon, fordeling av biomasse mellom trofiske nivå, diversitet av funksjonelle grupper, viktige arter og biofysiske strukturer, arealvurderinger knyttet til arters overlevelse, endringer i artssammensetning, og abiotiske faktorer.
For hvert av hovedøkosystemene skog, fjell, arktisk tundra, våtmark, semi-naturlig mark, naturlig åpne områder under skoggrensa og hav har det blitt vurdert om det er nødvendig med finere inndeling; nivå 2-enheter. Vurderingene er gjort ut fra forvaltningsmessig relevans, aktuelle påvirkningsfaktorer og om de samme indikatorene kan brukes i enhetene eller ikke. For hver enkelt nivå 2-enhet beskrives økosystemet og hva som karakteriserer det i intakt tilstand. Videre er det gitt en normativ beskrivelse av hva som karakteriserer nivå 2-enhetene ved god økologisk tilstand. Beskrivelsen er nyttig for å kunne vurdere når en indikator er i god tilstand. En oversikt over foreslåtte indikatorer er inkludert i kapitlene for hver nivå 2-enhet. Mer detaljert informasjon om indikatorene finnes i Vedlegg 5. Det er foreslått 336 indikatorer for de 17 nivå-2 enhetene som er omtalt innenfor hovedøkosystemene. For 213 av disse finnes det data, mens for 123 mangler data og/ eller det må utvikles ny overvåking.
Ekspertrådet anbefaler en todeling for videre arbeid, og med et skille mellom hva som bør prioriteres for å få et system operativt innen 2020, og hva som kreves for å få et tilstrekkelig godt system på sikt. Ekspertrådet har lagt vekt på å benytte eksisterende data, men det er en kjensgjerning at relevante overvåkingsdata i større eller mindre grad mangler. Rådet mener derfor det er et stort behov for ny overvåking. Økte overvåkingsbehov ble identifisert av miljøforvaltningen allerede i 1995, men kun mindre deler av anbefalingene er hittil blitt fulgt opp. Mangelfull overvåkning gjør at data er utilstrekkelig for å vurdere sentrale egenskaper for flere av egenskapene og økosystemene. Generelt anbefales økosystembaserte overvåkning for alle økosystemene, slik det allerede er etablert for Barentshavet, og som er under etablering for arktisk tundra (COAT). Det er videre behov for arealrepresentativ ekstensiv overvåking i landøkosystemer basert på kostnadseffektive, men godt validerte indikatorer. Arealrepresentativ overvåking koplet med intensiv økosystemovervåking vil kunne gi grunnlag for å forstå endringer i økologisk tilstand. Bedre utnyttelse av eksisterende fjernmåling (LIDAR, satellittopptak, omløpsfotografering) kombinert med ny bakkebasert sensorteknologi kan gi bedre data, og et bedre grunnlag for å vurdere økologisk tilstand. Ekspertrådet foreslår en databaseløsning som kan benyttes til å lagre tilstandsdata i nær framtid. For enklere og sikrere tolking av data om økologisk tilstand anbefales det å utvikle en ny infrastruktur for økologiske overvåkingsdata som høster og sammenstiller relevante data inkludert viktige data fra andre relevante samfunnssektorer. Vi anbefaler hvordan man kan teste og videreutvikle fagsystemet innen 2020.
Kontakt leder i Ekspertrådet Signe Nybø