Gjess som skifter beite på grunn av klimaendringer skaper problemer for landbruket. Nå samarbeider bønder og forskere om å teste nye typer gress som kan være bra for både husdyr og gjess.
Klimaendringene har ført til en betydelig økning i antall hvitkinngjess i Vesterålen de siste tiårene, og i slutten av april kommer gjess i store mengder. Tidspunktet er uheldig for landbruket i regionen, fordi det tidlige gresset gjessene er ute etter også er viktig mat for husdyrene.
Kan løse konflikter i hele Europa
Men det er ikke bare gjessene som tar klimagrep. På Andøya deltar flere gårdbrukere i et forskningsprosjekt, hvor de tester flere typer gress som forhåpentligvis tåler beitingen bedre enn det opprinnelige gresset. Hvis prosjektet lykkes, kan det bidra til løsninger på konflikter mellom gjess og landbruk både nasjonalt og ellers i Europa.
– Prosjektets grunntanke er på mange måter initiert av gårdbrukerne selv. Til tross for at gjess forårsaker store tap på avlingene, ser gårdbrukerne etter nye muligheter for å løse problemene, forteller Ingunn Tombre, prosjektleder og seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Kinderegg for landbruket
Og de nye mulighetene blir som et Kinderegg å regne. Istedenfor den vanlige «vesterålsblandingen», der hovedarten i gressblandingen er timotei, prøves det nå ut andre blandinger med hundegras og/eller flerårig raigras og strandsvingel. Forhåpentligvis tåler de nye blandingene beitingen bedre. Om gjessene like gjerne kan spise av denne typen, vil det være en vinn-vinn-situasjon om dette også
- gir tilfredsstillende avling
- faller i smak hos husdyra
- gir god vinteroverlevelse på plantene, slik at marka har god vekst også neste sesong.
– Gjessene forlater Vesterålen og drar videre til hekkeplassene på Svalbard mot slutten av mai, så det vil være tid igjen for gresset å hente seg inn om værforholdene er gode. Plantene er robuste og tåler beiting, sier Tombre.
Liker det nye gresset
Gjessenes bruk av arealer, og hva de foretrekker å spise, måles gjennom systematisk telling av gåseekskrementer, både på arealer med tradisjonell – og ny – frøblanding.
– Vi har ikke analysert avlingsdata fra de ulike arealene ennå, og vet ikke hvordan husdyrene vil respondere på dette gresset gjennom vinteren eller hvordan vinteren påvirker arealene. Men det er i hvert fall klart at gjessene også liker dette gresset, for de bruker disse arealene like mye som timotei-engene, sier Tombre.
Eng med hundegras på Å, Andøy, er hyppig besøkt både om våren av hvitkinngjess og sensommer av grågjess. Foto: Ingunn Tombre, NINA
Studerer gårdbrukernes erfaringer
De fleste europeiske bestandene av gjess er i vekst, og konflikter med landbruket ser ut til å øke tilsvarende. Sosialantropolog Sanne Bech Holmgaard fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ser på hvilke erfaringer gårdbrukerne i Vesterålen har med å finne løsninger tilpasset et endret klima, utfordringer med gås og motivasjonen for å tilpasse seg endringer.
– Finner vi løsninger for bedre sameksistens, og gårdbrukerne er villige til å justere driften, vil resultater fra dette studiet ha verdi der det er konflikter mellom landbruk og gjess. Det gjelder ikke bare i Norge, men også ellers i Europa, sier Holmgaard
Prosjektet bygger videre på erfaringer fra pilotforsøk med flere gårdbrukere i Vesterålen. En av bøndene som bidrar til å legge til rette for sameksistens med gåsa er Jan Theodorsen. Han har deltatt i prosjektet siden starten.
– Beitende gjess vil fortsatt koste oss deler av avlingen. Gevinsten ligger i om vi greier å opprettholde, eller øke, produksjonen per enhet dyrket mark, sier Theodorsen.
Forskerne går systematisk til verks, måler effekter av gjessenes beiting og registrerer plantenes respons og gjenvekst.
– Det er en fordel at prosjektet er flerårig, for effekter av beiting ser en jo ikke etter bare en sesong, sier rådgiver Ragnhild Renna i Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge.
Forsøk i klimalaboratorium
I tillegg til gårdbrukerne, NIKU og Norsk Landbruksrådgiving, er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) samarbeidspartnere i prosjektet. Forsker Sigridur Dalmannsdottir hos NIBIO har ansvar for både felt- og laboratorieforsøk på Holt forskningsstasjon i Tromsø.
– Vi har feltforsøk med ulike frøblandinger, og forsøk i klimalaboratorium med ulike temperaturer og simulert beiting (klipping) vil gjennomføres til våren. Resultatene både fra disse forsøkene og på Andøy vil ses i sammenheng slik at vi kan skreddersy løsningsforslag til nordlige forhold, forteller Dalmannsdottir.
Prosjektet er treårig og er finansiert av Landbruksdirektoratets Klima- og miljøprogram.
Kontakt: Ingunn Tombre
Les Gjess tar klimagrep