I løpet av prosjektperioden 1998-2002 ble atten bjørner fanget og radiomerket i grensetraktene Nord-Trøndelag fylke og Jämtlans län, hvorav tolv ga posisjonsdata i over ett år. På norsk side representerer dette det området i landet som har noen av de største bjørnekonfliktene, og en av de tetteste bjørnebestandene. Telemetristudiene gir ny og verdifull innsikt i bjørnens biologi og arealbruk i området.

Arealbruk
Bjørnens arealbruk ble i løpet av studiet grundig dokumentert fortrinnsvis gjennom radiomerking og peiling. Hannbjørnene hadde mye større leveområde enn binnene, som generelt er mer stedtro. Bjørnen kan legge ut på lange vandringer, og spesielt unge hanner streifer mye omkring. Resultatene viser også at binner uten unger forflytter seg mer i løpet av sommeren enn binner med unger. Lange forflyningsavstander over kort tid ble dokumentert. Rapporten viser også at skremmeforsøk ikke hadde den tilsiktede virkning.

Forholdet mellom bjørn og sau
Forholdet mellom sau på fritt utmarksbeite og en økende bjørnebestand er konfliktfylt. Etter at den ekspanderende svenske bjørnebestanden nådde grensetraktene mot Norge har også antallet sau tapt til bjørn økt, og det utbetales årlig store beløp til rovdyrskadeerstatning. Resultatene fra undersøkelsene viser at det er vesentlige forskjeller i tap mellom ulike kommuner. 

Antallet sau og lam tapt til bjørn har vært forholdsvis konstant i Lierne 1986-2008. De senere årene har imidlertid langt færre sau blitt sluppet på beite her, noe som betyr at tapsprosenten har økt. I Snåsa er situasjonen noe forskjellig, Vårslippet av sau og lam har økt, og også her har tapsprosenten økt noe, men den er mye lavere enn i Lierne . Dokumentasjon viser at bjørnen har vært den dominerende skadevolder på sau og lam i de siste 15 årene.

Potensial for videre forskning
Forskningsprosjektet har vært utført av NINA i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og er nå avsluttet. Per i dag drives det ingen aktiv bjørneforskning i regionen, men denne rapporten gir en basis for forvaltning og videre forskning. Nye teknikker som GPS-basert satellittelemetri og DNA-analyser representerer teknikker med stort potensial i bjørneforskningen, som kan bidra med viktig kunnskap om bjørneatferd, skadereduksjon og forebyggende tiltak.

Kontakt i NINA: Torgeir Nygård