News

 

Byggeprosjekter i sårbar natur

Published on: 1. June 2017
Author: Astrid Bjerkås

Går det an å rehabilitere vannkraftdammer uten at naturen tar varig skade? Ja, det er mulig så fremt byggeprosjektet planlegges godt og det stilles strenge miljøkrav til utbygger.

Byggeprosjekter i sårbar natur
Oppgraderingen av kraftverksdammen i Tovatna i Trollheimen er et eksempel på at det går an å bygge ut i såbar natur uten at naturen tar varig skade. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Det sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun forsker på restaurering av natur og hjelper kraftselskaper og andre utbyggere til å ta vare på naturen når de skal bygge.

Seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsker på restaurering av natur og hjelper kraftselskaper og andre utbyggere til å ta vare på naturen når de skal bygge. Foto: Bård G. Stokke

Seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsker på restaurering av natur og hjelper kraftselskaper og andre utbyggere til å ta vare på naturen når de skal bygge. Foto: Bård G. Stokke

- Det må være et mål at byggeprosjekter gjør minst mulig skade på sårbar natur, og at forbruket av ulike ikke-fornybare ressurser som går med til byggingen blir så lavt at det totale miljøregnskapet ikke går i minus, sier Hagen. Dette er faktisk mulig, men da må myndighetene stille krav til utbyggerne om å begrense omfanget av naturinngrep.

Vannkraft er fornybar energi, men bygging, drift og oppgradering av vannkraftverk er store inngrep i naturen: Områder demmes ned, elver og fosser forandres og det bygges demninger og veier.

- Spørsmålet er hvordan vi kan produsere fornybar energi og samtidig ta vare på naturen, når vi vet at ødeleggelse av levesteder for dyr og planter er den aller største trusselen mot biologisk mangfold på jorda i dag, sier Hagen. 

Livsløpsanalyser

For vannkraftverk og andre utbyggingsprosjekter kan det lages livsløpsanalyser for å beregne hvor store ressurser som går med i installasjonens levetid. Ved livsløpsanalyser for vannkraftverk beregner man hvor mye ressurser som kreves fra bygging, til produksjon og i vedlikehold og oppgradering. I regnskapet legges det inn forbruk av ikke-fornybare ressurser, som betong til kraftverksdammer, stål og jern til turbiner og rørgater og diesel til maskinene som bygger anleggene. 

- Det er imidlertid en vesentlig mangel i livsløpsanalyser av vannkraftverk, de klarer ikke på en god måte å beregne hvor mye natur og biologisk mangfold som går med når vannkraftverk bygges ut eller oppgraderes. Dermed blir ikke forbruket av natur med inn i miljøregnskapet for kraftverkene, sier Hagen.

Ny metodikk

En ny studie som Hagen og kolleger ved NINA og NTNU har utført, viser at en måte å beregne forbruk av natur på er å måle hva det ville kostet å gjenskape, eller restaurere, de arealene som går tapt eller tilsvarende områder. 

- Vi har kartlagt arealomfang og restaureringskostnader for alle berørte naturtyper i en rekke vannkraftprosjekter. Så vurderte vi disse kostnadene opp mot det man skaper ved utbyggingen, dvs. hvor mye kraft som produseres, sier Hagen.

- Kort fortalt viser vi at det er bedre å reparere eller utvide eksisterende kraftverk enn å bygge nye. Dessuten kommer de små kraftverkene dårlig ut fordi det ødelegges relativt store naturområder i forhold til den mengden kraft som blir produsert.

Dersom forbruk av natur skal inngå i miljøregnskapet vil det, ifølge Hagen, være smart av en utbygger å redusere forbruket av natur så mye som mulig.

- Det finnes metoder og teknikker for å begrense naturødeleggelser, men oftest setter ikke myndighetene krav til utbyggere om gjøre slike tiltak og dermed ødelegges mye natur helt unødvendig i Norge i dag. Når det gjelder nedbygging av natur er det fortsatt slik at «forurenser slipper å betale»-prinsippet som gjelder.

- Godt prosjekt fra TrønderEnergi

Men, ifølge Hagen finnes det unntak. I noen prosjekter i spesielle områder er det satt slike krav. Da TrønderEnergi etter pålegg fra NVE måtte rehabilitere en kraftverksdam i Tovatna landskapsvernområde i Trollheimen, fikk de strenge pålegg fra Miljødirektoratet for å begrense omfanget av nye naturinngrep. 

Prosjektet gikk ut på å forsterke demningen i kraftverksdammen. Spørsmålet var hvor steinen til dammen skulle hentes fra. Flere alternativer ble vurdert. Løsningen ble å lage et steinbrudd like ved demningen. Da slapp man å transportere steinen langt og å kjøre tunge lastebiler i det sårbare området rundt vannet. Utfordringen var at et steinbrudd ved vannet ville lage sår i naturen, men dette fant TrønderEnergi løsninger på sammen med blant andre Hagen.

Steinbruddet i Tovatna juni 2014, mens anleggsarbeidet er i gang. De ulike typene stein, jord og vegetasjon er mellomlagret separat, mens de største steinene brukes til å reparere kraftverksdammen. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Steinbruddet i Tovatna juni 2014, mens anleggsarbeidet er i gang. De ulike typene stein, jord og vegetasjon er mellomlagret separat, mens de største steinene brukes til å reparere kraftverksdammen. Foto: Dagmar Hagen, NINA

- TrønderEnergi tok påleggene fra Miljødirektoratet seriøst og laget en god plan for hvordan kravene til avbøtende tiltak kunne løses. Påleggene handlet om å begrense den totale arealbruken og inngrepsomfang, samt restaurering av midlertidige inngrep. Spesielt var det krevende å etablere et stort steinbrudd som etterpå skulle kamufleres fullstendig, sier Hagen. 

Kraftselskapet engasjerte Hagen, som har spesialkompetanse på avbøtende tiltak og restaurering, og satte strenge krav til entreprenørene. Allerede under tidlig planleggingsfase ble det tatt hensyn til hvordan påleggene fra Miljødirektoratet kunne gjennomføres i praksis og hva det ville innebære av konkrete arbeidsoperasjoner. 

Dam Tovatna og med steinbruddet like til høyre for selve dammen. Foto: TrønderEnergi

Dam Tovatna og med steinbruddet like til høyre for selve dammen. Foto: TrønderEnergi

Første del av anleggsarbeidet var å markere inngrepsgrenser (se trepinner langs høyre side av bildet) og skave av vegetasjon og jord ned til berget som skulle bli steinbruddet. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Første del av anleggsarbeidet var å markere inngrepsgrenser (se trepinner langs høyre side av bildet) og skave av vegetasjon og jord ned til berget som skulle bli steinbruddet. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Steinbruddet er i drift og det tas ut steinblokker til forsterking av dammen for å oppfylle de nye sikkerhetskravene fra NVE. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Steinbruddet er i drift, og det tas ut steinblokker til forsterking av dammen for å oppfylle de nye sikkerhetskravene fra NVE. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Anleggsdammen forsterkes med steinblokker fra steinbruddet. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Anleggsdammen forsterkes med steinblokker fra steinbruddet. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Arbeid med igjenfylling av steinbruddet med skrapstein, grus og sand. Til slutt legges organiske toppmasser og vegetasjonstorver laust oppå og det er lagt et godt grunnlag for gjenvekst av lokale plantearter og vegetasjon. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Arbeid med igjenfylling av steinbruddet med skrapstein, grus og sand. Til slutt legges organiske toppmasser og vegetasjonstorver laust oppå og det er lagt et godt grunnlag for gjenvekst av lokale plantearter og vegetasjon. Foto: Dagmar Hagen, NINA

- Kraftproduksjon fra fornybar energi er en nøkkel for å få til ei bærekraftig fremtid, men disse tiltakene vil medføre inngrep i naturen. Da er det viktig at de naturinngrepene som følger av dette gjøres på en miljømessig god og ansvarlig måte. I dette prosjektet har vi prøvd å treffe på denne balansen i samarbeid med kompetente fagmiljø, sier prosjektleder i TrønderEnergi Tor Harald Landløpet.

Hagen samarbeidet med TrønderEnergi om anbudsbeskrivelsen, slik at entreprenørene var godt forberedt på de strenge kravene som skulle gjelde i anleggsfasen. Da arbeidet starter ble det holdt et «Grønt kurs» for utbygger, byggeledelse, anleggsledere og maskinførere. Her var det fokus på begrensing av arealbruk og langsiktig tilrettelegging for vegetasjonsetablering i anleggsområdet. 

Anleggsområdet ble tydelig inngjerdet, så det ikke skulle oppstå unødvendige inngrep i terrenget utenfor. All vegetasjon og toppjord ble forsiktig skavet av og mellomlagret for seg selv. Så ble steinblokker tatt ut av steinbruddet og brukt til å forsterke kraftverksdammen. 

Skrapstein, småstein og grus ble først lagt til side og deretter lempet tilbake i steinbruddet etter at nødvendige blokker var tatt ut. Så ble det gjenfylte steinbruddet toppet med den opprinnelige jorda og vegetasjonstorver. Dermed var opprinnelig terreng gjenopprettet og vegetasjonstuene og frø i jorda er grunnlaget for gjenvekst av naturlig vegetasjon over tid.   

Ikke lenger synlig

Steinbruddet i Tovatna juni 2014, mens anleggsarbeidet er i gang. De ulike typene stein, jord og vegetasjon er mellomlagret separat, mens de største steinene brukes til å reparere kraftverksdammen. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Etter: Slik så området ut tre måneder senere. Vegen inn til kraftverksdammen er i samme stand som før. Overskuddsstein er lagt tilbake i steinbruddet, som deretter er dekket med finere masser og deretter jord og vegetasjon. Landskapet har samme form som før inngrepet, og det er lagt et godt grunnlag for gjenvekst med lokale arter. Foto: Dagmar Hagen, NINA

Etter avsluttet anleggsperiode framstår området uten nye store inngrep og steinbruddet er ikke lenger synlig i landskapet. 

- I og med at området ligger i fjellet er det sparsom vegetasjon i området ennå og det vil ta ei god stund før området er helt tilgrodd. Men så lenge terrenget er gjenskapt og det er organisk jord og en del vegetasjonstuer i topplaget er det lagt et godt grunnlag for gjenvekst, sier Hagen.

Tovatna er ifølge Hagen et eksempel på hvordan det er mulig å begrense arealinngrep ved å ha fokus på avbøtende tiltak gjennom planlegging og anleggsfase. 

- Dette har vist oss at naturkostnaden i vannkraftprosjekter kan reduseres. Dersom myndighetene stiller konkrete krav vil omfanget av naturinngrep begrenses. Slike krav bør komme i alle utbyggingsprosjekter for å redusere den totale trusselen mot biologisk mangfold. Ved å inkludere naturkostnadene i livsløpsanalysene vil alle utbyggere, myndigheter og politikere få synliggjort det reelle miljøregnskapet i utbyggingsprosjekter. 

Kontaktpersoner:

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: