Aktivitetsnivået holdt seg høyt utover koronahøsten, avslører treningsapp. Men appen forteller bare deler av sannheten, og synliggjør behovet for å lage en nasjonal statistikk over fysisk aktivitet i friluft.
Foto: Camilla Næss / NINA.
Data fra treningsapplikasjonen STRAVA og automatiske tellere langs stier i Marka viste en økning i utendørsaktiviteter til fots og sykkel i Oslo etter nedstengingen i mars 2020. Det høye aktivitetsnivået fortsatte utover hele høsten i fjor, viser en ny gjennomgang av STRAVA-data. STRAVA-brukerne utgjør imidlertid bare noen få prosent av innbyggerne i Oslo, og forskning pågår om i hvilken grad de kan indikere endringer i fysisk aktivitet for hele befolkningen.
Forskning.no har rapportert om data fra brukere av treningsappen Fitbit som viser at aktiviteten har gått ned for de fleste gruppene, bortsett fra hos middelaldrende menn, som har beveget seg mer.
– Forklaringen kan ligge i ulikheter i kjønn, alder og treningsvaner inne og ute i de ulike brukersegmentene for ulike applikasjonene, sier David Barton, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Bruk av data fra STRAVA for å avdekke aktivitetsmønstre utendørs viser noen av mulighetene som ligger i å hente ut aktivitetsdata fra ulike digitale datakilder, og sjekke dem mot data fra tellere på bakken.
NINA har i en ny rapport sett nærmere på ulike typer såkalte stordata som kan egne seg til å måle fysisk aktivitet i befolkningen, og hvordan vi kan koble sammen data om egenskaper ved uteområder, fysiske aktivitetsdata og helseeffekter.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en følge av at Regjeringen i juni 2020 lanserte en nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet, hvor ett av tiltakene er å gjøre lokasjonsdata og andre digitale datakilder mer tilgjengelig for kommunene til bruk i planlegging.
– Vi skriver at hovedproblemet med å integrere kunnskap om friluftsliv i kommunene er mangel på gode arealdata på ferdselsmønstre. Vi tror kommunene kunne ha god bruk for data som kan inkluderes i fysisk planlegging og forvaltning av naturområdene rundt byer og tettsteder. Stordata ser lovende ut for å utvikle denne type indikatorer, sier Barton.
To grupper er særlig diskriminert i både tradisjonelle datasett og STRAVA-data
Barton sier at barn og eldre er befolkningsgrupper som er dårlig representert blant STRAVA-brukerne. Barns og ungdoms interesser er ofte ikke representert i tradisjonelle datasett som spørreundersøkelser.
Samtidig er tenåringer og unge voksne aktive bruker av sensorer og medier, og potensialet for å finne ut mer om denne viktige gruppen er derfor i aller høyeste grad tilstede.
– Å bruke denne type stordata vil være en god anledning til å sammenligne med data fra spørreundersøkelser som ofte forteller at barn og ungdom blir stadig mer inaktive, og ikke minst gi kunnskap om hvilke situasjoner de er aktive, forteller Barton.
Mulig å finne ut hva korona har betydd for fysisk aktivitet over hele landet
Så langt har NINA-forskerne konkret kun sett på aktiviteten i Oslo ved hjelp av STRAVA-data, men de tar til orde for å gjøre tilsvarende analyser for flere byer.
– Analysene kan gjennomføres for alle norske byer og tettsteder, slik at vi kan se på hva korona har betydd for fysisk aktivitet for ulike deler av befolkningen, med ulike grader av tilgang til naturen, sier Barton.
Han fortsetter:
– Pandemien i året 2020 har gitt oss erfaringer med sammenkobling av mobildata, treningsapplikasjonsdata og geografiske informasjonssystemer for å studere fysisk aktivitet og mobilitet under nedstengingstiltak. Nå vil vi bygge videre på disse «naturlige eksperimentene» med prosjekter som demonstrerer anvendelse av stordata for fysisk aktivitet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
NINA har også et eget satsingsprosjekt som ser på hvilken effekt korona har på friluftsliv og turisme, spesielt i fjellområdene.
Behov for nasjonal strategi og statistikk basert på ulike typer stordata
På lengre sikt tar Barton og kollegene til orde for en nasjonal strategi, og de har i rapporten sett nærmere på hva som bør kjennetegne nasjonale indikatorer for friluftsliv. Han forteller at det i liten grad er tallfestet hvor mye vi beveger oss, men at det er mulig å lage et regnskap over aktivitet i friluft ved hjelp av data fra ulike kilder.
– Koronasituasjonen har ettertrykkelig vist oss hvilke store fordeler vi har i Norge med så mye natur, både til bruk i hverdagen og for å gjennomføre fritidsreiser innenlands. Dette må vi ikke ta for gitt når vi sammenligner oss med utviklingen i andre land og også det arealpresset som er på naturområdene i Norge i dag. Tilgang til natur og gode naturopplevelser er det de fleste nevner som viktig for «det gode liv».
Les mer:
Bruk av stordata i arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Kunnskapsstatus og forslag til anvendelse i Norge.
Kontakt: David N. Barton og Vegard Gundersen