Er du redd for å møte bjørn i skogen? Turer i bjørneterreng kan hjelpe mot frykten.
Bjørnen kan bite og drepe, men forskning viser at den er redd mennesker og gjør det den kan for å unngå å møte oss. Foto: Alexander Kopatz, NINA
Bamsene har gnidd soverusket ut av øyekroken og begitt seg ut av hiet på leting etter mat. Det er dårlig nytt for folk som elsker turer i skog og mark, men samtidig er redde for å møte det største rovdyret som lever på norsk jord.
Men frykt ikke, redselen kan reduseres eller kureres. Forskere har funnet ut at det som hjelper best er fysisk erfaring i skogen, i følge med en guide som har mye kunnskap om bjørn. Forskerne har undersøkt om lag 1,5 timer lange skogturer. Her har de frivillige deltakerne lært hva bjørnen vil gjøre i møte med folk, og fått vite hva de selv kan gjøre for å unngå å møte bjørn og hvordan de skal oppføre seg nær bjørn. De får en personlig erfaring, dypere forståelse og blir kjent med sin egen reaksjon i terreng bjørnen bruker.
Bjørnen er redd mennesker
– Mange blir overrasket over at bjørnen på dagtid velger å ligge i mer ulendt terreng med tettere vegetasjon enn det turfolk vanligvis velger å gå i. Bjørnen er redd mennesker og gjør det den kan for å unngå å møte oss, forteller forsker Ole-Gunnar Støen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forskerne har gjort flere hundre forsøk i Sverige, hvor de har gått mot radiomerkede bjørner i områder med høy tetthet av bjørn. Selv om forskerne var nære bjørnene, og visste hvor de befant seg, så de bjørn i bare ett av fem tilfeller. Ingen av bjørnene var aggressive, heller ikke binner med unger.
– Bjørnen sniker seg vekk, og så setter den fart. Det er typisk bjørn å ligge i dagleie for å skjule seg for folk fra klokka 7-8 om morgenen til klokka 18-19 på kvelden. Jo flere som jakter, plukker bær eller går tur i skogen, jo tidligere går bjørnene i dagleie og i tettere vegetasjon, forklarer Støen.
Håndbok for å takle frykt
Sammen med forskerkolleger i Norge og Sverige har han skrevet en håndbok for ansatte ved rovviltsentre og andre profesjonelle som vil bruke samme metoder som forskerne når de skal hjelpe folk til å takle frykt for bjørn og ulv. Tiltakene som beskrives her er informasjonsmøter og guidete skogsturer.
For å oppnå best mulig effekt er det viktig å gjennomføre tiltakene etter psykologisk faglige prinsipper, i samspill med kunnskapen om rovdyrenes biologi. Kunnskap om rovdyrenes biologi var i seg selv ikke nok for å nå det beste resultatet.
Gir bedre livskvalitet
– Livskvaliteten reduseres når du konstant bekymrer deg og er redd for det du oppfatter som en trussel i nærmiljøet. Stress er forankret i folks personlige erfaring og er uavhengig av bestandsstørrelser, bevaringsstatus eller forvaltning. Tiltakene vi har testet gir et tilbud til folk som ønsker å forberede seg mentalt for å kunne håndtere et møte med bjørn eller ulv i naturen. Folk blir mindre redde og mye tryggere hvis de vet hvordan de skal forholde seg, sier Støen.
Det er tre årsaker til at folk er redde bjørn:
- Den er farlig og kan bite og drepe.
- Den oppleves å være uforutsigbar.
- Folk opplever å ikke ha kontroll i møte med bjørnen, fordi de ikke vet hvordan de vil reagere selv eller vet hvordan de skal oppføre seg.
Snakk eller syng til bjørnen
Støen har noen tips til de som ikke har vært på informasjonsmøter eller kurs.
– En bjørn er i stand til å skade deg stygt, men vi vet mye om hvor lite farlige bjørnene egentlig er. De siste 50 årene er kun ca. 50 mennesker skadd av bjørn i hele Skandinavia. De fleste har provosert bjørnen kraftig, for eksempel jaktet på den med hunder, skadeskutt den eller kommet brått på ei binne som vil forsvare ungene sine.
– Hvordan bør jeg oppføre meg hvis jeg går tur i et område hvor det lever bjørn?
– Lag lyd, for eksempel snakk eller syng. Det gjelder spesielt hvis du ser spor etter bjørn. Det kan være fotspor i snø eller på blaute veier, eller skit. På sommeren blir det mer og mer bær i bjørnens avføring. Du kan også se maurtuer som bjørnen har gravd ut, sier Støen.
Vagger hvis den er irritert
Hvis du mot formodning noen gang skulle stå ansikt til ansikt med en bjørn, har Støen også svar på hvordan du kan lese signalene.
En irritert bjørn står i ro, vagger fra side til side, legger på ørene og virker truende. Da har den trolig noe å forsvare, som unger eller et kadaver. Du kan være uheldig å overraske en bjørn. Når en bjørn skvetter, kan den angripe. En bjørn som står på to er ikke aggressiv. Den er usikker på hva som skjer og stiller seg opp for å få bedre kontroll.
– Hvis du ser en bjørn på avstand som ikke har oppdaget deg, nyt synet og ikke forstyrr den. Møter du en bjørn som har oppdaget deg, kan du godt gjøre deg til kjenne som menneske. Gå rolig unna mens du snakker. Da vil bjørnen forstå hva dette er og fort stikke av. Hvis bjørnen likevel er aggressiv, gå sakte bakover dit du kom fra og unngå å provosere den, forteller Ole-Gunnar Støen.
Kontakt: Ole-Gunnar Støen
Les mer:
Håndbok for å imøtekomme bekymring og frykt for bjørn og ulv