Rotenonbehandling av Fusta i 2012. Elvemuslingene i elva hadde fått ny adresse for anledningen, og var lykkelig uvitende om hva som foregikk. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
I 2011 og 2012 måtte Fustavassdraget rotenonbehandles på grunn av fiskeparasitten Gyrodactylus salaris (gyro). Fordi gyro hadde blitt påvist på røye i flere av innsjøene i vassdraget, var det ikke bare elver og bekker som måtte til pers. Også innsjøene måtte behandles med rotenon.
Rotenon er et giftstoff som framstilles fra røttene av tropiske erteplanter som blir tørket og malt til pulver. Det har i lang tid vært benyttet for å bekjempe skadeinsekter og parasitter, men er i dag mest kjent som virkemiddel for å bekjempe gyro i mange av lakseelvene våre. Rotenon er svært giftig for fisk og påvirker også andre vannlevende dyr som puster med gjeller. Det er derfor ikke bare gyro og vertsfisken som blir påvirket av behandlingen. I Fustavassdraget lever også den truede elvemuslingen.
Elvemuslingen tjener på rotenonbehandling av elver
? Med de dosene og den framgangsmåten som brukes i dag, er rotenonbehandling av elver relativt ufarlig for elvemuslingen, forklarer NINA-forsker Bjørn Mejdell Larsen.
Når rotenonskyen kommer flytende nedover elva, lukker elvemuslingen seg. Skallet beskytter den til rotenonen er passert, og det igjen er trygt å titte fram.
? Målet med rotenonbehandlingen er å få tilbake laksen. Det tjener elvemuslingen på, understreker Larsen.
Elvemuslingen er nemlig avhengig av laks eller ørret for å bli voksen. Som larve haiker den på gjellene til fisken, for så å slippe seg ned på elvebunnen når den er en ferdig utviklet musling.
En kan miste et par årsklasser av elvemusling på grunn av mangel på vertsfisk mens behandlingen pågår. I elvemuslingens opptil 150 år lange liv, er dette likevel en liten – og nødvendig – pris å betale.
Nødvendig med omplassering av elvemusling ved innsjøbehandling
Ved rotenonbehandling av innsjøer, blir imidlertid problemstillingen en annen. Da vil rotenon lekke ned i elver og bekker over et lengre tidsrom. Dette tåler ikke elvemuslingen, viser behandlingene av innsjøene i Fustavassdraget.
? Det var en mistanke vi hadde på forhånd, og det var derfor vi var så ivrige på å finne tiltak som skulle berge elvemuslingene, blant annet ved å flytte dem bort fra vassdraget i den perioden det stod på, forklarer Larsen.
Sammen med miljøforvaltningen la Larsen i all hast en plan for hvordan elvemuslingen i Fusta skulle overleve den nødvendige rotenonbehandlingen.
Aller helst skulle de gjerne ha flyttet noen av elvemuslingene til et kultiveringsanlegg for elvemusling som ligger på Austevoll ved Bergen. Det kunne de imidlertid ikke. På grunn av smittefaren er det strenge regler for hva man kan gjøre og ikke kan gjøre i et gyrovassdrag.
Dårlig vannkvalitet og flom skapte trøbbel for omplasserte elvemuslinger
Forskerne la opp redningsaksjonen slik at de forsøkte å spre risikoen. Første del av redningsaksjonen bestod i å samle inn flest mulig elvemuslinger fra Fusta for å omplassere dem til to sideelver ovenfor innsjøene som skulle behandles.
Hele 381 muslinger fikk midlertidig adresse ved hjelp av forskerne.
Larsen beskriver omplasseringen som en risikosport fordi de hadde så liten kunnskap om disse sideelvene.
Den ene sideelva, Baåga, viste seg å ha dårligere vannkvalitet enn forventet. Tilfeldigheter gjorde at det likevel var her flest elvemuslinger overlevde.
? I Herringelva fikk vi en kjempeflom. Dette var katastrofalt, og alle muslingene ble vasket bort sammen med store mengder stein, steinblokker og grus, forteller Larsen.
Utsettingslokaliteten med muslinger i Herringelva, før og etter storflommen i desember 2013. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
235 av muslingene, eller 89%, ble ikke funnet igjen. Noen overlevde og ble funnet igjen hele 800 meter nedenfor der de hadde blitt plassert.
? Sannsynligvis står det igjen noen elvemuslinger i Herringelva som vi ikke har funnet igjen. Kanskje kan det bidra til å bygge opp igjen en ny bestand der. Det er derfor ikke sikkert at tapet av muslinger er så stort som tallene indikerer, sier Larsen.
Gravide elvemuslinger + laksunger = suksess
Forskerne hadde imidlertid større suksess når de overførte gravide elvemuslinger til Leirfjord kultiveringsanlegg og satte dem sammen med laksunger som skulle tilbakeføres til Fusta. Så godt som alle laksungene ble infisert med muslinglarver, og nesten 9000 laksunger ble satt ut i Fusta våren 2014. Ut fra gjennomsnittlig antall muslinglarver per laksunge, betyr det at hele 117 450 muslinglarver ble satt ut.
? Det kan ha betydd en god del, oppsummerer Larsen.
Så godt som alle lakseungene i ble infisert med muslinglarver etter at forskerne overførte gravide elvemuslinger til kultiveringsanlegget. Det kan ha betydd en god del. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Elvemuslinger i bur
Nær alle elvemuslingene som forskerne fant i Fusta ble omplassert. Noen få ble imidlertid ofret i vitenskapens tjeneste og satt i bur mens rotenonbehandlingen pågikk i innsjøene, for å se hvordan de reagerte og om noen overlevde. Det hadde ikke vært undersøkt før. Selv om forskerne hadde en sterk mistanke om at behandling av innsjøer ville være en trussel for elvemuslingen på grunn av den langvarige eksponeringstiden for rotenon, var det ingen som kunne vite sikkert.
Noen få elvemuslinger ble satt i bur mens rotenonbehandlingen pågikk for å se hvordan de reagerte og om noen overlevde. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Elvemuslingene holdt da også stand mye lenger enn forventet.
? Vi kontrollerte muslingene i begynnelsen av desember, og da levde de fortsatt, sier Larsen.
Det var en og en halv måned etter innsjøbehandlingen, som fant sted i oktober.
Våren etterpå ble de imidlertid gjenfunnet døde.
Nødvendig redningsaksjon
Resultatene fra bureksperimentet viser tydelig at når innsjøer i vassdrag med elvemusling må behandles med rotenon, er det nødvendig å omplassere muslingene mens behandlingen pågår for å unngå at elvemuslingen skal bli utryddet i elva.
Kunnskapen fra Fusta er ikke bare relevant i vassdrag med gyro, men også der innsjøer blir behandlet med rotenon på grunn av fremmede fiskearter eller signalkreps.
Viktig med tiltak i god tid før behandling
Noe av den viktigste lærdommen fra prosjektet er at det er viktig å starte redningsaksjonen i god tid før behandling iverksettes. Denne gangen kom forskerne inn relativt sent, og måtte iverksette en hasteredningsaksjon. Til tross for tidspress og de mange begrensningene for mulige tiltak som gyro medfører, klarte forskerne likevel å redde flere elvemuslinger enn det man hadde opplysninger om fra tidligere skulle finnes i elva.
Før de begynte arbeidet i elva, trodde man at det levde mellom 50 og 100 elvemuslinger der. Det viste seg imidlertid å være 5-600. Av disse ble 124 voksne muslinger tilbakeført til hjemelva. I tillegg lever et ukjent antall unge muslinger i elva som et resultat av utsettingen av laksunger med muslinglarver på gjellene. Det gir håp om en større bestand i framtida.
Det kan også være aktuelt å følge opp med nye tiltak for å styrke bestanden ytterligere i årene som kommer.
? Vi reddet en del, og lærte samtidig mye som har stor overføringsverdi til lignende prosjekter andre steder, oppsummerer Larsen.
Les mer: NINA Rapport 1189. Elvemusling i Fusta, Nordland – konsekvenser av rotenonbehandling i vassdraget og tiltak for å sikre bestanden av muslinger
Kontaktperson:
Bjørn Mejdell Larsen.