– Elver og vassdrag har stor betydning for både energiproduksjon og for folks varierte naturopplevelser, sier seniorforsker Margrete Skår i Norsk institutt for naturforskning.
Forskerne har gjort undersøkelser rundt elva Nea, som brukes som et demovassdrag for utvikling av utvidet Miljødesign i HydroCen, et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Målet med utvidet Miljødesign er å finne gode miljøløsninger for flere interesser samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon. Rekreasjonsinteresser, altså hvordan folk gir regulerte elver betydning for rekreasjon og friluftsliv, er et nytt tema innenfor dette konseptet, som ble utviklet i FME CEDREN (Se Video: Dette er Miljødesign) .
Lovpålagt å ta hensyn til friluftsliv
Til tross for at det i mange land, inkludert Norge, er lovpålagt å ta hensyn til friluftsliv og landskapsestetikk ved vilkårsrevisjoner, har avbøtende tiltak i størst grad vært rettet mot å bedre forhold for fisk (og fiskere), mens det i mindre grad er rettet fokus på hva elver betyr for stedsidentitet og aktiviteter som turgåing og fritid.
– I USA har man lenge inkludert ting som fiske, padling og båtliv i forvaltningsprosesser knyttet til regulerte vassdrag, og estetiske elementer har senere tid fått økt oppmerksomhet, sier Skår.
Nea er kjent som et ørretvassdrag, og det er vannkraftproduksjon i flere kraftverk i elva. Det er Statkraft som driver kraftproduksjonen, og som partnere i HydroCen lar de forskerne boltre seg med flere forskningsprosjekter i vassdraget.
Nea kan få betydning for flere elver
Målet er at forskningsresultatene fra denne elva skal bidra til å gi svar på generelle problemstillinger i norske elver med vannkraft. I rekreasjonssammenheng er Nea først og fremst kjent som en fiskeelv. I denne nye studien har forskerne undersøkt hvilke andre aktiviteter som også foregår.
– Det er både padling, bading, opphold ved elva, turgåing, skøyting, sykling og noen bruker også området for utkikksted for å se på dyre- og planteliv.
Elva brukes av barnehager og skoler for lek og undervisning. Det er også flere turistbedrifter ved Nea, som sier at nærhet og utsikt til vannet er viktig.
– Utsyn til vann, opphold i elva og fiske er viktige motivasjonsfaktorer for å bo på campingplasser og andre turiststeder i området, sier Skår.
Den varierte bruken av elva er på ingen måte unik, men representerer derimot mange vassdrag.
– Man kan stille spørsmål ved det manglende fokuset på andre interesser enn fiske i vassdragsforvaltning, all den tid det faktisk er langt færre som driver med fiske enn de som driver med tur, sykling og mosjon langs elvene, sier hun.
Undersøker hvordan folk forholder seg til tersklene
Sammen med kollega Berit Köhler har hun gjort flere spørreundersøkelser blant folk som bor ved, og bruker, området rundt Nea.
– Det er spesielt to ting vi ønsker å gjøre i Nea. Det ene er å kartlegge hvilke aktiviteter folk driver med i og ved elva. Det andre er hva de mener om tersklene i elva, sier Köhler.
Terskler er konstruksjoner i elva som demmer opp vannet, og danner innsjøer eller kulper i elva. Det finnes naturlige terskler i alle vassdrag, men her er det snakk om en rekke terskler som ble bygd for å lage vannspeil i elva over flere tiår.
Terskler er konstruksjoner i elva som demmer opp vannet. Foto: Juliet Landrø/HydroCen
Nå ønsker NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat) å undersøke om tersklene faktisk er så bra for miljøet i og rundt elva som man trodde de var da de ble bygd. Selv om flertallet av de som ble intervjuet ved elva i fjor syns at elva er finere med terskler og vannspeil, mente noen at de ser unaturlige ut. Fiskere er de mest skeptiske til tersklene fordi de er «kjedeligere» å fiske i og fordi tersklene ikke nødvendigvis er gode ørrethabitat.
– En av utfordringene med å be folk mene noe om terskler er at det er vanskelig for dem å sammenligne dagens situasjon med et scenario man ikke vet hva er hvis tersklene skulle bli fjernet. Derfor lager vi nå en preferanseundersøkelse som visualiserer utforming av ulike relevante tiltak. Dette blir neste steg i Nea case studien, sier Köhler.
Tersklene fører til store vannspeil i elva Nea. Foto: Juliet Landrø/HydroCen.
Tiltak for bedre miljø og kraftproduksjon
I rapporten foreslår forskerne, basert på intervjuer med brukere, flere tiltak som kan gjøre elva mer attraktiv for friluftsliv.
De foreslår blant annet tiltak knyttet til vannføring, skilting av stier, utsetting av benker og grillplasser, parkeringsplasser og tynning av skog langs elveleiet. Forskerne har ikke tatt stilling til hvem som har ansvar for ulike miljøtiltak knyttet til regulerte vassdrag, men påpeker at elver og vannmagasiner har stor betydning også utenfor de aktivitetene som foregår i selve vannet.
– Et mål må være å få fram designløsninger som er positive for flere aktiviteter og interesser, og at ett tiltak ikke hindrer andre positive effekter i elva, sier Köhler.
Samtidig som at Skår og Köhler undersøker hvordan folk forholder seg til tersklene, jobber andre forskere i HydroCen med å innhente kunnskap om hvordan de påvirker fiskehabitat, biologiskmangfold og konnektektivitet for arter i elva. En av de store fordelene med et felles demovassdrag for flere forskningsprosjekter i HydroCen er at det utvikles kunnskap på flere områder parallelt.
– For å få maksimal miljøgevinst, samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon må vi kartlegge flaskehalser.
Hos laks kan dette være for eksempel habitatflaskehalser (skjul og gytehabitat) eller hydrologiske flaskehalser (hvordan vannet er i elva).
– For rekreasjonsinteresser og landskapsopplevelse kan flaskehalser for eksempel være tørt elveleie eller dårlig tilgang og lite utsyn til elvebredden, sier hun.
Les hele rapporten: Rekreasjonsinteresser i utvidet miljødesign: Demovassdrag Nea?
Kontakt:
Margrete Skår
Berit Köhler