På kort varsel hjalp et stort antall mennesker til med å kartlegge invasjonen av pukkellaks i fjor sommer.
–Tusen takk til alle som sendte meldinger om pukkellaks i fjorsommer!
Det sier Eva Thorstad, NINA-forskeren som dro i gang pukkellaksdugnaden ved å be folk melde fra om pukkellaks.
– Vi er helt imponerte over hvor mange som på kort varsel hjalp til med å kartlegge invasjonen i fjor sommer, fortsetter hun.
5500 pukkellaks fanget
Over 5500 pukkellaks ble fanget i 2017. Av disse var 2950 sportsfiske i elvene, 280 sportsfiske i sjøen, 260 i kilenøter og krokgarn i sjøen og 2180 målrettet tatt ut med garn, harpunering og andre metoder. De endelige tallene er ikke klare enda.
–Det ble fanget pukkellaks i 231 elver. Mest i Finnmark, men også godt spredt langs hele norskekysten. I Glomma/Aagaardselva i Østfold ble det for eksempel meldt om 40 pukkellaks, forteller Thorstad.
Det var også betydelige fangster av pukkellaks i Russland, Storbritannia, Irland og Island, og det var enkelte fangster på vestkysten av Sverige, i Danmark, Tyskland, Frankrike og Canada.
– Registreringen startet uplanlagt i sommerferien, så det ble sikkert fanget en del pukkellaks som ikke ble registrert, særlig i sjøfisket. Mange pukkellaks ble også sett under snorkling og videoovervåking, sier Thorstad.
Hvor kommer de fra?
Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet. Etter utsettinger i russiske elver rundt Kvitsjøen har de spredt seg til Finnmark. En del pukkellaks er sett i Finnmark i de senere årene, men på langt nær så mange som i 2017. I resten av landet har det tidligere år blitt fanget noen enkeltfisk helt ned til Sørlandet - men store fangster av pukkellaks over hele landet, som i 2017, er helt uvanlig.
– Det var trolig gunstige forhold for pukkellaksen i havet forrige vinter, og kanskje også etter klekking i elvene og under utvandringen, sier Thorstad.
Pukkellaksen har bestander med gyting annethvert år, og pukkellaksen rundt Kvitsjøen er kjent for å gyte i størst antall i oddetallsår, som 2017.
I Nord-Norge er det mange som husker de store mengdene pukkellaks på 1960- og 1970-tallet. Utsettinger i Russland fra 1950-tallet var basert på pukkellaks fra den sørlige delen av Sakhalin, som hadde liten suksess med å etablere seg i nord, kanskje fordi de var dårlig tilpasset klimaet. Da de store utsettingene sluttet, forsvant pukkellaksen i stor grad.
Senere ble det satt ut pukkellaks rundt Kvitsjøen fra en mer nordlig bestand. Disse utsettingene har i større grad medført at pukkellaks har etablert seg i elver rundt Kvitsjøen, og trolig også i noen elver i Finnmark. Utsettingene i Russland skal ha opphørt i 2001.
Kan forstyrre laks og ørret
– Den store forekomsten betyr at det er fare for etablering av pukkellaks i flere norske elver. Når fremmede arter sprer seg er det ofte vanskelig å forutsi konsekvensene. Pukkellaks kan ha sykdommer og parasitter som smitter andre fisk, men dette finnes det lite kunnskap om, sier Thorstad.
I Stillehavet, der de naturlig hører hjemme, er pukkellaks den mest tallrike laksearten. Store antall pukkellaks i elvene kan forstyrre andre fisk, og påvirke fisket.
–Pukkellaksen ser ut til å gyte litt tidligere enn laks og sjøørret, fra midten av august og utover i september. Laksen gyter fra starten av oktober. Hvis pukkellaks forekommer i store antall kan de forstyrre laks og ørret i forbindelse med gytingen, selv om gytingen ikke skjer samtidig. Pukkellaksen kan være i live opp til tre uker etter gyting, og fram til de dør forsvarer hunnene gyteplassene mot andre fisk, forklarer Thorstad.
Pukkellaks vandrer ut i sjøen relativt kort tid etter klekking, mens laks- og ørretunger lever 2-4 år i elva før de vandrer ut. Dette reduserer faren for konkurranse med laks- og ørretunger om mat og plass. Hvis pukkellaksungene spiser i en kort periode i elva, slik enkelte observasjoner i Russland tyder på, kan det oppstå konkurranse om mat med laks og ørret.
Det er imidlertid lite sannsynlig at krysninger mellom pukkellaks og laks eller ørret resulterer i levedyktig avkom.
Døde pukkellaks kan endre næringsinnholdet i elvene
I motsetning til vår laks så dør alle pukkellaks etter gyting. Et stort antall fisk med sopp og i forråtnelse i elvene kan være negativt for andre fisk. Store mengder døde pukkellaks kan imidlertid tilføre næringsstoffer, som kan bidra til økt produksjon av næringsdyr i næringsfattige vassdrag. Slik sett kan forekomst av pukkellaks bidra til å øke fiskeproduksjonen i næringsfattige vassdrag, men kan føre til overgjødsling i næringsrike vassdrag.
Spent på de neste to årene
– At pukkellaks ble observert i store antall over hele landet i 2017, viser at arten kan spre seg over store områder når forholdene ligger til rette. Hva som skjer i årene som kommer er avhengig av miljøforholdene i elvene og i havet. Hvis forholdene er gunstige kan vi forvente mye pukkellaks i 2019. Hvis forholdene er ugunstige, kan det bli færre pukkellaks igjen i årene som kommer. Men så lenge det finnes pukkellaks som har etablert seg i Russland og Finnmark vil det være en fare for en stor forekomst igjen også senere, sier Thorstad.
Hun legger til:
–Det kan hende pukkellaksen som har kommet nå har tilpasninger som passer bedre i noen regioner av landet enn andre. Dette finnes det lite kunnskap om.
Klimaendringer kan også gjøre forholdene mer gunstig for spredning av arten, og det er vanskelig å forutsi om den vil etablere seg i et større område enn den finnes i dag.
Thorstad sier at hun nå er spent på 2018 og 2019.
–Siden det faktisk ble registrert pukkellaks i en del elver både i 2015 og 2016, er vi veldig spente på om det kommer noen pukkellaks også nå i 2018, sier hun.
I pukkellaksdugnaden har NINA samarbeidet med Naturtjenester i Nord, Uni Research Miljø, Rådgivende Biologer, Havforskninginstituttet, Skandinavisk naturovervåking og Veterinærinstituttet, som alle skal bidra med data. Samtidig er alle de som har tatt kontakt med NINA via telefon, e-post og Facebook en av de viktigste årsakene til at vi har gode tall på forekomst av pukkellaks i 2017.
Kontaktperson: Eva Thorstad