Små bekker og elver er viktig gyte- og oppvekstområder for fisk. NINA trenger hjelp av lokalkjente for å kartlegge demninger som ikke lenger er i bruk.
Aunåa, Hitra: Svært gammel demning (tidlig 1900-tall) i laks- og sjøørretvassdraget Aunåa på Hitra. Trolig var demningen oppsatt for skaffe vannreservoar for Hitras første vannkraftverk, som for lengst er nedlagt. Foto Morten Andre Bergan/NINA
Små bekker og elver har en svært viktig økologisk rolle som gyte- og oppvekstområder ikke bare for fisk, også for ulike akvatiske og terrestriske virvelløse arter, fugler og pattedyr som f. eks elvemusling, fossekall og oter. Det er derfor avgjørende at små bekker med tilhørende økosystemer langs elvebredden bevarer sin økologiske funksjon, vann- og miljøkvalitet. Dessverre blir små bekker og elver ofte oversett i forvaltning og arealplanlegging.
Demninger blir et vandringshinder eller en barriere, og mange fiskearter mister tilgang til viktige gyte- og oppvekstområder. Dette ser vi er medvirkende årsaker til at bestandene av (sjø-)ørret-, harr- og ål er sterkt redusert.
Trenger hjelp til kartlegging i hele landet
Formålet er å samle inn kunnskap om plassering og egenskaper hos demninger som kan stoppe eller hindre fiskevandringer. Forskerne håper mange svar på spørreundersøkelsen skal gi oversikt over gamle demninger som ikke lenger er i bruk og kan fjernes, eller trenger oppgradering, slik at fisk igjen kan vandre lett forbi. Det innsamla materialet vil bli brukt til tiltaksbaserte planer for restaurering av berørte vassdrag.
Vet du om demninger som ikke lenger er i bruk? Du kan svare på spørreundersøkelsen her:
https://www.survey-xact.dk/LinkCollector?key=6NHMGFKV32CP
Dragevassdraget, Hitra: Utløpsbekken fra Dragevatnet førte tidligere sjøørret opp til flere vatn/tjern og tilsigsbekker i nedbørfeltet. Utløpsbekken ble stengt av et settefiskanlegg i 80-årene, som benyttet vassdraget som vannkilde. Settefiskanlegget er for lengst nedlagt, og demningen er utrangert og forlatt, men består fremdeles. Foto: Morten Andre Bergan/NINA
Vannkraftanlegg i mange vassdrag
Totalt er rundt 70 % av norske vassdrag blitt berørt av vannkraftregulering. Vannkraftanlegg med tilhørende demninger ble bygget til ulike industrielle formål og er fortsatt viktige for samfunnet på mange måter. Mange av de eldste innretningene er imidlertid ute av drift og tjener ikke sine opprinnelige formål lengre, men kan likevel medføre negative miljøeffekter. I tillegg til vannkraftsinstallasjoner finnes det et stort antall eldre demninger og vassdragsinngrep som ble brukt til tømmerfløting og drift av kvern- , mølle- og sagbruk. Forekomsten av slike utrangerte innretninger og miljøkonsekvensen disse kan ha er i liten grad kartlagt i Norge. I forbindelse med utarbeidelsen av en rapport om dammer som kulturminner har imidlertid NVE kartlagt 2600 dammer. Hovedsakelig gjelder dette mindre dammer som er tatt ut av bruk. I tillegg til disse har NVE en database med oversikt over ca 3600 dammer som er underlagt offentlig tilsyn. Disse kildene er tenkt som et utgangspunkt for dette prosjektet, og vil bli benyttet som kunnskapsgrunnlag for vårt kartleggingsarbeid.
Kaldklovvassdraget, Hitra: Demning oppsatt i Sæterelva av et tidligere settefiskanlegg, som utnyttet Kaldklovatnet som vannkilde. Settefiskanlegget er nedlagt, men demningene består. Foto: Morten Andre Bergan/NINA
Vi har behov for å få oversikt over omfanget og kartlegge plasseringen av demninger. Denne informasjonen trengs for i neste omgang kunne planlegge sanering/fjerning av gamle eller utrangerte demninger. Demninger som er etablert i de nederste elvestrekninger eller nedstrøms innsjøer/vann som fisken opprinnelig kunne svømme opp i, er de viktigste objektene. Fjerning av disse barrierene vil gi størst økning i tilgjengelig areal til de opprinnelige gyte- og oppvekstområdene.
Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Multiconsult Norge AS som gjennomfører undersøkelsen på oppdrag for Miljødirektoratet.
Har du spørsmål om undersøkelsen kan de sendes til e-post: demninger@nina.no