Lakse- og aurebestandene i den infiserte elva Usma i Møre og Romsdal er så genetisk forskjellige fra bestandene i naboelva Driva at de bør ivaretas separat.
Elva Usma skal behandles for å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris. NINA-forskere mener at Usma-laksen med fordel kan bevares. Foto: Torgeir B. Havn, NINA
Usma og Driva er to av fire elver i Driva-regionen som er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (G. salaris). Etter å ha undersøkt ungfisk i Usma, konkluderer forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) med at det er en klar genetisk forskjell mellom laks fra de to elvene, og det samme gjelder for aure.
Kan med fordel bevares
– Dette tyder på at Usma har en stedegen bestand av både laks og aure og ikke kan sees på som en elv med laks eller sjøaure fra Driva som har vandret feil. Derfor kan Usma-laksen med fordel bevares, så den genetiske variasjonen og de genetiske tilpasningene bli ivaretatt, sier forsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Både i Usma og Driva er det satt opp fiskesperrer som skal stoppe fisk fra å vandre opp, og dermed hindre at laks formerer seg på oversiden. Etter hvert som tidligere årganger av laksunger dør eller vandrer ut til sjøen, vil elva ovenfor sperra tømmes for vertsfisk og parasitt. Deretter behandles elva kjemisk for å fjerne G. salaris fra de nedre delene.
– Vi undersøkte også om det var laksunger ovenfor fisketrappa og fiskesperra i Usma, men vi fant ingen på de områdene som ble sjekket, sier NINA-forsker Øyvind Solem.
Samlet inn vevsprøver
Før behandlingen er det nødvendig å kartlegge den genetiske variasjonen mellom fiskebestandene i de infiserte elvene i regionen (Driva, Usma, Litldalselva og Batnfjordelva). Resultatene blir brukt i bevaringsarbeidet som skal gjennomføres i forkant av behandlingene.
– Derfor undersøkte vi ungfiskbestandene av laks og aure i Usma ved elektrisk fiske på ti stasjoner nedenfor den stengte fisketrappa. Vi samlet inn vevsprøver av laks og aure til genetiske analyser, beregnet tettheter av ungfisk og kartla forekomsten av G. salaris på laksunger, forteller Solem.
Samlet gjennomsnittlig tetthet av all laksefisk på stasjonene var 92 individer per 100 kvadratmeter. Med det oppnår Usma «svært god økologisk tilstand», men tilstanden settes ned til «moderat økologisk tilstand» etter en ekspertvurdering. Årsaken til nedjusteringen er at tettheten av aureparr er urovekkende lav, og lakseparr er totalt fraværende på alle stasjoner. Parr er det vi kaller fiskeungene fra de er ett år gamle, og før de karakteriseres som smolt.
Nesten halvparten med G. salaris
42 prosent av lakseyngelen var infisert med G. salaris. Hver fisk hadde i gjennomsnitt 70 parasitter og den høyeste infeksjonen var 650 parasitter på én fisk. Laks i Usma var i stor grad krysset med oppdrettslaks. Etter at individer med oppdrettsopphav var luket ut (38 prosent av fisken), viste de resterende individene av laks en klar genetisk forskjell fra laks fra Driva.
Den genetiske distansen mellom bestandene i Usma og Driva lignet på det som er observert i andre studier mellom andre nærliggende laksevassdrag. Dette tyder på at Usma har en stedegen laksebestand.
Kontaktpersoner i NINA: Sten Karlsson og Øyvind Solem
Les rapporten Ungfiskundersøkelser i Usma (Sunndal) høsten 2018
Les mer om Gyrodactylus salaris
Les mer om NINAs genetikklaboratorium