Resultatene fra et forskningsprosjekt på Fosen viser at de fleste kongeørnene tok få lam i løpet av beitesesongen, og at en høy tetthet av kongeørn ikke nødvendigvis innebærer høye lammetap. Å felle kongeørn er i tillegg forventet å ha kortsiktig effekt på lammetapet ettersom nye ørner raskt fyller det tomrom som blir etter de som tas ut.
Kongeørn fotografert av et viltkamera på Fosen i forbindelse med prosjektet som studerte årsaker til tap av lam i perioden 2018-2022. Foto: Norsk institutt for naturforskning
– Kongeørn er svært knyttet til territoriet sitt. Så lenge det fins ørn som mangler territorium å hekke i, er det grunn til å tro at de relativt raskt vil erstatte de som tas ut. Derfor forventer vi at slike uttak kun har kortsiktig effekt på tapene, sier forsker Jennifer Stien i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger har hun studert årsaker til tap av lam på Fosen i Trøndelag i perioden 2018-2022. Blant annet har forskerne jobbet med å få oversikt over bestandene av konge- og havørn i området, og hvordan de varierer med hensyn til territorielle og ikke-territorielle individer. Forskerne har også skaffet data for å kunne evaluere hvilken effekt eventuelle uttak av kongeørn i området vil ha på tap av lam.
Stortinget ba om mer forskning
Tap til ørn oppleves som et stort problem for deler av sauenæringen, og forvaltningstiltak som kan redusere disse har vært etterlyst i lengre tid. Sauenæringen på deler av Fosen var utsatt for høye tap av lam til kongeørn. Det førte til at Stortinget ba om mer forskning på tap i sauedriften på Fosen, for å sikre mer kunnskap om kongeørn som skadevolder. Det skulle imidlertid vise seg at tapstallene hadde endret seg mye siden forrige studieperiode.
– På Fosen fant vi at lammetapet var betydelig lavere enn det man tidligere hadde dokumentert i studier i 2014-2015. Dette på tross av at det er en høy tetthet av hekkende kongeørn i området. Dette viser at tapsomfanget i liten grad er knyttet til tettheten av territorielle kongeørn, sier Stien.
– Dette har implikasjoner for hvilken effekt man forventer av å redusere tettheten av territorielle kongeørn. Ettersom tapsnivået ikke synes å være styrt av tettheten av kongeørnterritorier, er det liten grunn til å tro at en forvaltningsstrategi der man reduserer tettheten gjennom et generelt uttak vil ha stor effekt på tapet, forklarer Stien.
I tillegg viser overvåking i studieområdet, samt studier fra andre land, at kongeørn som mangler territorium overtar relativt raskt når et område blir ledig. Dette innebærer at ørn som tas ut må ha høyere drapstakt (tar lam hyppigere) enn den som overtar reviret, skal du redusere tapet av lam på lengre sikt. Dette støtter dagens forvaltningsstrategi der uttak kun rettes mot kongeørnindivider man vet har høye drapstakter.
Territorielle par tok få lam
– I prosjektperioden har ingen av de territorielle kongeørnparene tatt mange lam. Vi har altså ikke funnet noe som tyder på at uttak av spesifikke territorielle individer ville ha gitt sterkt reduserte tap, sier Stien.
I studieperioden 2018-2022 var tapene av lam i flokkene som ble studert betydelig lavere (4-12 prosent) enn det forskerne fant i 2014-2015 (18-24 %). Det skyldes både redusert tap til fredet rovvilt, der ørn var den viktigste arten, tap som følge av sykdom og ulykker og tap med ukjent årsak.
Lam som veide under ni kilo, hadde betydelig redusert sjanse til å overleve på utmark sammenliknet med større lam. Den viktigste årsaken til at lam var små ved beiteslipp, var at de var født sent.
Foreslår forsinket slippdato for små lam
– En forsinket slippdato for svært små lam kan derfor være et enkelt tiltak for å redusere tap. Vi fant også at lam som unngikk å bli sanket på høsten ble funnet døde på utmark seinere. Løsninger som sikrer at alle lammene blir funnet og bragt hjem vil redusere slike tap, sier Stien.
Verdt å merke seg er at det ikke var noen sammenheng mellom andelen lam tapt på utmark og gjennomsnittlig lammevekt i besetningene. Dette tyder på at den relativt store variasjonen i tap mellom besetninger og år i studieområdet i liten grad er bestemt av variasjon i lammenes vekt og kondisjon ved beiteslipp. Vi mener variasjon i miljøbetingelsene på utmarksbeite sannsynligvis er avgjørende for den store variasjonen i tap mellom besetninger og år.
Les hele rapporten her:
Stien J., Mattisson, J., Hansen, I., Kleven, O., Randsby, Å.T., Loe, L.E., Ropstad, E., Mysterud, A. & Stien, A. 2023. Kongeørn som skadevolder på lam på Fosen. NINA Rapport 2308. Norsk institutt for naturforskning.
Les mer:
Kongeørna på Fosen har et variert kosthold (nyhetssak nina.no)
Unge kongeørner kan fly Norge på kryss og tvers (nyhetssak rovdata.no)
Kontaktpersoner: