Menneskelig ferdsel kan forstyrre fugler mens de leter etter mat eller skal hvile. Dette kan skje hele året, både når de hekker, raster under trekket eller skal overvintre i et område. Da kan fuglene bli presset ut av de beste områdene for kortere eller lengre tid. Fuglene reagerer svært ulikt, noen tåler de ulike formene for ferdsel og forstyrrelser bedre enn andre. Dette kan variere med næringsforholdene, været, tida på året, og fuglenes alder og kjønn.
Jærstrendene er et populært område for mange fritidsaktiviteter, men også et viktig område for fugler hele året. Foto: Arne Follestad/NINA
Miljødirektoratet har ønsket å finne ut i hvor stor grad fuglelivet på Jærstrendene blir påvirket av menneskelig ferdsel. God kunnskap om hvordan ferdsel påvirker naturen kan gjøre det mulig å forebygge forstyrrelser og dermed de effektene dette kan ha for fuglene.
– Vi har vurdert hvordan fritidsaktiviteter langs Jærstrendene kan forstyrre fuglelivet, sier Arne Follestad, forsker i NINA og leder for prosjektet.
– Jærstrendene er både et populært friluftsområde og et viktig funksjonsområde for fugler hele året. Det er opprettet flere verneområder for å ivareta hensynet til fuglene. Det er derfor viktig at det nå etableres et faglig grunnlag for å vurdere effektene av ferdsel, andre kilder til forstyrrelser og inngrep i Jærstrendene landskapsvernområde, sier Follestad.
Ferdsel og andre fritidsaktiviteter kan forstyrre fugler langs Jærstrendene og fortrenge dem fra beiteområder. Foto: Jan Ove Gjershaug/NINA
Tiltak avgjørende
Det er grunn til å tro at graden av forstyrrelser både på land og til vanns i dag er så stor i noen av fredningsområdene at det kan være en risiko for at fuglene blir uroet under hekkingen og får for lite tid matleting og hvile. Konsekvensene avhenger av hvor langvarige forstyrrelsene er, hvor ofte de skjer, og hvilke muligheter fuglene har til å finne alternative områder. Når på året forstyrrelsene skjer har også betydning.
– Det vil derfor være viktig å finne gode avbøtende tiltak, alt fra informasjon til besøkende, skjerming av de viktigste lokalitetene, kanalisering av ferdsel og noen begrensninger i tid for ferdsel og aktiviteter, sier Arne Follestad.
Brunnakker som beiter på strandeng på Håtangen. Denne arten blir mer påvirket av ferdsel av sine artsfrender. Foto: Jan Ove Gjershaug/NINA
Ferdsel kan forstyrre fugler på Jæren, og hindre dem i matsøk hvis man går for tett innpå dem når de leter mat. Foto: Jan Ove Gjershaug/NINA
Brettsport – god nytte av dialog
Rapporten har en grundigere beskrivelse av brettaktiviteter enn andre aktiviteter. Fordi det har vært lokale konflikter har brettsportmiljøene bidratt i arbeidet med rapporten. Brettaktivitetene bølgesurfing, brettseiling og kiting har ulike krav til vind og bølger, og dermed til hvor de gode lokalitetene finnes. Det er derfor viktig å skille mellom disse brettaktivitetene. Felles for dem er at de bare har gode forhold et begrenset antall dager i året. Vi mener at dette er konflikter eller utfordringer som vil kunne løses gjennom en god dialog med brukermiljøene.
En slik dialog kan vi videreføre også i et samarbeid om å skaffe mer kunnskap om hvordan brettaktivitetene virker på fuglene, som er viktig hvis brettsportene fortsetter å øke i omfang. Og da særlig om det på dager med stor og grov sjø er fuglearter som søker etter mat i de samme områdene som bl.a. bølgesurfere ønsker å surfe i. Noen forsøk har vist at fugler knapt nok beiter under slike forhold, men heller søker til områder med mer ly for været. Det er i dag gjennomført svært få studier vedrørende den effekten brettsporten har på fuglelivet.
Brettaktiviteter er i dag ikke tillatt innenfor fuglevernområdene i vinterhalvåret, og vi har derfor i dag ikke grunnlag for å sammenlikne brettaktiviteter med andre fritidsaktiviteter, som helt vanlig turgåing, enten det er med eller uten hund. Vi stiller spørsmål ved om noen områder kan ha andre tidsperioder for begrensninger i brettaktivitetene.
Kiting på Revtangen, Jæren i september 2015. Foto: Arne Follestad, NINA
Hold hunden i bånd
For noen lokaliteter antar vi at mye turfolk og stor ferdsel forstyrrer fuglelivet. Dette gjelder særlig dersom de lar hunder løpe fritt eller med lange bånd. Våre undersøkelser og tilbakemeldinger fra lokalkjente personer viste at urovekkende mange ikke overholder båndtvangen. Bufferområder kan derfor bli nødvendig i noen områder og tider av året.
Flere steder blir fuglene regelmessig forstyrret av naturfotografer i jakten på det gode bildet. Jæren er også et viktig område for jakt på mange arter, og jakt i nærområdene til strendene vil kunne skremme fuglene.
Hund som springer løs i strandkanten på Nærlandsstranda, et viktig område for mange fugler under trekket. Foto: Jan Ove Gjershaug/NINA
Vet fortsatt for lite
Det er svært mange som går tur langs Jærstrendene. Men vi vet for lite om volumet av ferdselen i ulike områder, både gjennom døgnet og året, og særlig i fuglefredningsområdene. Bedre kartlegging av dette og hvor villige folk vil være til å legge om sitt turmønster når dette kan være nødvendig, gitt at de får kunnskap om effektene av deres egen ferdsel, kan gi et bedre grunnlag for en god forvaltning av verneområdene. Det kan øke bl.a. antall hekkende fugler langs Jærstrendene, noe som kan gi folk bedre naturopplevelser, som hvis sanglerka på nytt kan juble høyt i sky.
Mange år med tellinger av overvintrende sjøfugler gir et godt bilde av deres forekomst vinterstid, men de er ikke representative for hvordan fuglene bruker kysten ellers i året. I rapporten skriver vi at det er et lite paradoks hvor få systematiske tellinger som er utført på Jæren, gitt det store antallet fugleinteresserte i området. Manglende data har bl.a. gjort det vanskelig å vurdere samspillet mellom kysten og ferskvannene innenfor. Vi kan videre bare gjøre antakelser om hvorvidt nærliggende lokaliteter kan ha «samme kvalitet» og dermed være et alternativ hvis de blir skremt vekk fra der de er. Muligheten til å finne mat, trygghet for predatorer m.m. vil her være avgjørende. Rapporten konkluderer imidlertid med at det er belegg for å si at all ferdsel på Jærstrendene potensielt vil kunne forstyrre fuglene.
– Vår anbefaling er at det arbeidet vi her har gjort følges opp med bedre kartlegging av både fugler og ferdsel, og også ved å gjennomføre effektstudier for å avklare hvilke avbøtende tiltak som skal prioriteres, sier Follestad.
– Vi anbefaler også at uklare punkter i verneforskriftene blir presisert slik at det blir lettere for oppsynspersonell å håndheve dem. Og vi anbefaler også mer omfattende studier hvor effekter av annet enn fritidsaktiviteter studeres. Det må til for at vi skal få en tilfredsstillende oversikt over den samlede belastningen på Jærstrendenes fuglefauna, presiserer Arne Follestad.
Les hele rapporten her.
Kontaktperson i NINA: Arne Follestad