Tonnevis med plast flyter rundt verdenshavene og truer sjøfugl, fisk og andre dyr. Nå ønsker forskerne hjelp fra fiskere til å kartlegge plast i havet og hvordan plastavfall påvirker sjøfuglene.
Denne havhesten som ble tatt som bifangst ved Helgelandskysten hadde slukt et kondom. Foto Magdalene Langset/NINA.
Forsøpling av havene er et globalt miljøproblem. Hvert år havner millioner av tonn med plast i havet. Denne forsøplingen utgjør en risiko for organismer som feilaktig tar plast for å være mat, eller vikler seg inn i plastgjenstander. Havhest er en av de sjøfuglartene vi vet er sterkt påvirket av denne plasten. Havhesten spiser fisk, krepsdyr og annen mat i havoverflaten, og forveksler plast med mat. Undersøkelser har vist at så mye som 95% av havhestene har plast i fordøyelsessystemet.
– Store plastpartikler kan blokkere mage og tarm, og gi dødelig utfall. Mindre plastpartikler er i seg selv ikke dødelig for havhestene, men inntak av plast over lang tid kan føre til opphopning av miljøgifter i kroppen og svekke fuglenes helse, sier Nina Dehnhard forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Samler inn havhester tatt som bifangst
Siden 2008 har NINA overvåket plast i mageinnholdet til døde havhester som har drevet i land på strender i Sør-Norge. Overvåkingen er del av et større prosjekt som kartlegger omfanget i hele Nordsjø-området, og som nå også utvides nordover.
Tidvis blir også havhest tatt som bifangst på line eller i andre redskaper i fiskeriene. Selv om det jobbes for å minimere denne uønskede bifangsten, er det vanskelig å unngå helt.
NINA har nå fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å undersøke om det er mulig å utvide overvåkingen ved å systematisk å samle inn havhester som tas som bifangst i de kommersielle fiskeriene. Forskerne ønsker derfor å komme i kontakt med fiskere som får havhest som bifangst.
– Vi håper at de havhestene som faktisk dør, kan bidra til å kartlegge plastsøppel i havet. Alle bidrag bidrar til å øke kunnskapen om plastforsøpling, og det er ikke mye som kreves, forklarer Denhard.
Plastpartikler funnet i magen til en havhest. Foto: Nina Dehnhard/NINA
Interessert i å delta i prosjektet?
- Send oss en e-post, så får du all den informasjonen du trenger om hvordan du samler inn, oppbevarer og sender havhest.
E-post: havhest@nina.no
- Informasjon om båt og mannskap vil bli behandlet konfidensielt, slik at bifangsten av fugl ikke blir koplet til båten, og deltakelse i prosjektet vil ikke medføre negative konsekvenser for fiskerne.
- Vi trenger informasjon om hvor og når fuglen(e) ble tatt som bifangst.
- NINA dekker utgifter til porto, og gir en økonomisk kompensasjon for hver havhest vi får tilsendt.
- Havhesten pakkes inn i en plastpose og fryses. Fuglene trenger ikke å bli frosset ned med det samme de blir fanget, det er derfor ikke nødvendig med frysekapasitet på båten.
- Fugler fra flere turer kan gjerne sendes samlet til NINA i en forsendelse.
- Bidragsytere vil få tilbakemelding om mengden av plast i havhestene de sendte inn, og får tilsendt statusrapport fra prosjektet.
Kontakt: Nina Dehnhard
Les mer om sjøfugl og plast: Overvåker plast i havhest i Nordsjøen