Havørn har vært utryddet i Irland siden begynnelsen av 1900-tallet. Også i Norge har bestanden vært truet, men tok seg kraftig opp som følge av fredningen i 1968. I dag har vi Vest-Europas største hekkebestand av havørn.

Selve innsamlingen foregår i ulike deler av Trøndelag, fra reirkull med to eller flere unger. Det er en tidkrevende oppgave å lokalisere mulige reirlokaliteter, og det hadde ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet uten god hjelp fra frivillig lokalbefolkning i området.

I forkant av flyturen blir fuglene undersøkt av veterinær og ringmerket. Vel fremme i nasjonalparken holdes de i karantene i et kunstig reir. For å begrense menneskelige kontakt blindfores de gjennom en sluse i bakveggen. Etter 40 dager åpnes buret, og ørnene flyr ut i sine nye omgivelser.  

Hittil har 35 unge havørner fått et nytt hjem, og 27 av dem lever fortsatt i beste velgående. Overlevelsen er med andre ord god, og mottakelsen i Irland har stort sett vært positiv.
Området i og rundt nasjonalparken anses velegnet for havørn, med trær og klipper for hekking, og byttedyr i form av fisk, sjøfugl, ender, gjess, kaniner og ulike kadavre. Om prosjektet lykkes i å gjeninnføre en levedyktig bestand blir likevel først klart når fuglene når hekkealder, vanligvis 6 år gamle.

Prosjektet er et samarbeid mellom irske myndigheter, Golden Eagle Trust i Irland, Norsk ornitologisk forening (NOF) og NINA. Innsamlingstillatelser er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Et parallelt prosjekt foregår i Skottland, der NOF gjeninnfører havørn fra Møre og Romsdal.

 

Kontaktpersoner i NINA: Duncan Halley og Torgeir Nygård