Forskerne bruker blant annet ringavlesning for å beregne størrelsen på bestanden av kortnebbgås. Her er det Niels-Erik Jørgensen, Paul Harald Pedersen og Jesper Madsen som ringmerker og veier kortnebbgås i Nord-Trøndelag. Foto: Ingunn Tombre (NINA).
Den Svalbard-hekkende kortnebbgåsbestanden har en internasjonal forvaltningsplan. I tillegg til målet om en bærekraftig bestand, er målene i planen å redusere konflikter med landbruket og begrense beiteskader på Svalbardtundraen.
For å nå disse målene er det vedtatt at antallet skal reguleres gjennom høstjakt i Danmark og Norge, og at bestanden skal ligge på rundt 60 000 gjess. I 2013 var det over 80 000 gjess og forvaltningsmyndighetene anmodet om økt og mer effektiv jakt slik at forvaltningsmålene kunne nås. De to påfølgende årene så en effekter av dette, og ved siste telling våren 2015 viste registreringene at antallet var kommet ned på bestandsnivået.
– Vi vet at jakt kan ha en bestandsregulerende effekt på langtlevende arter som gjess, og vi forventet at bestanden responderte på økt jakt, sier Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA og norsk fagekspert i planen.
– Dette gikk imidlertid noe hurtigere enn vi forventet, også ut fra modellberegningene. Vi gjorde også registreringer i områder vi ikke har vært før, og når vi la til det vi vet om antatt vinterdødelighet og effekter av mulig skadeskyting fra jakten kom vi uansett frem til omtrent det som ble talt langs hele trekkruten den våren. Det viste seg imidlertid ikke å stemme.
Manglet 10 000 gjess i vårtellingen
Kortnebbgjessene telles også i vinterområdet i november, og etter nok en totaltelling langs hele trekkruten var det nye tallet på om lag 75 000 gjess. Ved å inkludere sommerens produksjon av unger og det som var blitt felt under jakten, ble det antatt at om lag 10 000 gjess manglet i vårtellingen.
– På mange måter falt ting på plass når vi fikk dette nye tallet, fortsetter Tombre, - men det er en utfordring at vi ikke hadde et bedre estimat i fjor. Etter denne tellingen har vi fått opplyst om gjess som er sett i områder vi ikke har dekket tidligere, og også i Sverige antar vi at det er flere gjess enn de som blir rapportert. Vi utelukker heller ikke at vi så klart kan har gjort feile vurderinger der vi har vært. Når en har en slik internasjonal plan kan dette få konsekvenser utover et uriktig bestandsestimat.
(nyhetssaken fortsetter under bildet)
Kortnebbgjessene ankommer Norge tidlig om våren for å fylle på med ekstra næring til videre reise til Svalbard og reproduksjonen der. Foto: Ingunn Tombre (NINA).
Adaptiv forvaltning
For å øke uttaket av gjess fikk de danske jegerne også jakte i januar 2015. For 2016 ble dette imidlertid stoppet, basert på tellingene i vår.
– Ut fra nye opplysninger kunne jo jakten også være åpen i januar, poengterer Tombre. Planen er såkalt adaptiv, hvilket innebærer at nye tiltak skal oppdateres på ny kunnskap. Men til tross for dette er det også spilleregler alle er blitt enige om, der blant annet bestemmelsen om at retningslinjer for den kommende jakten skal besluttes på grunnlag av modellberegninger basert på vårtellingen.
– Det har vært en del uro i Danmark på grunn av dette, men jegerne har fått beskjed om at det aller mest sannsynlig åpnes for januar-jakt igjen neste år. Jeg vil tro at det også i Norge er flere som stiller spørsmål ved våre vurderinger. Nå er det jo engang slik at dette er en naturlig side av forskningen, som bestandig vil ha usikkerhetsmomenter innebygget. Dette er noe vi er helt bevisste på og vi prøver å gjøre vårt beste til enhver tid. Vi ønsker hele tiden å forbedre oss og lære, sier Tombre.
Fortsatt utfordring for mange gårdbrukere
Forskerne i alle de fire landene i planen (Norge, Danmark, Nederland og Belgia) utvikler i disse dager en protokoll for vårens telling. Alle nye potensielle områder må dekkes og mange settes inn i neste tellerunde.
– Vi håper neste registrering vil dekke det meste av gjessenes utbredelsesområde og at vi da får et bedre estimat. Det har vært flere sesonger med vellykket fangst og ringmerking, og dette innebærer at vi igjen gjenopptar en annen metode for å vurdere samlet bestandsstørrelse basert på andel ringmerkede individer i bestanden.
Men selv når bestanden av kortnebbgjess er på bestandsnivået vil det alltid være noen gårdbrukere som har gåseproblemer.
– Vi ser at gjessene har flere favorittområder, og det er viktig at gårdbrukerne som har disse arealene får støtte gjennom de ordninger som finnes, sier Tombre.
Mer om den internasjonale planen for kortnebbgås.
Nyhetssak på bestandstellingene.
Kontakt: Ingunn Tombre