En gruppe forskere fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og NINA har nå utviklet en metode som kartlegger fiskens nøyaktige posisjonen og bevegelsesmønster.
Fisk merkes med lydsendere, før de slippes ut i elva igjen. Ved hjelp av lyttebøyer kan forskerne dermed beregne fiskenes bevegelser med hittil uovertruffen nøyaktighet. Foto: Henrik Baktoft, Danmarks tekniske universitet.
GPS-merking er den fremste metoden vi har for å følge dyr og kartlegge dyrenes bevegelser. På land velg og merke. GPS-teknologien baserer seg på radiosignaler som ikke fungerer under overflaten. I vann benyttes derfor lydsignaler, såkalt akustisk posisjonering.
Akustisk posisjonering
Utfordringen med lydsignaler er at lyden forplanter seg i bølger. Når lydbølgene treffer bunnen, betongkonstruksjoner eller liknende gir det ekkosignaler. Med posisjoneringsmetodene som hittil har vært brukt gjør slike ekko at fiskens posisjon gjengis upresist eller direkte feil. Resultatet kan fort bli at fisken tilsynelatende befinner seg oppe på tørt land, eller på to steder samtidig.
En gruppe forskere fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og NINA nå har utviklet en metode som langt på vei eliminerer slike problemene og tilfeldige feil i akustisk posisjonering, og gir en nøyaktighet og presisjon rundt 0,5 m eller bedre.
–Fisken utrustes med akustiske sendere, som sender ut lydsignaler. Lyttebøyer i vannet fanger opp signalene. Disse dataene mater vi inn i en ny-utviklet matematisk modell, og dermed kan vi se hvor fisken svømmer med stor presisjon. Vi får vesentlig flere og mer nøyaktige posisjoner, forteller Finn Økland, forsker i NINA.
Senderen gir informasjon om fiskens posisjon og bevegelser, både horisontalt og vertikalt i vannmassene. Foto Finn Økland/NINA.
Styrer fisken unna kraftverksturbiner
Metoden ble utviklet i forbindelse med prosjektet SafePass, der målet er å finne de beste løsningene for fiskens vandringer i regulerte elver. For at kraftselskapet skal kunne planlegge teknisk gode løsninger som gir fisken gode og trygge vandringsmuligheter forbi kraftverksinstallasjoner, er vi avhengig av detaljert kunnskap om fiskens adferd i det den nærmer seg installasjonen.
–Den nye metoden leverer svært nøyaktige data om fiskens bevegelser i tre dimensjoner til en vesentlig lavere kostnad enn før, sier prosjektleder i SafePass Torbjørn Forseth, som er svært godt fornøyd med løsningen.
Karl Øystein Gjelland henger på plass lyttebøyer for posisjonering av laks ved inntaket til Laudal kraftverk, Mandalselva. Foto: Henrik Baktoft, Danmarks tekniske universitet.
Stort potensiale
Forskerne har testet det nye systemet flere tre steder i Norge - i Mandalselva, Orkla og ved Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen. Og for tiden arbeider de ved et kraftverk i Sverige hvor de følger bevegelsene hos merket ål.
–Systemet vi har utviklet fungere svært godt alle steder og er svært robust. Selv under vårflommen i Hunderfossen i en av Norges største elver fikk vi svært gode data fra merket Hunderørret, sier Økland.
–Vår nye metode kan beregne nøyaktig bevegelsesmønster på fisk helt ned i smolt-størrelse for vill laksefisk, som tidligere har vært en fiskestørrelse det har vært vanskelig å undersøke på grunn av begrensninger i merkestørrelse. Dette gir oss et lenge ettertraktet verktøy i arbeidet med gode miljøløsninger for regulerte vassdrag. Metoden har også et potensiale langt ut over dette for forskning på fiskeadferd i naturlige miljø i innsjø, elver og hav.
Les artikkelen:
Baktoft, H., Gjelland, K.Ø., Økland, F. & Thygesen, U. H. 2017. Positioning of aquatic animals based on time-of-arrival and random walk models using YAPS (Yet Another Positioning Solver). Scientific Reports 7: 14294 DOI:10.1038/s41598-017-14278-z
Kontaktpersoner: