Tidligere jordbruksområder gror igjen. Med litt hjelp kan noen av de gjengrodde områdene tilbakeføres til de artsrike edelløvskogene som vokste der før jordbrukets inntog.
Frodig edelløvskog dekket en gang store deler av Europa. I dag er utbredelsen kun en brøkdel av det den en gang var. Foto: Björn Nordén / NINA.
Store deler av Europa var tidligere dekket av frodige edelløvskoger, med treslag som eik, alm, ask, hassel og lind. Og et mylder av sopp, moser, lav og insekter som ikke lever noe annet sted.
Dessverre for edelløvskogen vokser den ofte på den mest fruktbare jorda, og store områder ble hogd for å gjøre plass til åker og eng. Senere ga planting av andre treslag edelløvtrærne enda mindre plass. I dag har vi bare igjen en brøkdel av den opprinnelige edelløvskogen, og de små restene er en siste skanse for mange rødlistede arter.
Heldigvis finnes det områder som effektivt kan restaureres, og som på ny kan huse et mylder av arter.
Forskere fra NINA, NMBU, Ruralis, NIBIO og Sveriges Lantbruksuniversitet har gjennom prosjektet TransForest undersøkt hvordan det best kan gjøres, og hva som må være på plass for at det skal kunne gjennomføres i stor skala.
Fra åker til «gjengroingsskog»
I jordbrukslandskapet på Østlandet finner vi i dag gjengrodde områder som i dag ikke brukes til verken jordbruk eller skogbruk. I disse områdene, hvor det før åkrene ble anlagt vokste edelløvskog, vokser det nå flere steder ung skog av edelløvtrær iblandet gran. Dersom disse «gjengroingsskogene» ikke skjøttes, vil sannsynligvis grantrærne overta, da de raskt etablerer seg og vokser fort.
Disse gjengroingsskogene er et godt utgangspunkt for å gjenskape edelløvskogene. De trenger bare litt hjelp.
Tilbake til fortidens edelløvskog med enkle grep
Forskerne i TransForest delte 26 slike skogområder i to, hvor de lot en del stå urørt, mens de i den andre halvdelen ga edelløvtrærne en hjelpende hånd.
– Skogeiere eller profesjonelle skogsentrepenører tynnet ut skogen og fjernet gran, bjørk og busker, mens løvtrær som eik, ask, spisslønn og alm fikk stå igjen. Skadde trær og død ved, som er verdifulle for naturmangfoldet, fikk også stå igjen, forklarer Björn Nordén, som er prosjektleder i TransForest.
Selv om få av skogeierne hadde tidligere erfaring med denne typen hogst, meldte ingen om spesielle utfordringer. Jobben ble gjort med ulike typer utstyr som mange grunneiere har tilgang til.
Naturmangfoldet økte etter bare fire år
Fire år etter hadde naturmangfoldet økt i alle skogområdene hvor forholdene hadde blitt lagt til rette for edelløvtrærne. Forskerne fant flere plante- og insektarter. Samtidig blomstret plantene mer, og flere småplanter av eik overlevde.
Et lignende prosjekt i Sverige, hvor forskere har fulgt skoger i 16 år etter tynning, viser at slik skjøtsel for å gjenskape edelløvskog også er gunstig på lengre sikt.
Gjennomsnittlig antall individer av insekter (biller, sommerfugler og blomsterfluer) på tynnede flater og urørte kontrollflater før (2016) og etter (2019) skjøtsel.
Edelløvskog er tilpasset framtidens klima
Edelløvskogen er ikke bare viktig for naturmangfoldet. Den trives godt i varme og står stødig i storm, og er bedre tilpasset framtidens klima enn barskogene. I takt med klimaendringene vil edelløvtrærne derfor bli stadig viktigere.
– Men edelløvtrærne spres veldig langsomt, så de trenger hjelp for å holde tritt med klimaendringene, sier Nordén.
Hva skal til for at det skal bli interessant å restaurere edelløvskog i stor skala?
Studier som er gjort i TransForest viser at store områder i Telemark, Aust-Agder og Vestfold egner seg for restaurering av edelløvskog. Spørsmålet er hvilke virkemidler som må til for at det skal bli interessant å gjøre dette i stor skala.
– Grunneiere vi intervjuet ønsket å bevare og gjenopprette naturmangfoldet i skogene sine. Mange ønsket også å legge til rette for friluftsliv, forteller Nordén.
Men grunneierne hadde ikke inntekter fra disse skogområdene, og mente restaureringstiltakene ikke ville være økonomisk lønnsomme. De uttrykte at uten tilskudd eller støtteordninger, ville de ikke fortsette å skjøtte disse skogene.
Det finnes i dag flere tilskuddsordninger som i prinsippet kunne vært benyttet, både fra landbruks- og miljøsektoren.
– Informantene våre fra forvaltning og organisasjoner var imidlertid tydelige på at det kan bli vanskelig å konkurrere om disse midlene med andre, godt etablerte tiltak og formål, sier Nordén.
En utfordring er at det er nødvendig med både større engangstiltak for å rydde områdene, og deretter jevnlig skjøtsel over tid for å bevare kvalitetene.
– Myndigheter og forvaltning må finne fram friske midler til restaurering av edelløvskog. Samtidig er det nødvendig med godt informasjonsarbeid og samarbeid mellom kommunenes arealplanleggere, grunneiere, friluftsorganisasjoner og andre, avslutter Nordén.
Kontakt: Björn Nordén
Les mer: NINA Temahefte 77: Restaurering av edelløvskog: fortidens skog er fremtidens skog