Det har lenge vært et mysterium hvorfor det er så stor forskjell i fargene på soppene. Forskere har nå funnet ut de soppene som lever i kaldt klima har mørkere farge.
Den røde fluesoppen vises godt i terrenget. Foto: Klaus Høiland (UiO), som er også en av de norske forfatterne.
I naturen har ulike farger og mønstre en hensikt, som det i øyenfallende mønsteret på ildsalamanderen som signaliserer at den er giftig. Røde kirsebær tiltrekker seg fugler som spiser bærene og dermed sørger for at kirsebærsteinene kan bli til nye planter. Andre arter som kameleonen bruker kamuflasjefarger for å gjemme seg for mulige predatorer.
Det viser seg at klimaet også påvirker fargesettingen. Særlig insekter og reptiler ser ut til å ha mørkere farger i kaldt klima. Kaldblodige dyr regulerer kroppstemperaturen og tilpasser seg klimaet, en mørkere farge absorberer mer varme.
Forskere i flere europeiske land mente den samme mekanismen også gjelder for sopper, og at soppene kanskje også brukte energien fra sola til å forbedre forplantningsevnen.
Studerte utbredelsen til 3054 sopparter
For å teste teorien har forskere fra flere europeiske land finkjemmet og analysert store mengder data.
-Vi har undersøkt utbredelsen av 3054 sopparter i Europa. I denne prosessen analyserte vi hvor lys fargesettingen var i de rådende klimatiske forholdene i de ulike leveområdene. Resultatet viste en klar sammenheng, soppene har mørkere farge i kaldt klima. Sopper som bryter ned dødt plantemateriale og som har fruktlegemer vår og høst, er også mørkere enn de som har fruktlegemer om sommeren, sier Jenni Nordén, forsker i NINA og en av de norske deltakerne i prosjektet.
Forskerne Håvard Kauserud, Carrie Andrew og Klaus Høiland (Universitetet i Oslo), Rune Halvorsen (Naturhistorisk Museum, UiO) og Einar Heegaard (NIBIO) deltok også i prosjektet.
Studien ble denne uka publisert i Nature Communications – les den her European mushroom assemblages are darker in cold climates
-Dette er bare en start, det gjenstår mye arbeid før vi har en full forståelse for variasjonen i fargene på soppartene. Det er for eksempel uklart hvorfor sopparter som lever i symbiose med trær ikke har slik sesongvariasjon i farge som soppartene som bryter ned dødt plantemateriale har. Her kan fargen ha en annen funksjon, som kamuflasje. Det gjenstår også å finne ut i hvor stor grad mørkere farge virker på forplantningsevnen, forklarer Jenni Nordén.
Den øverste rekken viser hvordan fargen varierer fra lys til mørkere. De to nederste radene viser forskjellen i farger, denne variasjonen og hva den betyr for biologien ønsker forskerne å studere videre. Foto: Franz-S. Krah and Peter Karasch.
Kontakt Jenni Nordén