ReHydro, et EU-prosjekt som skal utforske innovative løsninger for å øke vannkraftens betydning som energikilde i Europa, har denne høsten startet datainnsamling ved to norske elver.
Befaring ved kraftverkene i Røldal-Suldal i forbindelse med ReHydro-prosjektet. Foto: SINTEF Energi
Målet er å finne ut hvordan både kraftproduksjon og miljøforhold kan forbedres.
I høst besøkte forskere fra Norsk institutt for naturforskning og SINTEF Energi de norske elvene Brattlandsdalsåi og Roalkvamsåi i Røldal-Suldalvassdraget. Her har Lyse og Hydro planer om å bygge pumpestasjon. Med en slik oppgradering, utvidelse og modernisering av vassdraget, vil elven Brattlandsdalsåi motta mer vann gjennom pumping fra innsjøen Suldalsvatn nedstrøms, mens elven Roalkvamsåi vil få tilført vann gjennom et miljøkraftverk.
– For å forstå hvilke innvirkninger disse endringene vil gi, og finne ut hvordan man best kan designe vannslipp til miljøformål, overvåker vi vannføring, vanntemperatur og leveområder for fisk. Vi vil også bruke innovative teknologier som miljøDNA for å kartlegge biologisk mangfold, sier Atle Harby, seniorforsker ved SINTEF Energi og koordinator for ReHydro.
Det norske selskapet Intoto skal installere et system for overvåking av vannføring i disse to elvene, mens Aker Solutions skal etablere en digital tvilling av Røldal kraftverk.
– ReHydro er et spennende EU-prosjekt som ser på hvordan vi kan rehabilitere våre eksisterende anlegg og samtidig oppnå smartere kjøring av anlegg, samt bedre miljøvilkår, sier Even L. Tjørholm, senior prosjektleder i Lyse Kraft.
Vannkraftverk for fremtidens energisystem
ReHydro startet opp i juni 2024 og jobber med bærekraftig rehabilitering av vannkraftverk over hele Europa. Prosjektet skal vise hvordan europeiske vannkraftverk kan rehabiliteres og moderniseres for å være tilpasset fremtidens marked, med hensyn til bærekraft og samfunnets behov i klimaforandringenes tid.
Vannkraft og biologisk mangfold
ReHydro skal jobbe med nye metoder og verktøy for å gjenopprette, forbedre og øke Europas vannkraftkapasitet samtidig som biologisk mangfold og andre samfunnsinteresser ivaretas.
Det er viktig å ta vare på biologisk mangfold og prøve å forbedre forholdene i vassdrag fordi forskning viser at flere organismer i elver, innsjøer og bekker er truet. Det biologiske mangfoldet gir viktige økosystemtjenester
– I ReHydro vil vi demonstrere hvordan dette kan gjøres i democase fra Lyse, ved at vi undersøker det biologiske mangfoldet før og også etter det er gjort miljøtiltak. For å undersøke dette bruker vi miljøDNA, som er en nyere genetisk metode der vi kan påvise arter og grupper av organismer ved å filtrere vann. I tillegg undersøker vi bunndyr- og fiskebestand ved hjelp av henholdsvis sparkeprøver og elfiske, sier seniorforsker Line Elisabeth Sundt-Hansen i NINA, som leder en av arbeidspakkene i prosjektet.
Ved å kombinere disse metodene er det mulig å få en god oversikt over biodiversitet og viktige organismer i økosystemet, både før og etter miljøtiltak, som minstevannføring, har blitt gjennomført. Dette vil demonstrere metoder for hvordan man kan forbedre miljøtilstanden i et regulert vassdrag.
Pumping av vann fra Suldalsvatnet til en kulp i Brattlandsdalsåi vil gi elva nødvendig vannføring i tørre perioder slik at gyteplasser og oppvekstområder for fisk ikke tørrlegges. Forskerne måler temperaturene både i Brattlandsdalshåi og på ulike van
Sju land, fem demonstrasjonssteder
Prosjektet samler et tverrfaglig konsortium fra sju land, bestående av sju forskningsinstitusjoner, seks operatører, fem produsenter, tre leverandører og to bransjeorganisasjoner. Sammen har de ekspertisen, synligheten og nettverket som er nødvendig for å oppnå prosjektets mål og sørge for at resultatene utgjør en forskjell.
Ulike rehabiliteringstiltak gjennomføres på fem ulike demonstrasjonskraftverk. To av de andre kraftverkene ligger i Frankrike, ett i Sveits og ett i Portugal.
Mange kraftverk er bygget mellom 1960- og 1980-tallet. Ved å utstyre kraftverkene med ny teknologi, vil det være mulig å øke fleksibiliteten for å møte dagens energibehov. Det vil også gjøre det enklere å forbedre integrasjonen med fornybare energikilder som vind og sol i det moderne kraftnettet.
ReHydro-prosjektet
Prosjektet skal demonstrere innovative overvåkningsløsninger for turbinerosjon, kraftverkstilstand, utvikle digital styring av hybride kraftverk, designe åle-vennlige turbiner, overvåke og håndtere sedimenter, samt vise hvordan tradisjonelle kraftverk kan bygges om til pumpekraftverk. Prosjektet skal også forbedre metoder innen overvåking av biodiversitet med miljøDNA, livsløpsanalyser og verktøy for beslutningsstøtte.
ReHydros arbeid vil gi bransjen en ny tilnærming til bærekraftige løsninger som kan skaleres opp andre steder, både i Europa og globalt. Dette vil også styrke konkurranseevnen og posisjon til Europas vannkraftindustri.
For mer informasjon:
Kontaktpersoner:
Line Elisabeth Sundt-Hansen, seniorforsker i NINA
Atle Harby, seniorforsker SINTEF Energi og koordinator for ReHydro
Denne saken er også publisert på nettsidene til SINTEF.