Isbjørnen er i ferd med å endre kostholdet, fra kjøtt til egg. Årsaka er klimaendringene, og de som får svi for det er fuglene i Arktis.
Av Helge M. Markusson, Framsenteret
Selv om isbjørnen regnes som et sjøpattedyr er den sjanseløs mot selen hva hastighet i sjøen angår. Derfor trenger isbjørnen is for å kunne jakte på sel. Det er når selen enten sover eller dier på isflakene at isbjørnen slår til. Klimaendringene har ført til et varmere Arktis og med det mindre havis. Dermed må isbjørnen finne seg annen mat for å overleve, og det er da den søker til land. For der er det egg. Nå viser forskning at isbjørnens appetitt på egg er så stor at det går ut over fuglebestanden i Arktis, og dermed økosystemet som helhet.
Kommer en måned før
En internasjonal gruppe forskere, blant annet fra institusjoner i Framsenteret, har analysert sommerobservasjoner av isbjørn, siden 70- og 80-tallet og fram til i dag, på fire ulike steder (lokasjoner) på Svalbard samt en lokasjon på Øst-Grønland. Analysen viser at isbjørnene observeres på land langt oftere i dag enn hva som var tilfellet for noen ti-år tilbake. Dette sammenfaller med kraftige reduksjoner i havisens utbredelse over de siste tiårene. Ved Nordenskiöldkysten viste direkte observasjoner av fuglereir og isbjørners atferd, fra 2004 og fram til i dag, at opptil 90 prosent av alle eggene spist av isbjørn.
Dette er i første omgang et problem for bakkehekkende fugler som hvitkinngås, ærfugl og polarmåke.
Endrer økosystemet
–Isbjørnens eggplyndring er et veldig godt eksempel på hvordan klimaendringer kan endre økosystemet i Arktis, sier prosjektleder for studiene, Børge Moe fra NINA Norsk institutt for naturforskning.
–Det blir en kaskade av effekter fra global oppvarming, via mindre sjøis i Arktis, dårligere tilgjengelighet av sel for isbjørn, og dårlig reproduksjon for fugler. Et annet interessant funn i studien er at isbjørnene synes å ha tilpasset seg. De lærer at eggene i fuglekoloniene er en ressurs, og de har framskyndet ankomstdato i fuglekoloniene over det siste tiåret for å rekke rugetiden og få tilgang til mest mulig egg, forteller Moe.
Forskninga ble nylig publisert i en artikkel i tidsskiftet «Frontiers in Ecology and Evolution». Det slås fast at funnene stemmer overens med forskning gjort på samme tema i Canada.
Negativt
Dette har konsekvenser for fuglebestanden, konkluderer forskerne.
–I de områdene hvor dette er på det mest intense, kommer vi til å se negative effekter på bestandstallene ganske snart. Andre områder er foreløpig ikke like utsatt, men det er bare et spørsmål om tid før disse også får samme utfordring. Dette må også sees i sammenheng med fuglearters bestandsutvikling. For eksempel har hvitkinngås og kortnebbgås hatt en kraftig bestandsvekst de siste tiårene. Isbjørnen vil i første omgang dempe denne veksten. For ærfugl er situasjonen en annen. Vi regner med at ærfuglbestanden på Svalbard har vært relativt stabil over de siste 30 år, men denne utviklingen med økt predasjon fra isbjørn er urovekkende, og vil antakeligvis føre til nedgang i bestanden, særlig i områdene med mest bjørn, opplyser Børge Moe.
Ny plan
–En tilpasning fra fuglenes side (etter mange år med predasjon) er å endre hekkestrategi. De kan begynne å hekke spredt, i stedet for i avgrensede og svært tette kolonier. Hvitkinngås kan også i større grad presses til å hekke i utilgjengelige klipper og i skrenter. Dette har ikke ærfuglene mulighet til, men polarmåkene kan hekke i klipper.
Klimatilknyttet
Hvilke grep kan gjøres for å endre det som skjer?
–Det som skjer er en konsekvens av den globale oppvarmingen. Vi tror også at bestandshistorikk kan ha noe å si. På Svalbard var det hardt jakttrykk på isbjørn fram til fredningen i 1973, og vi tror det pågår en viss reetablering av isbjørn i områder hvor det tidligere var høyt jakttrykk. Sånn sett er dette naturlig responser til global oppvarming og fredning. Det vil således være veldig gunstig å stoppe og reversere oppvarmingen, det er vel det som er svaret! Det er dog ikke aktuell forvaltning å oppheve jaktforbudet på Svalbard. På Grønland og i Canada drives det fortsatt noe jakt, så vi tror ikke at dette med jakt er det aller viktigste. Siden dette foregår på så stor skala, tror vi at den mest sannsynlig forklaringen er knyttet til klima, avslutter Børge Moe.
Kontakt: Børge Moe
Les mer
Les artikkelen i Frontiers in Ecology and Evolution: “Climate change and the increasing impact of polar bears on bird populations”
Video: Førsteforfatter av rapporten, Jouke Proup, filmet en isbjørnunge som ikke var fullt så heldig på sin jakt etter egg.
Forskinga er finansiert av blant annet Svalbard Miljøvernfond og Framsenteret.