Jerv og gaupe med GPS-sendere i nord

11 gauper og 7 jerver har de siste to ukene fått GPS-halsband i kommunene Porsanger, Alta, Kvalsund og Lebesby. GPS-halsbandene tar fra 1 til 24 posisjoner i døgnet, som sendes til NINA over mobilnettet. Gauper og jerv bedøves ved hjelp av bedøvelsespiler som skytes fra helikopter og merkes. Halsbandet faller av etter 1 til 2 år. En vellykket fangst er også avhengig av at dyrene er lokalisert på forhånd. Lokale mannskap organisert av Statens naturoppsyn og prosjektet ”Eallit Luonddus/Leve i Naturen” har lagt ned en imponerende innsats med å lokalisere gauper i Finnmark. Fra 10. mars vil ytterligere 3–4 jerver bli forsøkt merket i det samme området.

Studerer samspillet mellom jerv og gaupe

Prosjektet finansieres av Rovviltnemnda i Troms og Finnmark, Direktoratet for naturforvaltning og Reindriftens utviklingsfond. Den overgripende målsetningen for prosjektet er å få økt kunnskap om samspillet mellom jerv og gaupe, og hvordan dette samspillet påvirker begge artenes økologi og reinnæringa. At gaupe og jerv dreper tamrein er udiskutabelt. Hvert år står jerv og gaupe, sammen med kongeørn, bak de største erstatningsutbetalingene på tamrein i Norge. Løsninger på den sammensatte konflikten mellom reinnæring og store rovdyr er avhengig av at vi forstår de økologiske prosessene som ligger bak rovdyrenes predasjon på tamrein. For å forstå effekten av gaupe og jerv på tamrein er vi avhengig av ny kunnskap om antall rovdyr og hva som forklarer individuelle variasjoner i rovdyrenes drapstakt på rein. Hvordan vil drapstakten på rein variere med tilgang på rein, alternative byttedyr, samt faktorer som reinens kondisjon og arealbruk? Hvordan vil samspillet mellom jerv og gaupe kunne påvirke den individuelle drapstakten på tamrein? Hvilken betydning har gaupas predasjon på jervens fødetilgang? Påvirker jervens utnyttelse av gaupedrepte kadaver drapstakten til gaupa?

Hanngaupe måtte avlives etter merking

En voksen hanngaupe måtte dessverre avlives lørdag 27. februar på ordre fra ansvarlig veterinær. Gaupa ble bedøvet med immobiliseringspil fra helikopter og instrumentert med GPS-halsband i Alta kommune torsdag 25. februar 2010. Gaupa kunne etter immobiliseringen ikke bevege høyre bakfot. Gaupa er sendt til obduksjon på Veterinærinstituttet i Tromsø. Vi kommer tilbake med en fyldig rapport om hendelsen når obduksjonsrapporten foreligger. Forsøksdyrutvalget (FDU) er rutinemessig varslet om hendelsen.

Det vil alltid være en risiko for at dyr blir skadet eller dør som en følge av fangst og radiomerking. De siste fem årene har dødeligheten i forbindelse med fangst og merking av gaupe i Skandinavia ligget på 2,5 %. Ingen er mer fortvilet enn oss når ulykker skjer, og vi jobber hele tiden for å bedre fangstmetodene som benyttes slik at all fangst skjer på en så skånsom måte som mulig. I alle NINAs forskningsprosjekter har dødeligheten p.g.a. fangst og merking sunket etter hvert som fangstpersonalet får mer erfaring, bedre fangstmetoder og utvikling av nye medikamenter.

Kunnskapsbasert forvaltning

Risikoen i forbindelse med fangst og merking må veies opp mot nytteverdien av studiene. Rovdyrenes tilbakekomst til det nordlige Skandinavia har vært konfliktfylt, og det har vært et sterkt ønske fra forvaltning og reinnæring om å lære mer om konflikten mellom tamrein og rovvilt. Det er som alle vet stor uenighet om antallet rein som blir drept av de ulike rovdyrene. Reindriften er en viktig bærer av samisk kultur, og en god forvaltning av reindriften er derfor blant de mest sentrale oppgaver for en bærekraftig bruk av naturressursene i nordområdene. Vi kan nå etter hvert tallfeste effekten av jerv og gaupe på rein, og følge deres vandringer i ulike landskapstyper. De første to årene av studiet av verdens nordligste gaupebestand har skaffet oss helt ny viten om gaupas økologi under arktiske forhold, og vil på sikt kunne bidra til å redusere konflikten rundt de store rovdyrene i nord.

Kontaktperson i NINA: John Odden

Ansvarlig veterinær: Jon M. Arnemo. Tlf.: 995 85 019 e-post: jmarnemo@online.no