Hva bedrer livet mest for villreinen av å fjerne infrastruktur ved Bjørnhollia, Peer Gynt-hytta eller Mysusæter? Nye analyser ga svar på hvilke tiltak som er mest effektive.
Foto: Per Jordhøy / NINA.
Villrein er klassifisert som «Sårbar» globalt, «Nær Truet» i Norge, og bestanden i Rondane fikk akkurat en samla rød farge (dårlig tilstand) ifølge Kvalitetsnorm for villrein. Rondane er nemlig ett av de nasjonale villreinområdene som er mest påvirket av mennesker, ifølge statistiske analyser.
Rondane villreinområde er et langt og smalt fjellbelte mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen, som på grunn av sterk fragmentering i dag forvaltes som tre delbestander: Rondane Sør og Rondane Nord, som igjen er delt i to på hver side av elva Ula. De siste 15 årene har villreinen knapt beveget seg mellom de ulike beiteområdene sør og nord i Rondane.
I en ny rapport har forskere fokusert på Rondane Nord, sentralt plassert innenfor den nordlige Europeiske villreinregionen. I Rondane Nord finnes 1396 privathytter, 1218 km stier, 9 turisthytter, 385 km veier og mange beitedyr – og en stor mengde infrastruktur ligger like utenfor villreinområdets grenser. Det er mye som stopper den sky villreinen fra å gå rutene den har gått de siste 10 000 årene. Noe må gjøres. Men hva?
Kan forutsi effekten av å flytte hytter og stier
Vil det å stenge ei godt besøkt turisthytte og stier åpne opp gamle trekkruter for villreinen igjen? Eller hva med å stenge en trafikkert veg? Heldigvis slipper vi å gjette – eller å prøve for å se om det funker. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utviklet et verktøy som kan forutsi hva som er gode og tilgjengelige leveområder og korridorer for villrein, og simulere effekten av ulike tiltak.
Prosjektgruppa som arbeider med tiltaksplaner i Rondane nord fikk hjelp av NINA til å vurdere effekten av ulike tiltak. Tiltakene de ba om hjelp til å simulere innebærer å fjerne hytter og stier på enten øst- eller vestsida av Rondanemassivet.
Er det best å fjerne infrastruktur på øst- eller vestsida?
Øst i Rondane ligger Bjørnhollia, en populær betjent DNT-hytte. Det ene scenariet innebar å fjerne "alle" menneskelige forstyrrelser fra østsiden, ved å fjerne Bjørnhollia og stier fra denne til Dørålsæter, Rondvassbu og Eldåbu, og veien til parkeringsplassen ved Straumbu.
Scenario nummer to fokuserer på området lengst vest i Rondane nasjonalpark, og er delt i to delscenarier: det ene scenarioet innebærer å fjerne Peer Gynt-hytta og tilhørende stier; det andre innebærer fjerning av stier og en liten veistrekning i området nær Mysusæter og Rondvassbu, samt å flytte parkeringsplassen som i dag er på Spranget ned til Mysusæter.
I tillegg vurderte forskerne en kombinasjon av disse, nemlig å fjerne all infrastruktur på vestsida (scenario 2 + 3) og å fjerne all infrastruktur på både øst- og vestsida (scenario 1 + 2 + 3).
Resultatene viser at det beste alternativet for villreinen selvsagt vil være å fjerne all infrastruktur, øst og vest. Dette vil øke sannsynligheten for å reetablere de tapte korridorene i Rondane nord mest, og gi villreinen tilgang til 38.1 km2 mer egnet villreinhabitat. Men hva er best av de ulike enkeltscenarioene?
– Det beste enkeltscenariet som ble foreslått er å fjerne Bjørnhollia. Det gir omtrent like gode resultater (tilgang til 19.4 km2 mer av de egnede områdene) som scenario 2A pluss 2B samla (19.5 km2), forteller NINA-forsker Manuela Panzacchi, som har koordinert arbeidet med simuleringene.
Hovedårsaken er at det på vestsida ligger et stort antall andre forstyrrelser, både innenfor og like utenfor grensen til villreinområdet - blant annet 2413 privathytter, beitedyr, veger og stier Selv om Peer Gynt-hytta og enkelte stier hadde blitt fjernet, ville det fortsatt vært mange forstyrrelseskilder i området som ikke er adressert i det foreslåtte scenarioene.
Fjerning av infrastruktur i øst vil i langt større grad frigjøre Bjørnhollia-området fra forstyrrelser. Imidlertid tilsier resultatene på at forstyrrelser langs hele korridoren bør vurderes, også lenger nord. Dessuten er det potensielle trekkområdet topografisk enklere i vest enn i øst.
De nøyaktige tallene avhenger av hvor risikovillig villreinen er. Modellene faktisk viser at jo mer desperat villreinen er på å komme seg til et annet område, jo mer villig vil den være til å komme nærmere forstyrrelser, og dermed kan østalternativet bli mer aktuelt.
Godt utgangspunkt for videre diskusjon
Prosjektgruppen ønsket å gjøre denne simuleringen for å få et statistisk kunnskapsgrunnlag for hvordan forskjellig infrastruktur påvirker villreintrekket, og også ha et utgangspunkt for diskusjon om prioritering av tiltak.
– Simuleringene gjør det mulig å innta fugleperspektiv, og se hvordan de ulike foreslåtte tiltakene påvirker villreinens muligheter til å bruke hele Rondane nord i sammenheng, forteller Panzacchi.
– Simuleringer kan også brukes for å vurdere sammenheng med Grimsdalen, eller i enda større skala, for å vurdere muligheten for å gjenopprette korridorer mellom Rondane nord og Snøhetta, Rondane Sør, Knutshø og andre nærområder, fortsetter hun.
Kartverktøy basert på GPS-data fra 500 dyr og tiår med forskning
NINAs kartverktøy beregner statistisk kvaliteten på hver 100 m i alle villreinens leveområder, mulighetene den har for å bevege seg innad i dem, og hvor mye leveområdene er påvirket av mennesker.
– Villreinen trekker over store områder, og trives i store, godt sammenhengende områder med god mattilgang og lite forstyrrelser, sier Panzacchi.
Menneskelig infrastruktur og aktiviteter som hver for seg kan ha liten effekt på reinen, kan til sammen gi stor samla påvirkning, og hindre villreinen i å bevege seg fritt.
I tillegg til GPS-data fra omtrent 500 villrein fra de største villreinområdene i Norge, bygger modellene på en stor mengde kartdata fra hele Norge, inkludert landskapsdata, data om infrastruktur (veger, hytter, vannkraft osv.), menneskelige aktiviteter (f.eks. turistvolum), klimadata og lokalkunnskap.
Alle disse dataene danner grunnlaget for modellene, som kan produsere forskjellig oppsummeringsstatistikk og kart som med høy oppløsning beskriver hvordan villrein oppfatter ressurser og barrierer.
Når forskerne bruker verktøyet på villreinområdene i Rondane, viser det hvilke områder som er gode leveområder for villreinen, og hvor det vil være mulige vandringsruter med og uten dagens menneskelige infrastruktur. Kartene som viser mulige vandringsruter stemmer godt overens med hvor det tidligere er funnet store mengder fangstgroper, noe som bekrefter at villreinen tidligere har brukt disse rutene hyppig.
Les mer:
Niebuhr, B.B., Panzacchi, M., van Moorter, B., Gundersen, V., & Tveraa, T. 2023. Scenarioanalyser – evaluering av effekten av avbøtende tiltak for villrein i Rondane Nord. NINA Rapport 2359. Norsk institutt for naturforskning.
Se også:
Panzacchi, M., van Moorter, B., Tveraa, T., Rolandsen, C. M., Gundersen, V., Lelotte, L., A., Dos Santos, B. B. N., Bøthun, S. W., Stien, A., Andersen, R., Strand, O. 2022. Statistisk modellering av samlet belastning av menneskelig aktivitet på villreinområder. Identifisering av viktige leveområder og scenarioanalyser for konsekvensutredning og arealplanlegging. NINA Rapport 2189. Norsk institutt for naturforskning.
van Moorter, B., Panzacchi, M., Niebuhr, B.B., Lelotte, L., Rolandsen, C.M., & Tveraa, T. 2023. Menneskelig påvirkning på alle villreinområder i Norge. Et nytt Dashboard som leverer kart og statistiske estimater til støtte for forvaltningsprosesser. NINA Rapport 2342. Norsk institutt for naturforskning. (in press)
NettApper:
Samler tiår med villreinforskning i enkelt kartverktøy (tidligere nyhetssak om verktøyet)
Statsforvalteren i Innlandet – Tiltaksplaner for villrein