Mildere vintre fører til at mange fuglearter endrer trekkmønster, og tar i bruk nye overvintringsområder. Hvor godt er egentlig dagens nettverk av verneområder tilpasset de endringene vi nå ser?
Mange trekkfugler, som lappfiskand, responderer på klimaendringer ved å overvintre lengre nord. En ny, europeisk studie viser at dagens nettverk av verneområder ikke tar høyde for disse endringene og bør oppdateres. Foto © Milosz Kowalewski.
–Som en følge klimaendringene kan det være nødvendig å vurdere og tilpasse det eksisterende nettverket av verneområder i Europa, sier Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker i NINA.
Sammen med forskere fra 15 europeiske land har han undersøkt i hvilken grad dagens nettverk av verneområder er tilpasset det at fuglebestander i større grad overvintrer lengre nord.
I denne studien har forskerne samlet data fra overvintringsområdene for lappfiskand. Dette er en art som er beskyttet under EUs fugledirektiv. Direktivet stiller krav til verneområder som skal beskytte trekkfugler og andre sårbare fuglearter. Men mange av disse verneområdene ble utformet for mer enn 20 år siden, og tar ikke høyde for de raske endringene vi nå ser.
Overvintrer stadig lenger nord
Studien viser at lappfiskendene i løpet av de siste 25 årene har endret sine overvintringsområder og overvintrer nå stadig lenger nord. Antallet overvintrende lappfiskender har økt kraftig i Nord-Europa, mens antallet har gått ned i de tradisjonelle overvintringsområdene i Mellom-Europa. Høyere vintertemperaturer gjør at fuglene kan overvintre nærmere hekkeplassene, i vann og vassdrag som før har vært islagt vinterstid.
–Få av disse overvintringsområdene har vernestatus. Det betyr at en større andel overvintrer utenfor etablerte verneområder, og i større grad trues av forstyrrelser og habitatødeleggelser, forklarer Lorentsen.
I Sverige og Latvia overvintrer åtte av ti lappfiskender utenfor verneområder, i Finland nesten alle. I Norge er vi langt bedre stilt, med sju av ti overvintrende fugler innenfor vernede områder.
Lorentsen forklarer det med at de aller fleste tilbringer vinteren i Vest-Agder og Rogaland, der det allerede finnes et tett nettverk av verneområder. Dette bildet kan imidlertid endre seg hvis lappfiskendene flytter til overvintringsområder enda lengre nord.
Kanskje blir den sjeldne lappfiskanda et vanligere syn i Norge i framtida? Varmere vintre og isfri vassdrag gjør at arten overvintrer stadig lenger nord. Foto © Aleksi Lehikoinen.
Nødvendig å oppdatere verneområdene
Slike klimarelaterte endringer er noe forvaltningsmyndighetene må ta hensyn til, både i Norge og resten av Europa. Det gjelder ikke bare for lappfiskand, men en rekke fuglearter.
Forskerne konkluderer med at det er nødvendig å evaluere og eventuelt oppdatere dagens nettverk av verneområder for å sikre at fuglene har tilstrekkelig vern i de områdene de flytter til. Like viktig er det å opprettholde eksisterende vernestatus i de “tradisjonelle” overvintringsområdene lenger sør. Strenge vintre kan år om annet tvinge fuglene sørover igjen. Videre er det et behov for å overvåke utviklingen, spesielt i nord-østlige Europa, etter hvert som nye overvintringsområder blir tilgjengelig.
–Vi har et felles forvaltningsansvar for trekkfugler og andre sårbare arter. Et nettverk av områder der fuglene finner trygge overvintringsområder kan dempe effekten av klimaendringer, avslutter Lorentsen.
Les artikkelen her: Climate-driven changes in winter abundance of a migratory waterbird in relation to EU protected areas
Studien er den første som evaluerer betydningen av klimaendringer på fordelingen av overvintrende fugl, og sammenligner dette med eksisterende nettverket av verneområder innenfor en stor del av overvintringsområdet til en art.
Kontakt: Svein-Håkon Lorentsen
Kartet viser endringer i overvintringsbestandene til lappfiskand i Europa fra 1990 til 2011: Grønt - økning, rødt - nedgang, oransje - stabil bestand. Illustrasjon © NINA.
Lappfiskand (Mergus albellus)
Lappfiskand er sårbar for habitatødeleggelse og forstyrrelser, og står oppført som sårbar på den norske rødlista. På EUs liste (Birds Directive, Annex I) er lappfiskand klassifisert som en art som krever spesiell beskyttelse.
Den europeiske overvintringsbestanden teller om lag 40.000 individer. Arten er knyttet til det boreale barskogbeltet og hekker i nordlige Fennoskandia og videre østover gjennom nordlige Russland til Kamtsjatka. Den hekker i hule trær og den norske hekkebestanden teller 50-250 reproduserende individer, hovedsakelig i Sør-Varanger, og i Vikna i Nord-Trøndelag. Den norske overvintringsbestanden teller rundt 100 individer, hovedsakelig i i Sør-Norge.
Hannene er gjennomgående hvite med tegninger i svart rundt nebbrot og på hodet, og gråsjatterte vinger. Hunnene er gjennomgående mørke, med et brunt hode med en lys flekk på sidene. Arten lever av insekter og vannlevende virvelløse dyr i hekketiden, mens den i vinterhalvåret spiser mer fisk. Den hekker og overvintrer som regel i grunne, næringsrike ferskvann.
Lappfiskand er den minste av våre fiskender, og fåtallig i Norge. Foto © Milosz Kowalewski.