Mildværsperioden i desember-januar gjorde at snøen smeltet vekk fra flere hundre kvadratkilometer. Det tykke snødekket fungerer som isolasjon for planter og dyr på bakken. - Etter en slik mildværsperiode mangler de isolasjon og får virkelig føle den fulle effekten av ustabilt vinterklima, sier Jarle W. Bjerke, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Analyser av de skadde områdene viste 87 % mindre sommertilvekst på kreklingplantene enn i uskadde områder ved siden av.

De største klimaendringene finner sted i arktiske og subarktiske områder, og de gir særlig utslag i løpet av vinteren. I tillegg viser klimamodeller at frekvensen av ekstremvær vil øke. Plutselige mildværsperioder, som vinteren 2007-08, utgjør alvorlige trusler for de arktiske økosystemene. Når temperaturen stiger og holder seg godt over 0 grader over en periode kan snødekket smelte vekk fra større områder. Når kulden igjen fester grepet kan det gi frostskader både på planter og dyr, på individer og populasjoner på kort og lang sikt. – Slike varmeperioder på vinteren er ikke noe nytt fenomen, men større hyppighet som følge av klimaendringer kan komme til å forskyve balansen i økosystemene, sier Bjerke. Svekket bærlyngvegetasjon vil trolig medføre endringer i plantesamfunnene, og dermed også endrede forhold for all fauna fra insekter til bjørn.

- Ekstra interessant er denne observasjonen siden vi fant tilsvarende konsekvenser i et pågående simuleringseksperiment i Abisko i Nord-Sverige, sier Bjerke. Våre studier i landskapet og i det simulerte eksperimentet viser at økosystemene står under hardt press når vinterklimaet blir mer ustabilt som følge av klimaendringer. En artikkel basert på resultatene både i naturen og i simuleringen er nå publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Journal of Ecology.

Kontaktperson i NINA: Jarle W. Bjerke