NINA-forskere jobber med å bevare noen av Europas siste livskraftige stammer av elvemusling i Norge. I tillegg deltar NINA i et stort, felles nordisk forskningsprosjekt som skal føre fram til en bedre settefisk av laks. I begge prosjektene er forskningsstasjonen på Ims avgjørende for ny kunnskap om miljøløsningene.

– Dette er to prosjekter som er viktige for oss, både med hensyn til aktivitetene, og kompetanseoppbyggingen, sier daglig leder Knut Aanestad Bergesen ved forskningsstasjonen. – Spesielt smolt-prosjektet bidrar til å videreføre aktivitetene og kompetansen vi har bygd opp ved stasjonen og i NINA siden 1978. Også elvemuslinger har vi holdt på med i flere år, sier han.

NINA har de siste årene videreutviklet infrastrukturen ved stasjonen. – Vi har blant annet bygget to kunstige elveløp med fiskefeller, der vi kan gjøre kontrollerte forsøk på fisk på en mer presis måte enn vi kan gjøre i naturen. I tillegg har vi bygd om store betongdammer til kunstige gyteområder for laks eller som oppvekstområder for ungfisk. Oppgradering og ombygging av fasiliteter må til for å kunne imøtekomme ulike krav til de forskjellige prosjektene vi kjører her. Neste større oppgradering er oksygeneringsanlegg til hele stasjonen som vil være på plass i løpet av høsten.


Mer lik villfisk

Smolt-prosjektet har fått navnet SMOLTPRO (Sustainable Smolt Production), og ledes fra universitetet i Gøteborg. Hvert år settes det ut store mengder smolt i Norge, Danmark og Sverige for å kompensere for ødelagt oppvekstmiljø i elvene etter blant annet vannkraftutbygging. Et problem er imidlertid at svært mye av smolten som settes ut fra anleggene dør uten å returnere til elvene som voksen fisk. Hensikten med SMOLTPRO er å endre settefiskens oppvekstmiljø slik at den blir mer lik villfisk når den settes ut i laksevassdragene.

– Vi ble invitert med i dette prosjektet på bakgrunn av erfaringen og alle bakgrunnsdataene vi har fra våre laksestudier her på Ims helt siden slutten av syttitallet, sier forskningssjef Kjetil Hindar hos NINA. – Internasjonalt er anlegget på Ims anerkjent for å være helt i forskningsfronten på biologien til villaks og forhold rundt lakseutsettinger, både for settefisk og rømt oppdrettslaks. Dette gjør at Ims tiltrekker seg forskere fra hele verden. På SMOLTPRO deltar det forskere fra NTNU, Sveriges landbruksuniversitet, Universitetet i Uppsala, Danmarks Tekniske Universitet og Memorial University i Canada.

Forskerne ved NINA skal forskningsjef Kjetil Hindar og hans stab sjekke hypotesen om at magrere for og færre fisk i karene gir mer levedyktige settefisk. Foto: Bjørn Ove Johnsen / NINA

Færre bukker under

– Vår hypotese er at smolten får en bedre overlevelse om den står mindre tett i karene, og blir foret mindre hyppig eller med et magrere for. Nyere studier tyder på at lavere tetthet har en positiv innvirkning på lakeungenes vekst og overlevelse når de settes ut i naturen. Med redusert fett i fôret blir fisken slankere og mer lik villfisk. Dette vil trolig bedre smoltens svømmeferdigheter i havet.

NINAs forskere på Ims vil gjenfange og studere fisken når den kommer tilbake som voksen etter ett og to år i sjøen. Liknende studier blir gjort ved kultiveringsanlegg i Sverige og Danmark. – På den måten får vi et bredt grunnlag å evaluere resultatene ut ifra, påpeker Hindar.

– I tillegg til partnerne i prosjektet, er andre interessenter invitert som observatører gjennom en brukergruppe. Hittil har vi invitert blant annet sportsfiskerorganisasjoner, Genbanken for villaks og vassdragsregulanter som driver settefiskanlegg.

NINAs aktiviteter i SMOLTPRO er finansiert av det svenske forskningsrådet FORMAS


Elvemuslinger

Elvemuslingsprosjektet er adskillig mindre, men ikke mindre viktig for NINA. Tidligere fantes det elvemuslinger i de fleste land i Europa, men i dag er de utryddet over store deler av det opprinnelige utbredelsesområdet, blant annet som følge av forsuring og forurensning. I dag finnes noen av de siste levedyktige stammene i enkelte norske elver, men også her er den rødlistet som utrydningstruet.

– Derfor er vi pålagt et spesielt, tungt internasjonalt ansvar for å bevare de siste levedyktige stammene, sier forsker Bjørn Mejdell Larsen hos NINA. – Vi har registrert over 500 lokaliteter med elvemusling i Norge, men om lag en firedel av disse har dødd ut og bare en tredel av de gjenlevende bestandene er levedyktige, sier han. I tillegg finnes det levedyktige bestander noen få steder i Skottland, Sverige, og på Kolahalvøya, der det fortsatt finnes rike bestander.


Effekter av regulering

Prosjektet Larsen leder er finansiert gjennom FME-en CEDREN, under delprogrammet ENVIPEAK. Her skal forskerne se på effekten av hurtige vannstandsendringer i elvene. De vil finne ut om muslingene kan overleve en tørrlegging, eventuelt om de sanser at de har lite vann og søker seg ut i områdene av elva med dypere vann.

– Vår hypotese er at hurtige vannstandsendringer i et regulert vassdrag ikke nødvendigvis påvirker utbredelsen til de voksne muslingene, så lenge vannstandsendringene ikke overstiger den pålagte minstevannføringen i det regulerte vassdraget. I naturlige vassdrag vil laveste vannføring over tid være begrensende for muslingenes utbredelse, selv om variasjonene i vannføringen er langsommere. Vi vil sjekke om muslingene har evnen til å unngå midlertidige tørrlegginger; om de beveger seg mot dypere vann eller strander på grunt vann og eventuelt dør på grunn av inntørking, sier Larsen.

Viktig for økologien

Elvemuslingene er en svært viktig del av det økologiske systemet ved at de filtrerer og renser vannet og sørger for et generelt bedre habitat for elvas øvrige arter. En enkelt musling filtrerer faktisk hele 50 liter vann i døgnet. Muslingene kan også bli svært gamle, opptil 280 år. Men de er også svært stedbundne.

– Hver enkelt stamme er tilpasset den elva de lever i. Det henger sammen både med vannkvaliteten, men også det faktum at de på larvestadiet lever som parasitter på gjellene til den lokale laksen eller ørreten. Dette gjør det vanskelig å overføre muslinger fra ett vassdrag til et annet, sier Larsen.

Det har vært gjort forsøk å sette ut elvemuslinger fra Møre og Romsdal for å reetablere muslinger i ett av de forsurede vassdragene på Sørlandet. Om lag halvparten av de voksne muslingene har overlevd. Det er likevel ikke påvist rekruttering, selv om vannkvaliteten nå er tilfredsstillende etter kalkingen.


Kan utvides

Prosjektet med elvemusling på Ims startet med et forprosjekt i fjor, og skal i prinsippet avsluttes neste år. Men Larsen forteller at det kan bli aktuelt å utvide prosjektet. – Det kan bli aktuelt å følge opp resultatene fra laboratorieanlegget på Ims med feltundersøkelser for å verifisere resultatene i naturlige vassdrag.

Larsen regner med at de uansett kommer til å følge opp problemstillinger omkring elvemusling og regulerte vassdrag. Studier på elvemusling er noe de har drevet med på Ims ved flere anledninger tidligere, og kommer til å fortsette med. – Dette demonstrerer hva anlegget på Ims kan brukes til. Her studerer vi ikke bare fisk, men også flere andre arter, understreker han.

Tekst: Frilansjournalist Atle Abelsen

Her kan du lese mer: 

www.smoltpro.science.gu.se 
Settefisk på slankekur (Forskning.no 23.10.2011)
Muslingens fornemmelse for vann (Forskning.no 18.10.2011)

• 26 October 2011
• Author: Oddmund Rønning
• Number of views: 6643