Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.
De to eksperimentelle elvene i elveparken på Ims ga forskerne muligheten til å undersøke hvordan økosystemet i elva ble påvirket når de satte ut rasktvoksende laks. Foto: Line Sundt-Hansen / NINA
– Fra før visste vi at rasktvoksende fisk påvirker annen fisk, men våre resultater viser at de også på kan påvirke og endre andre deler av økosystemet, som bunndyr, produksjon av organisk materiale gjennom fotosyntese (primærproduksjon) og nedbrytning av løv.
Det sier Line Sundt-Hansen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med franske, norske, kanadiske og svenske forskere har hun nylig publisert en artikkel i Journal of Fish Biology om forsøkene de gjorde ved NINA Forskningsstasjon Ims.
Vidvinkelblikk på rasktvoksende laks
I Nord-Amerika er det utviklet en laks med et innsatt gen for veksthormon som gir den unaturlig rask vekst. I Norge er oppdrettslaks avlet fram for å vokse raskt. De norske forskerne har lenge forsket på og kjent til at når slik rasktvoksende laks rømmer og svømmer opp i elvene, påvirker de villaksen negativt. Men de franske kollegene deres kom med et forslag som tok vekk skylappfokuset på fisk. Franskmennene ville finne ut hvilke effekter slike fisk med unaturlig rask vekst kan ha på hele økosystemet.
– Jeg har studert effekter av oppdrettslaks på villaks i 30 år, og ble overrasket da de franske økologene hadde en mye bredere tilnærming og ville studere effekten av en rasktvoksende fisk på hele økosystemet, sier Kjetil Hindar, seniorforsker i NINA.
Kunstige elver gir forskningsmuligheter i særklasse
I Sandnes ligger en forskningsstasjon utenom det vanlige. En naturlig elv med fiskefelle, kunstige elvestrekninger og utstyr til eksperimentell forskning på alle laksens livsstadier, fra egg til gytemoden fisk, gjør forskningsstasjonen unik. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
Derfor var det her det internasjonale teamet kunne gå bredt ut og studere effektene på hele økosystemet.
– NINA Forskningsstasjon Ims er velegnet til å studere økosystemeffekter i ferskvann, siden vi har halv-naturlige bekker fra 1 til 100 kvadratmeter der vi kan regulere både temperatur og næringsgrunnlag. Dessuten har vi en toveis fiskefelle i den nærliggende elva Imsa, sier Hindar.
Et uventet verktøyskrin
Deler av utstyrslista til forsøkene var til forveksling lik handlelista til en byggmester.
– Vi la ut mursteiner for å samle vanninsekter. Mursteinene hadde hull som gjør de attraktive for kolonisering av vanninsekter, og de ga vekt til forankring av poser med løv. Mengden av vanninsekter ble målt ved å samle og telle alle bunndyr innenfor en fast ramme, forteller Sundt-Hansen.
Flislegging av elver sto også på agendaen. Flisene brukte forskerne for å se på produksjon av begroingsalger. De er elvas primærprodusenter og vokser via fotosyntese på flisene. Algeproduksjonen ble målt fotometrisk, det vil si med et instrument om måler klorofyll a, ved forsøkets slutt.
Forskerne målte primærproduksjon, hvor mye alger som produseres, ved hjelp av instrumentet som heter Benotorch, som er et instrument om måler klorofyll a. Foto: LIne Sundt-Hansen / NINA.
– Og så plukket vi bjørkeblader som ble lagt ut i bur hvor insekter går inn og ut, for å se hvor fort de bladene ble nedbrutt, forklarer Sundt-Hansen.
De målte også nedbryting av blader i bur av tettvevd stoff, der nedbrytingen kun skjer via mikroorganismer.
– Dette ga oss muligheter til å måle både primærproduksjon, sekundærproduksjon (algespisende bunndyr) og nedbryting, som er viktige prosesser i alle økosystem, forklarer Sundt-Hansen.
Fikk endrede egenskaper og adferd – og påvirker hele økosystemet i elva
Ved hjelp av veksthormon injisert i bukhulen til laksungene skapte Sundt-Hansen sammen med økosystemforsker Julien Cucherousset og deres kolleger en hurtigvoksende laks, for å se hvordan dette påvirket resten av artene og prosessene i elva. Laksen som fikk veksthormon endret en rekke egenskaper som er kjent for å påvirke hvordan økosystemet fungerer, som aktivitet og atferd, bruk av elva, næringsvalg og hva de tisset ut.
Her gir forskerne fisken veksthormon eller kontrollbehandling .Bildet er tatt på Ims forskningsstasjon.
De så også at de endrede egenskapene påvirket bunndyr, primærproduksjon og nedbryting av løv.
– Vårt studie viser at det er viktig å se på hele økosystemet når en skal vurdere hvilken påvirkning utsatt eller rømt fisk med raskt vekst har på naturen, da det kan ha en påvirkning ikke bare på fisk, men på andre viktige arter og prosesser i elva, avslutter Sundt-Hansen.
Les artikkelen: Growth-enhanced salmon modify stream ecosystem functioning
Les mer om NINA forskningsstasjon Ims
Kontaktpersoner:
Line Sundt-Hansen
Kjetil Hindar