Årets resultater fra den nasjonale overvåkingen av lakselus viser at det meste av laksesmolten langs norskekysten har kommet seg ut av fjordene uten for høye lusebelastninger. I Romsdal og Namsen var laksen noe mer utsatt, spesielt sent utvandrende smolt. Infeksjonsnivået på sjøørret økte utover sommeren og har sannsynligvis skadet mange lokale sjøørretstammer i 2014.
Havforskningsinstituttet, NINA og UNI Research Miljø overvåker lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten. Foto © Bengt Finstad/NINA.
Data fra overvåkingsprogrammet i 2014 indikerer et lavt til moderat smittepress av lakselus på mesteparten av Vestlandet, i Trondheimsfjorden og i Nord-Norge under villaksens utvandring fra elvene.
På lokaliteter i Romsdalsfjordsystemet og ved Vikna var imidlertid smittepresset høyere på dette tidspunktet. Utvandrende laksesmolt fra disse områdene ble trolig eksponert for forhøyede nivåer av lakselus, spesielt sent utvandrende smolt.
Utover sommeren økte infeksjonsnivået på sjøørret kraftig langs hele kysten. I Aust-Agder, indre Hardangerfjord og Namsenfjorden var økningen liten, og sjøørret fra disse områdene ble sannsynligvis ikke usatt for populasjonsreduserende infeksjonsnivåer av lakselus i 2014.
På de fleste andre undersøkelseslokaliteter, deriblant Hellvik i Rogaland, midtre og ytre Hardangerfjord, indre Sognefjord, ytre Trondheimsfjord og Altafjord, var økningen i lusenivået utover sommeren større. En betydelig andel av sjøørreten i disse områdene hadde så mye lus at det sannsynligvis påvirker bestandene negativt. Økningen var aller størst på lokaliteter i Rogaland, ytre Hardanger og Vikna. Her ble nesten samtlige undersøkte fisk observert med meget høye nivåer av lakselus, ofte mange ganger høyere enn hva som er antatt som nedre grense for begynnende fysiologisk effekt. Sjøørretpopulasjoner i disse områdene ble mest sannsynlig betydelig negativt påvirket av lakselus og flere årsklasser sjøørret kan være skadet som følge av dette.
Flere lokaliteter i Møre og Romsdal (Ørsta og Volda) ble i tillegg undersøkt i løpet av sommeren som en del av omlegging til risikobasert adaptiv overvåkning. Lokalitetene ble valgt på bakgrunn av en varslingsmodell som predikerte høyt smittepress i området i den aktuelle perioden. Tilstandsbekreftelsen viste meget høye lusenivåer på vill sjøørret i området. Så godt som all fanget sjøørret fra dette området var infisert med svært høye nivåer av lakselus, ofte flere titalls ganger høyere enn nedre grense for begynnende fysiologisk effekt. På bakgrunn av dette antas sjøørretpopulasjoner i Ørsta og Volda å være betydelig negativt påvirket av lakselus i 2014.
Oppsummert indikerer dette at det meste av laksesmolten langs norskekysten har kommet seg ut av fjordene uten for høye lusebelastninger. I Romsdal og Namsen var laksen noe mer utsatt, spesielt sent utvandrende smolt.
Infeksjonsnivået på sjøørret økte utover sommeren. I områder uten nærliggende oppdrettsaktivitet var økningen lav til moderat og antas ikke å ha betydelig populasjonsreduserende effekt på sjøørret. I de fleste andre undersøkte områder ble det funnet svært høye nivåer av lakselus på sjøørreten utover sommeren. Det høye infeksjonsnivået som ble observert ventes å ha en betydelig negativ effekt for sjøørret over store geografiske områder.
Økt dødelighet, eller for tidlig tilbakevandring til ferskvann for avlusning, hos sjøørret som en følge av høyt smittepress utover sommeren har sannsynligvis skadet mange lokale sjøørretstammer i 2014.
Overvåkingen ledes av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UNI Research Miljø.
Kontakt: Bengt Finstad
Les mer om lakselusovervåkingen