Jakt er viktig for å forvalte økende gåsebestander. Men høstjakt på gås er en utfordrende jaktform, så planlegging og aktiv lokal deltagelse har stor betydning viser en ny studie.
Høstjakt på gås kan regulere bestandene slik at beiteskader og konflikter med landbruket blir redusert.
Nylig stod en tverrfaglig gruppe forskere og interessenter bak en studie som viser hvordan dette kan gjennomføres.
– Aktiv lokal deltakelse fra grunneierlag reduserte den samlede forstyrrelsen for gjessene fordi det ble færre dager med jakt, likevel økte jaktuttaket for jegerne fordi de fikk flere fellinger per jakt, sier seniorforsker i NINA, Ingunn Tombre, som har ledet studien.
Organisert jakt i kornåkre
Trøndelag er et fylke med mye gåsejakt, og over flere år har både grunneiere, som har jaktrett, og jegerne bygget opp en betydelig kompetanse på hvordan jakten kan optimaliseres i kulturlandskapet. I denne regionen innebærer dette jakt i høstede kornåkre.
Gåsejakt med lokkegås i høstet kornåker.Foto: Fredrik Fredriksen
– I dette studiet har vi gjennom intervjuer, spørreundersøkelse og samtaler med lokale aktører samlet kunnskap over en tiårsperiode, sier Ingunn Tombre.
– Et grunneierlag har samlet jakt- og jegerstatistikk i samme periode i et jaktområde i Egge i Steinkjer, og vi har hatt et jaktlag som har jaktet og samlet verdifull kunnskap i samme periode, sier hun.
Hovedfunn fra studien viser at om målet er å øke uttaket av gjess kan en følge noen hoved-regler:
-
Flere grunneiere bør samarbeide om jakta slik at store nok områder er tilgjengelig for gjessene (alltid arealer uten jakt som gjessene kan benytte).
-
Det bør ikke jaktes hver dag, men helst være noen dagers mellomrom mellom hver jakt.
-
Når det jaktes må det til enhver tid være arealer det ikke jaktes i, slik at gjessene ikke forlater området på grunn av jaktforstyrrelser.
Dette er et studie som demonstrerer det som tidligere har vært anbefalt basert på en modell og feltregistreringer i GOOSEHUNT-prosjektet, som også er gjennomført i Trøndelag.
– Det er fint å se at dette under de rette omstendighetene faktisk kan fungere, sier Tombre.
– Og studiet viser ikke bare hvordan jakten kan organiseres, den viser også hvor bra det kan være med lokal medvirkning med tanke på datainnsamling og aktiv prosjekt-involvering.
Studien, som nylig er publisert i journalen Ambio er finansiert av Norges Forskningsråd (prosjektene GOOSEHUNT og Geese Beyond Borders), Miljødirektoratet, Framsenteret i Tromsø (Terrestre Flaggskip) og Statsforvalteren i Trøndelag (tidligere Fylkesmannen i Nord-Trøndelag), og kan leses her.
Mer detaljer om hvordan grunneierorganisert gåsejakt kan gjennomføres finnes også i en veileder utarbeidet av Norges Bondelag og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, med innspill fra NINA.
Kontakt:
Ingunn Tombre, seniorforsker, NINA