Nye arter som har lykkes i å etablere seg har oftest vist seg umulige å utrydde, til tross for svært kostbare tiltak. Det er derfor behov for kunnskap om hvilke tiltak som er mest effektive for å forebygge nyetableringer.

Flere forebyggende tiltak har vært sammenlignet i modellsimuleringer, siden eksperimenter i seg selv kan gi økt risiko for introduksjon. Modellen er prøvet ut på barkbiller i importtømmer, men er også anvendelig i andre importeksempler, som for eksempel skadegjørere i flis som importeres til produksjon av bioenergi.

Resultatene viser at isolasjon av importert vare under transport og mellomlagring for å unngå spredning til skog er det mest effektive tiltaket. Dette kan for eksempel oppnås ved at importmyndighetene stiller et generelt krav om lukket transport og mellomlagring for importert tømmer og flis.

Andre effektive tiltak var å redusere tilgjengeligheten av tømmerressurser for skadegjørere, for eksempel med barking, tømmervanning og rask prosessering. Simuleringene viser også at immigrasjon av nye individer ofte vil bli forbli uoppdaget, til tross for overvåking med feromonfeller nær mellomlagre og importsteder.

Det betyr at det er mye å vinne på forebyggende tiltak, siden påvisning av nyetablering ofte skjer så sent at utrydding vil være vanskelig. Import av nye arter kan også skje umerket over lang tid ved at det er vanskelig å påvise dem i et stort volum av importvarer. Generelle krav til importrutinene har den fordel at tiltakene ikke må avvente påvisning av bestemte karanteneskadegjørere.

Kontaktpersoner:
Olav Skarpaas, NINA
Bjørn Økland, Skog og landskap (bjorn.okland@skogoglandskap.no)