Det er ikke bare storslåtte landskap og adrenalinfylte naturopplevelser som brenner seg fast i minnet til ungdom som driver med organisert friluftsliv.
Ikoniske fjelltopper og stemningsfulle solnedganger skal ofte lokke folk på tur. Men for barn og ungdom er andre ting viktigere.
– Det de husker best, og rangerer høyest, er vennskapene. Landskapene beskrives som sansbare kulisser, som berører og påvirker opplevelsene. Men opplevelsen av en stemningsfull solnedgang eller vakker utsikt beskrives som aller best når den ble opplevd sammen med venner. De menneskelige relasjonene er viktigst, sier Tuva Beyer Broch, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Hun har intervjuet unge kvinner og menn, som alle har deltatt i den samme anonymiserte friluftsorganisasjonen gjennom flere år i oppveksten, og resultatene er nå publisert i et eget kapittel i NINA Rapport 2084 – Barn og unges organiserte friluftsliv. Hva fremmer gode opplevelser og varig deltakelse.
Kompetente ledere og trygge rammer
I ungdommenes historier knyttet til gode minner dukket også lederne opp.
– Mange av de tidligere deltakere trekker fram gode ledere og ledernes evne til å skape trygge rammer når de ser tilbake, forteller Broch.
Friluftsorganisasjonen i studien mottar grunnbevilgning til driften. Det gjør at de kan ha kvalifiserte faste ansatte og stor forutsigbarhet fra år til år. De faste ansatte fulgte bestemte grupper en dag i uken, deltok på helgeturer og feriekolonier. De ble derfor viktige brikker i gruppedynamikken som utspilte seg, og bidro trolig til at ungdommene ble værende i organisasjonen over flere år – hele 3,5 år i snitt for guttene og 6 år i snitt for jentene.
– Å holde barn i aktivitet over tid handler mye om å bygge gode relasjonsrammer, både til andre mennesker og naturomgivelsene. Dette krever dyktige ledere, men også kontinuitet, understreker Broch.
Forholdet bekreftes også gjennom nærstudier av organiserte friluftslivsaktiviteter som presenteres i kapittel 3 i samme NINA-rapport.
Viktig med pauser for egentid
Innenfor de trygge rammene som lederne klarte å skape, var personene som ble intervjuet enige om at det var viktig med god tid og rom for fri lek.
Ungdommene hadde alltid tilbud om flere aktiviteter, der sosialt samvær rundt bålet alltid var ett alternativ. Varmen fra bålet og tilbereding av mat fungerte som et populært samlingspunkt.
– Samtlige verdsatte rommet som ble skapt for å prate, henge og tulle med andre, og de understreket viktigheten av denne egentiden, sier Broch.
De satte pris på å kunne pendle mellom deltagelse i både frie og organiserte aktiviteter, hvor noen trakk fram at de også lærte mye – alt fra å tenne bål til å sette opp telt.
Frirom fra konkurransejaget
Noen fortalte at de hadde prøvd «alle» former for sport, men ikke trivdes med det. De opplevde det som spennende å komme inn i en friluftsorganisasjon og prøve noe nytt. Noe som brøt med den konkurransen de møter på alle andre arenaer i livet, som ga dem et fristed løsrevet fra skolehverdagen, og som tilbød så mange ulike rom å være i.
– Turene ga rom for å være sosial og utfordre seg selv fysisk uten å måtte konkurrere. Samtidig tilbyr alltid naturomgivelser steder hvor de kunne trekke seg tilbake, være alene, eller noen få sammen, utdyper Broch.
Flere trakk også fram at å utfordre seg selv utenfor komfortsonen ga dem mestringsfølelse.
De færreste av de intervjuede driver aktivt med friluftsliv i dag, og opplever det er en større terskel for å komme seg ut når de ikke lenger er del av en organisasjon som tar seg av planleggingen. Samtlige trekker også fram tid som en faktor som gjør at de er mindre aktive nå. Likevel ser flere for seg at de vil drive mer med friluftsliv igjen senere i livet.
– Studier som følger personer over flere år, er dessverre sjeldne. Ønsker vi svar om frafall, hvorfor noen organisasjoner lykkes i sine tilbud og andre ikke, da er det nettopp deltagende observasjon over tid som må til. Gjennom langvarige studier etableres også bånd mellom forsker og deltagere som muliggjør oppfølgingsstudier og intervjuer som vil avdekke mer nyansert kunnskap enn en spørreundersøkelse, mener Tuva
Les rapporten: NINA Rapport 2084 – Barn og unges organiserte friluftsliv. Hva fremmer gode opplevelser og varig deltakelse.
Kontakt: Tuva Beyer Broch og Vegard Gundersen