Er årets vinter kald og stabil nok til at fjellets motor ikke stopper? Vi følger utviklingen ved hjelp av kameratunneler og kunstig intelligens.
Selv om mus og lemen er små dyr, har de gigantisk påvirkning på økosystemene de lever i. Mus og lemen er kjent for å ha regelmessige svingninger med topper hvert 3-4 år, hvor de opptrer i store mengder for så å forsvinne igjen året etter. I toppårene gir dette mat til mange av rovdyrene våre, spesielt i fjellet hvor det ellers kan være lite mat. Arter som fjellrev og snøugle er faktisk helt avhengige av store forekomster av disse smådyrene for å kunne få fram unger. At de fleste rovdyra spiser mye mus og lemen, påvirker også de artene som slipper å bli spist. Dette er spesielt tydelig for mange fugler som legger eggene sine på bakken, som for eksempel rype og den utrydningstruede dverggåsa. Disse får fram mange flere unger når det er mye lemen og mus.
Overvåking med kameratunneler
De siste årene har forekomstene av mus og lemen i norske fjell blitt overvåket ved hjelp av kamerafeller gjennom et nasjonalt overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet. Kamerafellene står ute gjennom hele året og logger kontinuerlig hvor mange smådyr som passerer gjennom dem. Ved hjelp av kunstig intelligens og statistiske modeller skal informasjonen fra fellene bli til anslag på hvor mange mus og lemen det er til enhver tid, oppløst på uke, måned eller år.
– Den nye overvåkingen har klare fordeler over tradisjonell fangst med klappfeller, ved at vi kan følge med på bestandsutviklingen til mus og lemen gjennom hele året og slipper å drepe dyrene, sier Lars Lindsø som er ansvarlig for overvåkingen hos Miljødirektoratet.
Oppgang i sør, krasj i nord
Resultatene fra overvåkingen viser at det i fjor høst var godt med lemen og mus i fjellene i den sørlige delen av landet.
– Vi ser en tydelig økning i forekomsten av både lemen og mus i området fra Hardangervidda i sør til Nordland i nord. Vi tolker dette som et klassisk oppgangsår, slik man pleier å se før toppårene hvor det virkelig kan kry av lemen og mus,» sier Nina E. Eide, seniorforsker i NINA.
Lengst nord er imidlertid situasjonen motsatt, hvor bestandene har krasjet etter et toppår i 2023.
Mildere vintre skaper utfordringer
Lemen er en ekte nordboer og har antakelig levd i Norge siden før siste istid. Den har helt spesielle tilpasninger til å leve under snøen, som for eksempel klør som er formet som små snøspader. Etter et oppgangsår vil lemenbestanden normalt sett fortsette økningen gjennom vinteren. Det virker imidlertid som lemen er spesielt sårbare for mildværsperioder på vinteren, som skaper islag i snøen, som gjør at lemen ikke kommer til vegetasjonen under snøen.
– Vi ser ofte at selv etter gode oppgangsår får man ikke de store mengdene lemen året etter når vintrene blir for milde. Museartene ser derimot ofte ut til å greie seg bedre gjennom slike milde vintre, selv om også de antakelig blir skadelidende,» sier Eivind Flittie Kleiven, forsker i NINA og prosjektleder for overvåkingsprogrammet.
Nå eller aldri i sør
På grunn av mus og lemens faste variasjon i forekomst er det enten nå eller først om nye 3-4 år det er mulighet å få et toppår. Hvis vinteren blir for mild må altså arter som fjellrev og snøugle vente på et sårt tiltrengt etegilde, som gjør at andre arter, som rypene, vil oppleve et vedvarende stort trykk fra de sultne rovdyrene.
– Det er altså bare å krysse fingrene for en stabil og kald vinter, selv om det toget nok allerede har gått mange steder akkurat i år, sier Kleiven.
Les mer:
Ny nasjonal smågnagerovervåking i fjell basert på kamerafeller. Forslag til innsamlingsdesign og dataprosessering (rapport fra oppstarten av overvåkingsprogrammet, 2022)
Smågnagerne kan overvåkes med kamerafeller (nyhetssak fra nina.no i 2022)
Kontaktperson for overvåkingsprogrammet: Eivind Flittie Kleiven