Det er en alminnelig oppfatning at barn leker mindre i naturen og i nærmiljøet. En omfattende spørreundersøkelse blant 3160 foreldre gir et bilde av barns bruk av ulike uteområder i dag.
Mer enn 60 % av skolebarna går daglig til skolen. For tre av fire ligger skoleveien helt eller delvis i naturomgivelser. Foto © Bjarne Nygård/Samfoto
Barn i Norge har generelt god tilgang til naturområder i nærmiljøet. Likevel er det stadig færre barn å se utendørs, spesielt vinterstid. Hvorfor?
–De viktigste årsakene er i følge foreldrene knyttet til opplevelsen av tidsklemme og trafikksituasjonen i nærområdet, forteller Margrete Skår, seniorforsker ved NINA.
Foreldre svarer om barn og natur
Skår er prosjektleder for en gruppe forskere som undersøker barns naturerfaringer i ulike sammenhenger. Spørreundersøkelsen er del av en større studie om barn og natur, et tema som opptar svært mange. Over 3000 norske foreldre har svart på spørsmål om hvor barna leker, hvor ofte de er ute, og i hvilke sammenhenger de er ute. Undersøkelsen er den første og største i sitt slag, og resultatene bekrefter trender i tiden.
–Et viktig funn er at få barn oppsøker natur- og grøntområder i det daglige. Samtidig ser vi at voksnes rolle og innsats betyr mye for omfanget av barnas naturkontakt i dag, påpeker Skår.
Tidligere var nærmiljøet en viktig uformell møteplass for barn, uten at de voksne nødvendigvis var til stede. Undersøkelsen viser at i dag er det de yngste barna som er mest ute i naturområder, og mange barn er ute i naturen sammen med voksne.
Aktivitet avler aktivitet
–Mange norske barns hverdag er i stor grad organisert. Skolearbeid og faste fritidsaktiviteter kan ta mye tid, sier Skår. Et relevant spørsmål vi ønsket å besvare var derfor om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter stimulerer eller reduserer barnas egenstyrte aktiviteter utendørs.
Spørreundersøkelsen viser at barn som jevnlig deltar i organiserte fritidsaktiviteter utendørs også bruker nærmiljøet i størst grad. Denne gruppen går og sykler i tillegg mest til skolen og andre gjøremål i fritiden. De som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter er de minst aktive brukerne av nærmiljøet, både av nærområdene generelt og natur- og grøntområder spesielt.
Disse sammenhengene mener forskerne antyder at barnas konkrete og kroppslige erfaringer i organiserte sammenhenger også gir basis og økt motivasjon for å være aktiv i nærmiljøet.
Skolevei som potensielle naturmøter
I følge Skår er skoleveien en situasjon som gir stort potensiale for naturopplevelser i hverdagen. Undersøkelsen viser at mer enn 60 % av skolebarna går daglig til skolen. For tre av fire ligger skoleveien helt eller delvis i naturomgivelser.
De viktigste forklaringene på hvorfor barna ikke går eller sykler er at veien er for lang, og trafikksituasjonen dårlig.
Foreldre som er trygge på trafikksituasjonen har barn som generelt bruker nærmiljøet mer.
–Transportetapper til skole, aktiviteter og ulike gjøremål kan ha et stort potensial for å øke omfanget av barns naturerfaringer og naturkontakt. Det forutsetter selvsagt at skoleveien er trygg, og også at foreldre og skole bidrar til å motivere barna.
Foreldrenes viktige rolle
Undersøkelsen underbygger at de voksnes innsats og rolle betyr mye for omfanget av barnas naturkontakt i dag.
“Når det gjelder lek og opphold i naturområder spesielt, ser vi også at flere barn oppholder seg i natur- og grøntområder med voksne til stede enn uten voksne til stede.”
–Et interessant funn er også at foreldre til 10-12 åringer, i større grad enn foreldre til 6-9 åringer, synes det er viktigere å motivere til gode skoleprestasjoner og deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter enn å være ute i natur- og grøntområder.
Foreldrene til de eldste barna opplever også i større grad at barna prioriterer skjermaktivitet, og at barna mangler venner å være ute i naturen med.
Kanskje ligger det største potensialet for økt naturkontakt i at voksne legger til rette for, og motiverer til, at barna selv skal oppsøke natur- og grøntområder der de bor, på skolen, langs skolevei osv.
–Trygge og attraktive naturområder i nærmiljøet – og bevisste og motiverende voksne - må da være en forutsetning, avslutter Skår.
Les mer: Skår, M., Gundersen, V., Bischoff, A., Follo, G., Pareliussen, I., Stordahl, G. & Tordsson, B. 2014. Barn og natur. Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur. Temahefte 54. 21 s.
Kontakt: Margrete Skår, Vegard Gundersen
Om prosjektet
Studien om barn og natur er finansiert av Norges forskningsråd. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Dronning Mauds Minne (Høgskole for barnehagelærerutdanning), Høgskolen i Telemark og Norsk senter for bygdeforskning.
Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup i januar 2013, basert på et panel bestående av personer som har sagt seg villig til å delta i spørreundersøkelser. 3160 personer fylte ut spørreskjema, det gir en svarprosent på 48,3 %. Utvalget av de som har svart er testet for representativitet for den aktuelle befolkningsgruppen når det gjelder alder, kjønnsfordeling, inntektsnivå og utdanningsnivå.
Hovedfunn nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur
Forskerne har spurt mer enn 3000 foreldre om barnas lek i nærmiljøet, og om hvordan barn bruker naturen i sine nære omgivelser. Hvilke aktiviteter deltar ungene i? Hvem deltar? Hvilke områder bruker de mest?
- Foreldreundersøkelsen fra 2013 viser at barn i Norge generelt har god tilgang til både naturområder og andre lekeområder nær hjemmet. Samtidig viser undersøkelsen at naturområdene er sjeldnere brukt enn nærmiljøet ellers.
- Foreldrene vurderer naturkontakt som betydningsfullt for barna. De er ganske fornøyd med omfanget av barnas naturkontakt, selv om det store flertall likevel ønsker at sitt barn skulle vært noe mer ute i naturen.
- De viktigste opplevde hindrene for barns bruk av natur- og grøntområder er i første rekke knyttet til tidsklemme på grunn fritidsaktiviteter og skolearbeid. I tillegg er trafikksituasjonen et viktig hinder for barns bruk av nærmiljøet.
- Å leke i skogen er en aktivitet som ganske få barn deltar i det daglige. Bruk av trampoline, sykling/skating og lek utendørs er de vanligste sommeraktivitetene.
- Generelt deltar barna sjeldnere i uteaktiviteter om vinteren.
- Undersøkelsen viser ikke tydelige forskjeller i aktivitetsmønstrene mellom kjønnene, men at gutter og jenter likevel gjør litt forskjellige ting i nærmiljøet.
- Yngre barn (6-9 åringer) leker eller oppholder seg mer i skog eller andre naturområder enn eldre barn (10-12 åringer), og de yngste deltar også oftest i turer til fots i skog og mark.
- Foreldre med lavere utdannings og inntektsnivå er mer enige i at barnet oppholder seg mye i natur- og grøntområder gjennom skole og SFO enn foreldre med høyere utdannings og inntektsnivå. Sistnevnte gruppering mener at barnets naturkontakt i større grad foregår i ferier og helger og på hytta.
- Foreldreundersøkelsen viser at barnas deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter ikke nødvendigvis går på bekostning av det å være aktiv i nærmiljøet. Derimot viser undersøkelsen at de som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter også er de minst aktive brukerne av nærmiljøet. Samtidig viser undersøkelsen at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter følger sosiale skillelinjer, spesielt knyttet til foreldrenes utdanningsnivå.
- Transportetapper, enten til fots eller på sykkel, utgjør en betydelig del av barnas naturkontakt i hverdagen. Mer enn 60 % av skolebarna går daglig til skolen. For tre av fire ligger skoleveien helt eller delvis i naturomgivelser. Her finnes mange potensielle naturopplevelser og naturerfaringer.