Av 160 søkere til det nyopprettede Akademiet for yngre forskere ble bare 20 tatt opp. NINA -forsker Ingeborg Palm Helland er en av dem.
Foto: Ida Nilstad Pettersen.
– Det er ærefullt å bli valgt ut. Jeg fikk vite at 160 hadde søkt, og var egentlig fornøyd med bare å bli valgt ut til intervju. Men det var så gøy på intervjuet at jeg tenkte at «jeg håper det ikke slutter her», smiler Ingeborg Palm Helland.
Når Akademiet for yngre forskere formelt stiftes i oktober, etter initiativ fra «Det Norske Videnskaps-Akademi», er hun blant de 20 første medlemmene.
Fokus på forskningspolitikk og formidling
Akademiet skal være unge forskeres talerør inn i forskningspolitikken, og også ha fokus på forskningsformidling. Et kriterium for opptak var at medlemmene ikke må fylle mer enn 38 år det året de søker. På sikt skal de øke medlemsmassen til 40 personer.
Da de søkte etter medlemmer i vår, opplevde de stor interesse. Helland forteller at hun hadde flere grunner til å søke.
– Jeg syntes det hørtes gøy ut med forskningspolitikk og tenkte at jeg har noe å bidra med på det området. Det å jobbe i NINA gjør at man får et bevisst forhold til forskningspolitikk fordi vi jobber så anvendt og har så stor bredde i både oppgaver og oppdragsgivere, sier Helland.
Om en måned skal de ha første samling. Det gleder Helland seg til. Å bli kjent med mange interessante folk fra ulike fagfelt er også en motivasjonsfaktor for henne.
Tverrfaglige problemstillinger
Til daglig er Ingeborg Palm Helland forskningsleder ved akvatisk avdeling i NINA. Forskningsfeltet hennes er økologi, med spesielt fokus på ferskvannsfisk. Hun er også nestleder i forskningssenteret CEDREN (Senter for miljødesign av fornybar energi), der NINA samarbeider med NTNU og SINTEF Energi om å finne vinn-vinn løsninger for fornybar energi på lag med naturen.
Hun deltar i flere prosjekter knyttet til vannkraft, slik som «HydroBalance», om bruk av norsk vannkraft som storskala balansekraft i Europa.
I NINA jobber vi med mange tverrfaglige problemstillinger, og jeg har derfor mye erfaring med å samarbeide med folk fra en annen fagbakgrunn, sier hun.
På spørsmål om hvorfor hun tror at akkurat hun var blant dem som kom gjennom nåløyet, er dette noe av det hun trekker fram.
– Gjennom søknaden og intervjuet forsøkte jeg å formidle denne tankegangen fra det tverrfaglige arbeidet med miljødesign. Det handler ikke bare om energi, men om å finne løsninger som tar hensyn til tekniske, miljømessige, økonomiske, politiske og samfunnsmessige aspekter samtidig, utdyper hun.
Ønsker å spre tankesettet bak miljødesign
Helland mener at tankesettet bak miljødesign kan brukes også i annen næringsutvikling, og håper at hun gjennom Akademiet for yngre forskere kan bidra til nettopp dette.
Et annet tema hun kan tenke seg å jobbe med, er sikring og deling av forskningsdata.
– Gode data er viktig i forskning, men det mangler nasjonale databaser for å ta vare på og tilgjengeliggjøre forskningsdata, sier Helland.
Kjønnsbalanse innen høyere utdanning og forskning er et tredje tema hun er spesielt opptatt av.
– Jeg vet ikke hvilke saker Akademiet kommer til å fronte, men jeg tror at vi som yngre forskere får større gjennomslagskraft når vi sammen velger å løfte saker, avslutter hun.
Kontakt: Ingeborg Palm Helland.