Målsettingen med dette prosjektet er å skaffe mer kunnskap om brannbegunstigete arter av sopp og insekter. Gjennom denne kunnskapen håper vi å kunne forstå bedre disse brannartenes rolle og deres avhengighet av naturlige branner, og dermed også behovet for brann som økologisk faktor i norske skoger. Sopp- og insektundersøkelsen, som finansieres av ArtsDatabanken, er et supplement til et prosjekt ved Norsk institutt for skog og landskap på trærnes dødelighet og nyrekruttering i brannfeltet. Metodikken er lagt opp slik at vi kan sammenligne hva som skjer i og utenfor de brente arealene, og også sammenligne de arealene som nå vernes som naturreservat i forhold til de områdene der det drives ordinært skogbruk.

 

Det ble foretatt en egenfinansiert forstudie av brannsopper i Froland i 2008, for å sikre viktige data umiddelbart etter brannen. De første brannartene dukket opp en drøy måned etter brannen, og nesten hele det tidlige brannsamfunnet av sopp var på plass to måneder etter brannen. Flere av disse hadde ”gjort sitt” et år etter brannen, og er ikke funnet igjen i 2009. Over 20 mer eller mindre brannavhengige sopper er registrert frem til nå. Dette er et høyere antall enn det som er funnet etter andre storbranner i Norge. Videre er det særlig i den gamle eikeskogen funnet en rekke andre sopper som ser ut til å begunstiges av brann, herunder om lag 10 rødlistearter, samt flere kandidater til den nye rødlista.Resultatene så langt tyder bl.a. på at en rekke mykorrhizasopper i eikeskog begunstiges av at lyngsjikt og det øvre humuslaget er brent vekk. Mykorrhizasopper er sopper som lever i symbiose (samliv) med trærnes røtter. Kanskje er disse på lang sikt normalt avhengig av gjentatte branner for å holde humustykkelsen nede - bortsett fra i områder som av andre grunner har tynt eller manglende humuslag, som rasmark eller kulturlandskap med tråkk-slitasje.

 

Insektundersøkelsene startet nå i sommer. En rekke ulike typer insektfeller er montert i brannfeltet. Vi følger blant annet utviklingen av insekter knyttet til brent ved av både furu og eik. De store mengdene soleksponerte, brente, døde og svekkete trær som oppstår etter skogbrann er en nøkkelfaktor for insektmangfoldet. Trær som dør i skogbrann følger et spesielt nedbrytningsforløp, og den brente overflaten på marken og veden gjør at temperaturen blir høyere enn i ikke-brent ved. Insektsamfunnene skiller seg derfor kraftig mellom brent og ikke-brent ved. Det er vist i svenske undersøkelser at ferske brannfelt tiltrekker et stort antall vedlevende insekter, inkluderte en rekke rødlistete arter av f.eks. biller. Fra Sverige er det kjent om lag 40 mer eller mindre strengt brannavhengige insektarter, samt ytterligere et hundretalls insektarter som er begunstiget av brann.

 

Vi har også feller som er gravd ned i bakken, slik at småkryp som spaserer på den brente bakken ramler oppi. Slik fanges blant annet løpebiller og edderkopper. Lite er gjort på edderkopper i Norge generelt, og ingenting i tilknytning til skogbrann. Skogbrann medfør en mosaikkstruktur på marken med flere forskjellige mikro­klimatiske betingelser, og dette er positivt for flere edderkopparter. Ofte øker derfor artsrikdommen av edderkopper etter skogbrann. Det er usikkert om det finnes arter som begunstiges av skogbrann. Dette prosjektet er en unik anledning til å finne svar på disse spørsmålene, ved å gjennomgå materialet som likevel fanges opp i fallfeller. All artsbestemmelse av insekter og andre småkryp er tidkrevende og derfor kostbart, men vi håper det skal la seg gjøre å se på flest mulig ulike grupper fra det innsamlede materialet.  Forhåpentligvis vil vi også kunne følge utviklingen på brannflaten med feller i årene framover, selv om finansieringen utover årets feltarbeid ikke er avklart.
 

 

Kontaktpersoner i NINA: Tor Erik Brandrud og Anne Sverdrup-Thygeson