NINA vokser og ansetter assisterende forskningssjefer. Ved de fire forskningsavdelingene i Trondheim har de nye lederne allerede startet. Avdelingene i Oslo og Lillehammer er godt i gang med ansettelsesprosessen, og Tromsø kommer til etter hvert.
De fire nyansatte assisterende forskningssjefene i Trondheim er fra v. Anne Kristin Jøranlid, Tonje Aronsen, Bente Rønning og Jørgen Rosvold. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Administrerende direktør Norunn Myklebust sier NINA ønsker en dynamisk organisasjon, med kort vei fra initiativ til beslutning. Derfor har NINA bevist valgt en flat struktur, med en liten administrasjon og bare to ledelsesnivåer. Samtidig har antall ansatte økt på grunn av stor etterspørsel etter kompetansen, og mulighetene i markedet både innen forskning og oppdrag.
– Ved å ansette assisterende forskningssjefer er det mulig å holde fast på denne strategien, istedenfor å splitte opp organisasjonen i flere seksjoner med egne ledere. Organisasjoner på vår størrelse har ofte tre ledelsesnivåer; for eksempel direktør, avdelingsdirektør og seksjonssjef. Det gir lengre beslutningslinjer og fare for lavere effektivitet, sier Myklebust.
I realiteten er antall ledere det samme ved avdelingene i Trondheim. De tidligere avdelingene akvatisk og terrestrisk hadde hver et lederteam på fire forskningssjefer. Nå er begge de to store avdelingene delt i to (laksefisk, akvatisk naturmangfold, terrestrisk økologi og terrestrisk naturmangfold), hver med én leder og nestleder.
Limet i organisasjonen
Geografisk er kompetansen i NINA spredt på flere lokasjoner. Kun ved hovedkontoret i Trondheim er avdelingene noen lunde delt inn etter fagområder.
– Vi skal være ett NINA, selv om vi har avdelinger i hele landet. Det er en bevisst strategi, som gir mange muligheter og noen utfordringer. Lederne må være limet i organisasjonen, og de må bidra til at vi er koordinerte og harmoniserte. Med to ledere på hver avdeling gis det også rom for faglig aktivitet for lederne, sier Myklebust.
Per i dag er NINA i ferd med å ansette assisterende forskningssjef i Oslo, har lyst ut stilling på Lillehammer og er i planleggingsfasen i Tromsø. I Bergen er avdelingen så liten at det foreløpig ikke er aktuelt.
Fire nye i Trondheim
Tonje Aronsen (37), Akvatisk naturmangfold. Hun har vært ansatt som forsker i NINA siden 2013 og har ph.d. i evolusjons- og atferdsbiologi fra NTNU. I NINA har Aronsen jobbet særlig med villaks og miljøeffekter av lakseoppdrett. Hun får ansvar for å koordinere NINAs forskning knytta til vannkraft.
Anne Kristin Jøranlid (37), Laksefisk. Hun kommer fra stilling som seniorrådgiver i Miljødirektoratet og har jobbet med laksefisk, kultiveringstiltak, bevaring- og reetablering, bekjempelse av Gyrodactylus salaris, villfiskhelse og import av fremmede organismer. Jøranlid har en mastergrad i Aquamedicine fra Norges Veterinærhøgskole, med vekt på marinbiologi og akvakultur. Fra Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet han hun god kjennskap til havbruksnæringen og forvaltningsrelaterte problemstillinger knyttet til vill laksefisk.
Jørgen Rosvold (37), Terrestrisk naturmangfold. Han kommer fra stilling som avdelingsdirektør ved Avdeling for naturhistorie på Museum Stavanger. Rosvold har PhD fra NTNU i 2012 med vekt på rein og ressursutnyttelse av rein ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han har jobbet med en rekke metoder innen biologien og har omfattende felterfaring fra ulike prosjekter.
Bente Rønning (49 ), Terrestrisk økologi. Hun kommer fra stilling som seniorrådgiver i Miljødirektoratet. Her har hun hatt ansvar for besøkssenter og har jobbet som prosjektleder for «naturarven som verdiskaper» og med implementering av ny merkevare ved Norges nasjonalparker og nasjonale turstier. Rønning er utdannet geograf og har lederutdanning fra NTNU
Slik er NINA organisert