Tekst: Helge M. Markusson/Framsenteret

21 forskere fra 17 universiteter og den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA (National Aeronautics and Space Administration) har finstudert hva som egentlig har skjedd de siste 30 årene. Svaret er oppsiktsvekkende, og studien er nylig publisert på nettet av tidsskriftet Nature Climate Change.

Den globale temperaturen øker og da særlig i de nordlige områder av jorda (fra 50 grader N og nordover). Reduksjonen i temperaturforskjellen mellom de ulike årstider i nordområdene samt at forlenget vekstsesong og økt plantevekst i nord har ført at det har blitt mindre sesongmessige forskjeller mellom nordområdene og områdene lenger sør.

Nærmer oss Mellom-Europeisk klima

Norge, slik vi kjenner det i dag, kan være i ferd med å forsvinne. Det samme skjer i Sibir, Alaska og nord i Canada. Vidder og fjell gror igjen. Vekstsesongen sør i Skandinavia har i flere områder økt med 30-40 dager siden 1980. Fortsetter oppvarmingen, kan vi få sesongvariasjoner som i Mellom-Europa/Frankrike på slutten av dette århundret, hvor årstidene knapt kan skilles fra hverandre. Studien viser hvordan snø og isdekket har blitt redusert i nordområdene de siste 30 årene.

–Vekstsesongen har økt med 3-4 dager pr. tiår i gjennomsnitt, men det er store lokale variasjoner. Det er svært mye, sier medforfatter Hans Tømmervik ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling på Framsenteret.

–Dette er en direkte følge av den globale oppvarminga kombinert med annen menneskelig påvirkning og at dette har slått sterkere til i nord enn det globale snittet, sier Tømmervik.

Forsterket oppvarming

Start og slutt på planteveksten og forløpet av vekstsesongen er sterkt avhengig av terskel-temperaturer. Trender i når disse terskeltemperaturene vil sette i gang fotosyntesen og hvordan klimaet videre forløper vil også endre vegetasjonens sesongmessige forløp over tid.

–Økt oppvarming om sommeren, en til to grader i nordområdene samtidig som at utbredelsen av snø, havis, og breer reduseres har ført til en tendens til en forsterket oppvarming, økt plantevekst og forlengelse av vekstsesongen i de siste 30 årene. En egen analyse viser at det er en sterk kopling mellom vekslingen i årstidstemperatur og vegetasjonsutviklingen i nordområdene. Da denne temperaturøkningen har vært størst om vinteren så har forskjellen mellom den årlige maksimums- og minimumstemperatur blitt redusert siden 1982. Med andre ord har forskjellen mellom de ulike årstider blitt redusert i nordområdene. Dette er et fenomen som er analogt med en dreining av klimaet i sørlig retning, forteller Tømmervik.

Om forskningen

Forskerne har kritisk evaluert forholdet mellom trender i den sesongmessige variasjonen i temperaturen og vekstsesongenes forløp gjennom 30 år ved hjelp av satellitter, klimadata og bakkedata. Her ble også satellittbaserte mikrobølgesensorer som kartlegger tele, is og snø tatt i bruk for å bestemme vekstsesongens start og slutt.

Store variasjoner

• Den observerte reduksjonen i sesongvariabiliteten (i form av lengre vekstsesong og kortere vinter) er beregnet til mellom 4 – 7 breddegraders skift/dreining sørover for de arktiske områdene (alle områder nord for 65 grader nord) og mellom 5 til 6 breddegraders skift sørover for de boreale områdene (alle områder nord for 45 grader nord).
• Omlag 88 % av det arktiske området og 81 % av det boreale området viste en økning i lengden av vekstsesongen på mer enn 3 dager for hvert 10 år (9 dager i perioden 1982-2011). Variasjonen er imidlertid stor og enkelte områder viste en reduksjon i vekstsesongen på mer en 10 dager mens andre områder viste en økning i vekstsesongen på opp til 36 dager i perioden 1982-2011. Med andre ord så har man ved hjelp av satellittbilder observert at intensiteten i plantevekst og varigheten av vekstsesongen har forflyttet seg nordover fra 40 til 70 mil siden 1980.
• Analyser av totalt 17 ferske klimamodeller indikerer opp til 20 breddegraders dreining mot sør i løpet av dette århundret hvis oppvarmingen fortsetter å øke. Det betyr at variasjonen/kontrasten mellom årstidene viskes ut og at vi får et klima i 2100 likt det klimaet man har i Mellom-Europa og Frankrike i dag.
• Andelen av den arktiske vegetasjonen som viser økning i plantevekst varierte mellom 32 og 39 % avhengig av hvilken statistisk modell som ble brukt.
• Andelen som viste nedgang i produksjon (bruning) var mindre enn 4 %. Samlet utgjør dette en 10 % økt plantevekst de siste 30 årene. I den boreale regionen var den samlete plantevekst beregnet til 7,5 % over de siste 30 år.

Hovedresultat

• Et hovedresultat fra undersøkelsen viser at planteveksten akselerer og vekstsesongen øker i lengde i det arktiske området - mens man i de boreale skogsområdene observerer en redusert akselerasjon i planteveksten som er i strid med økte temperaturer i det samme området. Kanskje varsler dette en frakopling av oppvarmingen om sommeren og vegetasjonens produktivitet i de nordlige skogsområdene (borealt område) ettersom den forsterkete drivhuseffekten i form av tining av permafrost, sommertørke, skogbranner og insektangrep øker.
• Hvordan dette eventuelt vil slå ut på vekstsesongen og planteveksten i framtiden er for tidlig å si noe om. Det er midlertid forskjell på kontinentene og her viser det seg at produksjonen i skogene i Sibir øker mer enn i Canada og USA. I Skandinavia har det også vært økt vekst i planteproduksjon og forlenget vekstsesong, men en ser også her at økningen har bremset noe opp de siste årene sammenlignet med 1980-90-tallet. Økningen i vekstsesongen er større i sør enn i nord og i så måte skiller Skandinavia seg noe ut fra Alaska, Canada og deler av Sibir.

–Effektene av økt temperatur og forlenget vekstsesong i nordområdene påvirker veksten av viktige beiteplanter for dyr og fugler, fører til økt forbuskning (krattvekst) av tundra- og fjellområder samt endringer i trekkmønstre for fugler og pattedyr. Endringene har også ført til vansker for urbefolkninger som driver jakt, fangst og reindrift. Men også økt frekvens av skogbranner og andre hendelser som insekt- og soppangrep på skogen influerer levevilkårene for alle som lever i de nordlige og arktiske områder, sier Tømmervik.

Kilde:
Xu, L., Myneni, R.B., Chapin III, F.S., Callaghan, T.V., Pinzon, J.E., Tucker, C.J., Zhu, Z., Bi, J., Ciais, P., Tømmervik, H., Euskirchen, E.S., Forbes,B.S., Piao, S.L., Anderson, B.T., Ganguly, S., Nemani, R.R., Goetz, S.J., Beck, P.S.A., Bunn, A.G., Cao, C., Stroeve, J.C. 2013. Temperature and Vegetation Seasonality Diminishment over Northern Lands. Nature Climate Change, PUBLISHED ONLINE: 10 MARCH 2013 | DOI: 10.1038/NCLIMATE1836

Artikkelen kan lastes ned fra: http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate1836.html

For grafikk, bilder og annen informasjon besøk: http://cliveg.bu.edu/greeningearth/ssnltydim/ssnlty-dim.html

For informasjon om tidsskriftet Nature Climate Change, besøk: http://www.nature.com/nclimate/index.html

Kontaktinformasjon for forfatterne:

• Hans Tømmervik: hans.tommervik@nina.no, Tel:  +47-777 50414  Cell:  +47-99160885
• Ranga Myneni: ranga.myneni@gmail.com, rmyneni@bu.edu, Cell:  +1-617-470-7065
• Terry Callaghan: terry_callaghan@btinternet.com, Tel:  +44(0)1457763003  Cell:  +44(0)7770542123
• Philippe Ciais: philippe.ciais@lsce.ipsl.fr, Tel:  +33-1-69-08-95-06  Cell:  +33-6-84-81-98-92
• Compton Tucker: compton.j.tucker@nasa.gov, Tel:  +1-301-614-6644  Cell:  +1-202-664-3341  Liang Xu: xuliang@bu.edu, Cell:  +1-617-510-6583

Ekspertkommentarer:

• Dr. Gavin Schmidt, gavin.a.schmidt@nasa.gov, Tel:  +1-212-678-5627  Cell: 212 749 0006
• Prof. Uma S. Bhatt, usbhatt@alaska.edu,  +1-907-474-2662 ,  +34-685-897-961
• Prof. Ian Colin Prentice, Macquaire University, colin.prentice@mq.edu.au (Call UK Home Tel:  +44-1392-851329 )

• 8 April 2013
• Author: Camilla Næss
• Number of views: 3516