En fjerdedel av Norges befolkning kan få en stor nasjonalpark som nabo, og få orkesterplass til et enormt restaureringsprosjekt, dersom deler av Østmarka blir nasjonalpark.
I det aktuelle nasjonalparkområdet har forskerne funnet små lommer med arter knyttet til gammel naturskog, som etter hvert vil kunne spre seg når det blir mer gammel skog. Her er forsker Egil Bendiksen, som har kartlagt naturverdiene i området. Foto. Rannveig M. Jacobsen.
Norge kan bli et av få land som kan skilte med en stor nasjonalpark rett utenfor hovedstaden hvis planene om å gjøre deler av Østmarka til nasjonalpark blir realiserte.
Oslo kommune og Nordre Follo kommune har tilbudt store skogområder for framtidig vern. Det kan bli et viktig bidrag til skogvern, da slike sammenhengende skogområder er mangelvare i norske verneområder. Dersom hele området blir nasjonalpark, vil det bli det tredje største verneområdet i Sørøst-Norge.
En ny vurdering viser at mye ligger til rette for at naturen i området kan restaureres og bli et viktig leveområde for truede arter.
– Vi har funnet små lommer med arter knyttet til gammel naturskog, og når det etter hvert blir eldre skog rundt omkring, kan disse spre seg, forklarer Rannveig M. Jacobsen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Hun har vært prosjektleder i arbeidet med å vurdere om naturverdiene i området oppfyller naturmangfoldlovens krav til nasjonalpark, på oppdrag fra statsforvalteren i Oslo og Viken.
Området hvor forskerne har vurdert naturverdiene.
Veien fra hogstflater til gammelskog
I gamle, urørte skoger står små ungtrær og gamle kjemper side om side. Gamle trær vil etter hvert dø, og bli hjem for mange sjeldne arter som lever i død ved. Når de gamle trærne faller ned, skaper de åpninger i den tette skogen, hvor lyset kan trenge helt ned til skogbunnen. Det gir grobunn for plantearter som krever lys for å trives. Er du så heldig å få oppleve en slik naturskog, vil du se at skogen er langt mer variert enn de skogene som dominerer det meste av landet.
Det har tidligere vært flatehogst i store deler av områdene som vurderes som nasjonalpark, og deler av skogen er ensartet gran- og furuskog med jevngamle trær, plantet i snorrette rekker.
Heldigvis vil ikke en eventuell restaureringsprosess starte fra bunnen.
– Oslo kommune, som eier mesteparten av skogen, har tynnet skogen i mange år, og bevisst jobbet for å bygge opp et variert skogbilde. Det gir et godt grunnlag for å restaurere området, forteller NINA-forsker Egil Bendiksen, som har gjort naturkartleggingen i prosjektet.
Restaurering av myr er også satt i gang uavhengig av nasjonalparkprosessen. På myrene Olavsmyr, Erikvannsmåsan, søndre og nordre Fjøsmåsan, Kjerringmyr og Ødegårdsmåsan er grøftene som drenerte myrene allerede fylt igjen.
– Vi kommer ikke til å se at det blir urskog i vår levetid, men i framtida kan dette bli en gammel naturskog, sier Bendiksen, som understreker at mye kan skje på få tiår.
Det aktuelle området ligger inntil Østmarka naturreservat, som er et stort verneområde med mange truede arter. Disse vil kunne få et større område å spre seg til, etter hvert som skogen gradvis blir mer mangfoldig.
Østmarka rommer dessuten både ulv og gaupe, og til tross nærheten til tett befolkede områder har det vært relativt lite konflikt rundt de store rovdyrene.
Kontrollerte skogbranner i verktøykassa
Skogbranner som med ujevne mellomrom raser gjennom en skog, bidrar til å skape viktig variasjon. Vi slukker slike naturlige branner for å hindre at de sprer seg ukontrollert. Med det mister vi en del av den naturlige dynamikken i skogen.
I Sverige har de i en årrekke drevet med noe de kaller naturvernsbrenning for å legge til rette for sjeldne arter som er knyttet til brent skog. De lager da kontrollerte branner for å skape en slik dynamikk.
– Slike branner bidrar til å skape balanse mellom dominerende treslag. Grana vil brenne opp, mens eldre furutre vil klare seg fordi barken på furua er mer brannsikker, forklarer Bendiksen.
Dette får ringvirkninger for flere arter. De første årene etter en slik brann vil skogen få innslag av løvtre, og det vil skapes små bjørkelunder som er viktig for mange fuglearter.
– Hvitryggspett er for eksempel en slik art som har blitt nærmest borte fra Sørøstlandet, men som tidligere var vidt utbredt, forteller Bendiksen.
Slik naturvernsbrenning er et av tiltakene som kan bidra til skjøtsel og restaurering av skogen i området, og som NINA vurderer som særlig aktuelt dersom det skal bli nasjonalpark.
– Ut fra et naturfaglig perspektiv anbefaler vi det. Området har mange rygger og fuktige søkk, som gjør at det er relativt lett å kontrollere slike branner når det gjøres til rett tidspunkt, sier Bendiksen.
Flere hundre tusen mennesker kan få se naturrestaurering fra orkesterplass
Groruddalen og Østensjø er ett av de tettest befolkede områdene i Norge, og grenser til området som nå vurderes som nasjonalpark. En slik nasjonalpark vil kunne bli et viktig friluftsområde.
Over tid vil områder med tett, ensartet skog bli forvandlet til variert skog med lysninger der gamle trær har falt ned, med store åpne myrer innimellom, hvor en kan sette seg ned og skue utover landskapet. Da vil skogen trolig få økt verdi, ikke bare for sjeldne arter, men også for de flere hundre tusen tobeinte naboene.
– Vi forventer ikke at det blir noen store restriksjoner på friluftsliv i en eventuell nasjonalpark. Det står til og med i naturmangfoldloven at man som en hovedregel ikke skal begrense ferdsel til fots i nasjonalparker, sier NINA-forsker Rannveig Margrete Jacobsen.
Med litt restaureringshjelp vil nasjonalparkområdet med tiden bli mer variert, til glede for flere hundre tusen mennesker som bor i umiddelbar nærhet. Foto: Rannveig M. Jacobsen.
Området ligger dessuten praktisk talt rett utenfor døra til flere institusjoner for forskning og undervisning, som Universitetet i Oslo, men også videregående- og grunnskoler. Det kan dermed bli et drømmeområde for forskning og undervisning på alle nivå, og både studenter og lokalbefolkningen kan følge med på et enormt naturrestaureringsprosjekt i nærmiljøet sitt.
– Her kan det legges opp til at det virkelig blir biologi for folket, som kan bli vitne til praktisk naturrestaurering fra orkesterplass, sier Bendiksen.
Torsdag 18. februar vil Rannveig M. Jacobsen og Egil Bendiksen presentere rapporten i et åpent foredrag som vil foregå som et webinar: Presentasjon av rapport om naturverdier i Østmarka
Les rapporten: Naturverdier i Østmarka
Kontakt: Rannveig M. Jacobsen og Egil Bendiksen