Livet i isolasjon fra sin sjøvandrende laksefamilie har gjort den såkalte "namsblanken" helt unik. Og nå har forskerne også funnet genetiske forskjeller hos småblank i ulike deler av den 85 km lange elvestrekningen hvor de lever (fra Fiskumfoss og opp til Børgefjell).
– Det betyr at det faktisk er det er flere bestander av småblank Øvre Namsen enn tidligere kjent, sier NINA-forsker og prosjektleder Line Elisabeth Sundt-Hansen.
Siden 2014 har forskerne brukt ulike metoder og teknologi for å avdekke ny kunnskap om småblanken i Øvre Namsen. I en oppsummerende rapport fra arbeidet foreslår de nå flere tiltak for å bedre eller «ikke forverre» forholdene for en presset bestand av småblank.
–Ved hjelp av radiomerking og telemetri (akustiske signaler under vann) har vi undersøkt hvordan den beveger seg i vassdraget, vi har kartlagt forekomst ved hjelp av elektrisk fiske og drivtelling, og vi har fått mye ny kunnskap gjennom genetiske analyser, sier Sundt-Hansen.
Forskerne oppdaget blant annet at denne laksen oftest holder seg innenfor et nokså lite område og beveger seg mye mindre enn det som er kjent hos andre «innestengte» laksestammer.
–Det overrasket oss. Vi trodde den beveget seg mer i forbindelse med gyteaktivitet, men noen av fiskene holdt seg til og med innenfor et område på bare et par kvadratmeter, sier Sundt-Hansen.
Bjørnstadhølen: Småblanken lever i øverste del av Namsenvassdraget,i en strekning på 85 km fra Fiskumfoss og opp til Børgefjell.
Genetiske undersøkelser viser flere delbestander i elva
Denne spesielle laksen er ikke definert som en egen art, men hører til under arten atlantisk laks. Men da landjorda steg etter siste istid ble småblanken stengt inne i elva og har utviklet seg uavhengig av sine artsfrender i nesten ti tusen år. Så det er i dag store forskjeller på de to fiskene.
– Den er for eksempel mye mindre enn atlantisk laks og den smoltifiserer ikke. Altså, den tilpasser seg ikke til sjøvann slik som anadrom ungfisk gjør, sier Sundt-Hansen.
Forskerne har jobbet seg systematisk nedover elva fra øverst i vassdraget og nedover mot den nedre utbredelsesgrensen for småblank.
Det var ved hjelp av nye genetiske verktøy og metoder at forskerne oppdaget at småblanken ikke bare er genetisk ulik anadrom laks, men at det også er genetisk ulike bestander innad i elva.
–Det betyr at hvert enkelt av leveområdene for disse delbestandene er viktige å ivareta for å sikre at småblanken ikke forsvinner, sier Sten Karlsson, forsker og ekspert på genetikk i NINA.
Laksetrapp skaper problemer for småblanken
I den nederste delen av elva ble det på 1970-tallet bygget ei laksetrapp, som gir villaks tilgang til 10 kilometer av småblankens leveområde. Forskerne har også observert at denne nederste bestanden av småblank er svært liten og nesten er helt utkonkurrert av den sjøvandrende laksen som har vandret opp laksetrappa nederst.
De genetiske analysene viser at det har skjedd en økende grad av hybridisering mellom småblank og anadrom laks i dette området, sier Karlsson. Anadrom laks vil vandre ut til havet når de når smoltstadiet og analysene tyder på at også hybrider mellom anadrom laks og småblank vill gjøre dette, mens småblank blir igjen i elva.
Analysene viser at det i dag kun finnes en meget liten andel fisk med rent småblankopphav i den delen av elva de nå deler med anadrom laks.
Forskerne mener derfor at småblankbestanden i dette området er trua. Forholdene for småblanken kan imidlertid bli bedre også i den nederste strekningen dersom man stenger laksetrappa og hindrer anadrom laks å vandre opp i småblankområdet.
FAKTA OG NYTT FRA UNDERSØKELSEN
Småblank er en liten laksefisk som kun lever i Øvre Namsen i Trøndelag
Den er den eneste laksen i Europa som lever hele livet sitt i elva
Vanlig størrelse for voksne er 15-20cm. Det største individet som ble fanget i våre undersøkelser var 29,2 cm, mens rekorden er 29,5 cm (Berg 1956)
Gjennomsnittlig alder ved kjønnsmodning er ca.3.4 år for hanner og 3.9 år for hunner
De største tetthetene i hovedelva ble funnet ved Mellingselva, Bjørnstad, Frøyningselva, Brekkvasselv og Trongfossen.
I hovedelva er det til dels svært tynne bestander av småblank oppstrøms samløpet med Mellingselva, i terskelbassengene ved Namsskogan sentrum, Kjelmyrfossen og Bjørhusdal, samt i de oppdemte områdene oppstrøms kraftverksdammene i Åsmulfossen og Aunfossen.
Det var også svært liten forekomst av småblank i de undersøkte delene av Tunnsjøelva.
Oppdelingen av de ulike under-bestandene henger i stor grad sammen med fysiske barrierer for vandring. Det er størst genetisk forskjell mellom de nedre og øvre bestandene.
Undersøkelsene er utført i samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU institutt for biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Rådgivende Biologer AS på oppdrag for NTE Energi AS. Bakgrunnen for oppdraget er at Miljødirektoratet i 2013 utferdiget et pålegg om reguleringsundersøkelser med hovedfokus på småblank
Les hele rapporten: Fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2014-2019
Kontakt:
Line Elisabeth Sundt-Hansen, prosjektleder
Sten Karlsson, genetiker
Tidligere saker om småblank/namsblank: