Insektforskerne Arnstein Staverløkk, Jan-Ove Gjershaug og Frode Ødegaard har samlet alle Norges 65 små og store maurarter i boka Maur i Norge. Foto: Juliet Landrø
— Jeg slapp alt og sprang ned trappene på NINA-huset, sier Staverløkk.
Da han åpner døra til det lyse laboratoriet ser han Ødegaard sitte med blikket fokusert inn i et mikroskop.
— Han sa ingen ting, men han hadde et glis klistra i fjeset, og da jeg så ned på mauren så jeg med en gang at det var en ganske hårete eitermaur han hadde foran seg, sier Staverløkk.
Det er like før den nye norske maurboka skal i trykken, men forskerne tråkker på bremsa.
— Jeg hadde lovet medforfatterne at jeg skulle finne den siste biten i puslespillet, sier Ødegaard.
Kollegene Jan Ove Gjershaug og Arnstein Staverløkk trodde egentlig ikke han kom til å greie det.
— Vi visste at den fantes andre steder i Nord-Europa og Sverige, men den hadde aldri blitt sett i Norge og er veldig vanskelig å finne. Men Frode har en veldig teft for å finne nye arter, han både forbereder seg godt og vet hva han skal kikke etter, sier Gjershaug.
I fjor sommer fant Frode Ødegaard ti nye arter, og innrømmer at han til og med har trent opp hunden til å lete etter maur.
— De fleste maurene bor jo ikke i tuer, de kan være over alt, sier Ødegaard.
Humlas mer interessante nabo
Forrige gang de ga ut bok – Humler i Norge -, ble de tre forskerne overrasket over at interessen for boka ble så stor.
— Mauren er jo minst like interessant, og en av naturens mest avanserte insekter, sier Gjershaug.
De tror likevel ikke mauren har like stort potensial for å bli elsket av folket.
— Den er jo ikke like lodden og nusselig å se til som humla, og de fleste sakene om maur i media handler om noe negativt, som at den har gjort skade eller bare er irriterende, sier han
Det er urettferdig mener forskerne.
— Den har stor nytteverdi for oss mennesker. Den er en viktig frøspreder, den tar seg av skadedyr og den er (nesten?) like viktig for å bearbeide jorda som meitemarken, sier Ødegaard.
Dessuten har den mange flere egenskaper som ligner på mennesker.
— De er sosiale, og snakker sammen ved hjelp av feromoner. De har organiserte samfunn med ulike yrkesgrupper, som sykepleiere, barnevakter, bønder og soldater, og i toppen av hierarkiet sitter den diktatoriske dronninga og kommanderer hele gjengen, sier Ødegaard.
Skogjordmaur (Lasius platythorax) som samler honningdugg fra en bladluskoloni på eik. Foto: Arnstein Staverløkk
Maur er naturen i et nøtteskall
Kunnskapen om insekter er fortsatt under oppbygging, og det blir stadig funnet nye arter. Bare av maur finnes det over 13 000 kjente arter på verdensbasis, og forskerne tror at det sannsynligvis eksisterer 20 000 maurarter. Det er dobbelt så mange som for eksempel fuglearter, og det fins faktisk så mange maur at de totalt veier mer enn alle mennesker i verden.
— Det er ny kunnskapsoppbygging slik det var for hundre år siden hos andre dyregrupper, så det er spennende å leve som insektforsker i dag, sier Ødegaard.
Bare de siste tiåra har vi funnet 15 nye maurarter i Norge, og NINA-forskerne har bidratt til dette.
— Maur er hele biologien i et nøtteskall. Ved å studere maur kan man få ny kunnskap om evolusjon, genetikk, adferds-biologi og full pakke egentlig, sier Ødegaard.
Akkurat nå mener forskerne til og med at de ser dannelsen av en ny maurart.
— I bolene til hageeitermaur er det noen parasittiske mikroeksemplarer, som kalles dvergeitermaur, de skiller seg genetisk fra normale hageeitermaur.
Den er ikke helt der at forskerne kan klassifisere dem som en egen art enda, men om noen hundre eller tusen år har de sannsynligvis utviklet seg til to ulike arter.
— Så det er evolusjon som foregår foran øynene våre, sier Ødegaard.
I den nye boka har forskerne beskrevet de 65 artene av norske maur, og 44 fremmede arter som også er funnet her til lands. De har også tatt med et kapittel med mer kuriøse arter, som selvmordsbombermauren og bladskjærermauren som er ekspert på soppdyrking.
— Norge er et lite utkantstrøk når det gjelder maur med bare 65 arter. Det er i de tropiske skogene at maur virkelig har sin fortee og der utgjør de en utrolig viktig funksjon, men det har de også i Norge.
Den etterlengtede Trolleitermauren
De tre forfatterne hadde altså samlet 64 kjente maurarter i Norge, og var klare til å trykke dem mellom to permer, da hele tidskjemaet røyk på grunn av den «alvorlige hendelsen» på laboratoriet i fjor høst.
— Jeg jobbet jo desperat de siste dagene før førsteversjonen av boka var ferdig. Jeg gikk gjennom en masse prøver, og det ble mindre og mindre sannsynlig at jeg skulle finne den, men den siste dagen fant jeg fem eksemplarer av en dronning, så det var jo helt utrolig, sier Ødegaard.
Jan Over Gjershaug var i et møte da han fikk den samme meldinga, og da han endelig kom seg ned til de to kollegene på laboratoriet ble de enige om at dette måtte være den sjeldne arten de hadde lett etter.
— Den timingen er jo helt utrolig. Jeg trodde egentlig det var en spøk, for det var jo nesten for godt til å være sant, sier han.
De tre forskerne fikk dermed gi den siste kjente maurarten i Norge navn, og siden den ble funnet i en prøve fra langt inne i den dype furuskogen på Østlandet gikk de for «Trolleitermaur» (Myrmica vandeli).
— Det passer godt, for den er en parasittart som er ganske trollete mot den arten den lever med, den vanskelig å oppdage, og så passer det med området hvor den ble funnet, sier Ødegaard.
Dronning av Trolleitermaur (Myrmica vandeli) funnet i Norge. Foto: Arnstein Staverløkk
— En kioskvelter
Det er første gang alle de 65 maurartene som er funnet i Norge er beskrevet i en bok, og Arnstein Staverløkk har i tillegg sørget for at alle dronningene er fotografert.
— Bilder er helt vesentlig. Når du skal beskrive en art med detaljert nøyaktighet, så gir det mye mer mening å det å kunne forklare det ved hjelp av bilder, sier han.
Han har brukt timevis over lupa for å dandere tynne maurbein og skjøre vinger med nåler og pinsett for å vise dronningene fra sin beste side. Etter å ha knipsa tusenvis av bilder har han sikret at absolutt alle detaljer kommer frem.
— Det blir noe helt annet enn de gamle tegningene som er brukt før.
Til sammen satt de med så mye ny kunnskap at denne boka bare måtte skrives, og forfatterne håper den kan bidra til at mauren får en liten oppsving i status.
— Maur har en biologi som er fantastisk spennende, så hvis folk først begynner å lese i denne boka så skal du ikke se bort for at dette også kan bli en kioskvelter, sier Gjershaug.
Maur i Norge lanseres 20.juni klokka 11. Prisen er NOK 450,- og kan bestilles allerede nå.