Tekst: Atle Abelsen

Dette er hovedinntrykket etter den store, internasjonale konferansen CWW2011 (Conference on Wind energy and Wildlife impacts) som markerte avslutningen på CEDRENs prosjekt BirdWind.

Konferansen gikk av stabelen i Trondheim 2.–5. mai, og samlet så å si alt av toppforskere på feltet for aller første gang.
– Dette var en svært etterlengtet og inspirerende anledning til å samle alle spesialistene innen dette feltet på ett brett, sier den amerikanske forskeren Shawn Smallwood, av mange regnet som den aller fremste forskeren innen vindkraftens påvirkning på dyreliv.

Globalt engasjement
Seniorforsker Kjetil Bevanger ved Norsk institutt for naturforskning, som også ledet BirdWind-prosjektet, er enig:
– Oppslutningen viser at dette er forskning med et bredt, globalt engasjement. Jeg skulle bare ønsket at også folk i forvaltning og industri var mer engasjerte. Det som kom fram og ble diskutert på konferansen er egentlig av svært stor interesse for dem.

Skjønner prioriteringen
Statkraft var en av de få industribedriftene som var representert, med miljørådgiver Bjørn Iuell. Naturlig nok, siden deres vindkraftverk på Smøla er hovedobjektet i BirdWind-prosjektet, som ble gjenstand for en omfattende presentasjon under konferansen.

Bjørn Iuell, Statkraft, gav engasjerte innlegg under CWW2011. Her under den avsluttende paneldebatten. Foto Atle Abelsen

– Jeg savnet også flere kolleger fra industrien. Men da jeg studerte programmet, skjønner jeg hvorfor så få prioriterte en deltakelse. Men til tross for at temaene var svært forskningsrelaterte, var det likevel mye nyttig kunnskap og informasjon som ble formidlet som også industri og forvaltning trenger. Spesielt interessant var det å se hvor langt man har kommet i bruken av radar for å registrere fugletrekk, sier han.
Han anbefaler derfor så vel utbyggere som konsesjonsgivere å studere dokumentasjonen etter konferansen nøye for å oppdatere seg på den aller siste kunnskapen om hvordan man bør håndtere forholdet mellom vindkraftutbyggernes behov og hensynet til dyrelivet.
– Selv om problemstillingene kan være globale, må løsningene være lokale. Dette ble godt dokumentert på konferansen. Det er for eksempel stor forskjell på om fuglelivet man studerer er passerende trekkfugl, eller om fuglene hekker i nærheten. Det virket som det var stor enighet om at man uansett bør basere løsningene på grundige forundersøkelser. Gode forundersøkelser kan bidra til at man kan unngå de store konfliktene i utgangspunktet, det er alltid gunstigere enn å flikke på ting i ettertid, understreker Iuell.
Iuell trekker også fram den nettverksbyggende effekten av konferansen. – Det er svært verdifullt å få treffe personlig hele den fremste internasjonale ekspertisen innen disse feltene på ett brett. Vi fikk knyttet flere kontakter, og skal diskutere mulige samarbeid om konkrete forskningsprosjekter.

Oppdatert kunnskap
Selv om departementene og norske kommuner var fraværende, var Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat til stede med flere folk. Selv om konferansen hadde et tungt faglig og vitenskapelig preg, mener seniorrådgiver Nils Henrik Johnson i NVE at han fikk god uttelling for deltakelsen.
– Vindkraft og fugl er et svært viktig tema for oss. Det er viktig å få oppdatert vår kunnskap om de siste forskningsresultatene på området, nå som vi står foran nye store utbygginger. Konferansen ga oss dessuten en mulighet for å bygge ut og forsterke vårt faglige nettverk, sier han.
Temaer som berører forvaltningen mer direkte mener han ivaretas godt av andre begivenheter.
– NVE og Enova tar dette opp på bred front på sin store vindkraftkonferanse i begynnelsen av juni, og vindkraftforeningen Norwea har det som fast tema ved sin årlige konferanse. Men det kunne vært hensiktsmessig å ta opp forvaltningsmessige tema også på en forskerkonferanse for å trekke litt større linjer, sier Johnson.

Nye konferanser
Vindkraftindustrien er blant de kraftutbyggerne som vokser sterkest i så vel Europa og USA som i Asia. Ikke bare til lands, men også til havs. Det fører til et økende behov for å generere kunnskap om hvordan disse installasjonene påvirker miljø og dyreliv.
Kjetil Bevanger forteller at det nå pågår diskusjoner om hvordan suksessen fra Trondheim kan følges opp videre.

Konferansesjef Kjetil Bevanger tror konferansen vil bli videreført i et tilsvarende arrangement i utlandet om noen år. Foto Atle Abelsen

– Engasjementet i både de formelle og de uformelle foraene røper et stort behov for å videreføre denne møteplassen. Nå diskuterer medlemmene i den faglige programkomiteen og andre engasjerte personer når og hvor den neste konferansen skal finne sted. Blant annet er våre britiske og tyske kolleger ivrige etter å stå for den neste begivenheten, men det skjer neppe før om tre–fire år.

Flaggermus
Den amerikanske forskeren og flaggermuseksperten Ed Arnett er også ivrig etter å gjenta suksessen fra Trondheim.
– Vi forskere graver oss for ofte dypt ned i vårt eget, snevre område. Slike konferanser bidrar til at vi kan heve blikket og relatere vårt arbeid og våre funn til beslektede områder. Det er svært nyttig for meg å diskutere hva som skjer innen forskning på andre dyrearter, og har nettopp bidratt til at for eksempel svenskene har fått øynene opp for hva vindkraftverk kan bety for bestanden av flaggermus, sier han.
Bevanger forteller at flaggermus også har vært på agendaen i Norge, men foreløpig har man registrert liten påvirkning.
– Vi har funnet ei død flaggermus på Smøla, men er usikker på om den er drept av en turbin eller av naturlige årsaker. Flaggermus er heller ikke noe stort tema i de områdene der vindturbiner er etablert i Norge, ennå, sier han.

Befaring på Smøla

Dagen etter konferansen ble nesten halvparten av de nærmere 290 deltagerne med på ekskursjon i Smøla vindpark. Foto: Torgeir Nygård

Dagen etter konferansen fikk deltakerne anledning til å delta på en dags befaring til Smøla for å se på vindkraftverket og den store bestanden av havørn på stedet.

Tre fullastede busser med deltakere fikk også en gjennomgang av Statkrafts avanserte fugleradar Merlin fra amerikanske DeTect. Den står fremdeles og samler data fra bestanden av havørn og smølalirype rundt de 68 vindturbinene midt i Europas største hekkeområde for havørn.

– Siden vi startet i 2007, har BirdWind-prosjektet samlet det beste datasettet for fugl i forbindelse med vindkraft noe sted i verden, sier Bevanger.

– Det er dette gode arbeidet vi nå ønsker å videreføre i et nytt, BirdWind 2-prosjekt. Våre samarbeidspartnere er klare med finansiering, og nå er vi i ferd med å legge siste hånd på en ny søknad til Forskningsrådet. Om alt går etter planen, kan vi starte prosjektet våren 2012.
 

Kontaktperson i NINA: Kjetil Bevanger